Arkitektnytt

Hyggelige tall for boligbyggingen er nemlig ifølge bladet Byggeindustrien ikke nok for å dekke behovet i de store byene. «Derfor vil sjefen for Boligprodusentene ha mål for boligbygging som valgkamptema,» heter det.

 

En boliganalyse utarbeidet av Boligprodusentene og Prognosesenteret viser at igangsettingen av nye boliger i andre kvartal steg med 22,5 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Økningen var på hele 34 prosent etter første halvår.

 

På landsplan ligger boligbyggingen an til å nå 30 000 enheter i år, likevel forteller samme undersøkelse at behovet – på grunn av den høye befolkningstilveksten – er på nærmere 36 000 boliger hvert år de nærmeste ti årene.

 

Boligpolitikk på dagsorden

Utfordringen er størst i Oslo som har hatt et snitt i boligbyggingen på 2900 enheter de senere årene, mens her «må boligbyggingen mer enn dobles til 6500 boenheter», skriver Byggeindustrien.

 

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene, som har oppsøkt valgkampbodene langs Karl Johans gate i Oslo, sier til bygg.no:

 

– Her var det mye snakk om grønne lunger, støtte til småhusplanen og bevaring av markagrensen … Jeg sier ikke at grønn tankegang ikke er viktig. Men hvis boligpolitikk kommer på dagsorden, tvinges politikerne til å prioritere nybygging fremfor andre verdier.

 

Hovedstadens partiprogrammer

Arkitektnytt har tatt en rask titt på programmene for lokallagene i Oslo:

 

Høyre

Oslo Høyre vil blant annet «legge til rette for flere boliger rundt kollektiv- og trafikknutepunktene», og ønsker å arbeide for en utbygging med flere småhus og mer varierte boligtyper. 

Partiet vil satse på utvikling av «gode bo- og oppvekstområder i Groruddalen», rydde opp i dalbunnen og sørge for «flere boliger og mer liv i Kvadraturen».

 

Fremskrittspartiet

I Oslo Fremskrittpartis program heter det: «Folk vet selv best hva slags bolig som passer til deres behov og økonomi. Utbyggerne tilpasser seg dette. Offentlige reguleringer har i mange år hindret en naturlig utvikling på boligmarkedet.» Følgelig er innbyggerne i Oslo best tjent med at «tilbud og etterspørsel etter boliger skal få bestemme hva som skal bygges og når og hvor det skal bygges».

 

Arbeiderpartiet

Både Oslo Arbeiderparti, SV og Rødt har prioritert byutvikling og boligpolitikk i sin programmer. Alle de tre partiene legger til grunn den kraftige befolkningsveksten som forventes i Oslo de neste 20-30 årene. Oslo Arbeiderpartis program vier et helt kapittel til boligpolitikk og byutvikling. «Attraktive og varierte bomiljøer i alle deler av byen», framstår som partiets hovedmål. Partiet avviser at private aktører skal styre byutviklingen, og vil «gå inn og styre». Helt konkret foreslår de en drabantbyfornyelse i Oslo finansiert av et fond for utvikling og modernisering. Partiet vil at 10 prosent av all ny boligmasse benyttes til kommunale leiligheter, og at det skal bygges flere utleieboliger.

 

Rødt

Rødt tar til orde for en «kraftig utbygging» av rimelige utleieboliger i kommunal regi. For Rødt er boligutvikling alt for viktig til at de ønsker å «overlate den til markedskreftene». Rødt mener sosial boligpolitikk er et viktig virkemiddel mot fattigdom og segregering.

 

SV

SV vil ha et ikke-kommersielt leiemarked, flere kommunale boliger, mer variasjon i boligstørrelse og flere familieleiligheter i Oslo indre øst. SV er det eneste partiet som nevner boligkvalitet i programmet: «Fortetting av eksisterende boligområder må gjøres med høy kvalitet og god tilpasning til områdene rundt,» heter det. Partiet ønsker dessuten at kommunen skal drive systematisk kommunalt oppkjøp av tomter og dermed systematisk bygging av nye boliger.

 

Senterpartiet

Senterpartiet skriver i sitt Oslo-program at de ønsker «nye grep» i boligpolitikken for å «gi alle et trygt hjem uansett økonomi og sosial status.» De ønsker omregulering av ledige kontorbygg til boligbygging og vil at alle ledige arealer gjennomgås med tanke på «bustadføremål».

 

Miljøpartiet de grønne

Miljøpartiet de grønne ønsker å etablere et bykvartal som pilotprosjekt for sosialt mangfold, beboerdeltagelse og ressurseffektiv arkitektur. De vil dessuten opprette en boligstiftelse for å øke antall kommunale utleieboliger og sikre alle lik rett til å bo godt.

 

Venstre

Oslo Venstre påpeker at med «sterk befolkningsvekst må kvaliteten i bomiljøene sikres». Man må legge til rette for fortetting og nye lokale sentra i mange deler av byen, «uten å måtte bryte markagrensea eller bygge nye høyhus». Boliger med tilfredsstille gjeldende støykrav, og beboerne må sikres lett tilgang til stille uteområder. «Det må være et variert boligtilbud med gode nærmiljøer over hele byen».

 

KrF

Oslo KrF går blant annet inn for at det bygges flere boliger i indre by, og at Oslo skal ha «en restriktiv høyhusstrategi». Det må sikres at byen har nok grøntarealer, lekeplasser og åpne rom. Videre sier partiet at «boligregulering kan brukes til å få mer variert sammensetning av boliger, slik at ulike grupper vil bosette seg over hele byen». Partiet går også inn for strengere krav til lavt energibruk ved regulering av boliger samt at det lages en handlingsplan for universell utforming.

 

Boligpolitikk på valg

Alt tyder på at debatten vil gå friskt på møtet «Boligpolitikk på valg», arrangert av Oslo Arkitektforening og Byboligaksjonen i Caféteatret på Grønland 25. august. Der vil et panel sammensatt av Oslo-politikere og fagfolk uttale seg om hvordan byen skal bygge 80 000 boliger de neste 20 årene, i et bærekraftig bymiljø, og samtidig sikre god kvalitet i leiligheter og uterom.