Arkitektnytt

–Den ble litt høy, medgir Joar Nango.

Relasjonen mellom folk og stedet går gjerne på bekostning av formen. En kasse reist i finérplater og stenderverk, nesten tre meter strekker den i høyden, opp til mønet i et slakt fallende saltak med et pipeløp i svart stål. En boksamling som har vokst over tid, skal litt og litt utvides og formidles gjennom en reise i ulike områder. Til diplomoppgaven på NTNU produserte han tre fanziner om hva samisk- og urfolksarkitektur kan være. Når Nango nå bygger biblioteket Girjegumpi, beskriver han det som en romliggjøring av diskusjonene og ideene fra flere års praksis i skjæringsfeltet mellom kunst og arkitektur.

Bøker på gli

En enkel boks montert på meier, med vinduer i alle fire retninger, fraktes med snøskuter og utgjør det samene kaller gumpi. Referansen til den praktiske minicampingvogna som benyttes i reindrifta og isfiske er tydelig, men ellers skiller Girjegumpi seg fra den i både innhold og utforming. Girje betyr bøker på nordsamisk, og selv om den stadig voksende boksamlinga er sentral, er det nomadiske biblioteket mer enn bøker i en omreisende boks. 

Opphevet og montert på et knapt halvmeter høyt ståldrag, framstår Girjegumpi høyreist – den mangler den praktiske lettheten til en vanlig gumpi. Høy – og romslig, de fem kvadratmeterne gulvflate utvides så snart biblioteket åpnes; den ene langveggen vippes ned på et understell og danner et supplerende gulv, mens den ene kortveggen vippes ned til bakken og utgjør en rampe opp og inn i biblioteket. De to gjenstående veggene har innfelte glass, ikke for å kunne se ut etter reinen eller sjekke været, glasset har trykte bilder av hus i landskap som skjermer utsynet, men likevel slipper lyset inn. Sammen med vedovnen i hjørnet under den brede hylla høyt montert på veggen (en seng for de spenstige?), skaper de to gjenstående veggene en romlighet og en følelse av å være inne, selv om overgangen til uterommet knapt er merkbar. 

Åpnet på Festspillene i Harstad

«Verdens første Girjegumpi» ble påbegynt under Festspillene i Nord-Norge i fjor sommer. Joar Nango var invitert som kunstner og benyttet anledningen til å begynne konstruksjonen av biblioteket. Hvordan kan samisk byggetradisjon, levemåte og romforståelse innlemmes i utviklingen av samisk arkitektur? Parallelt med byggingen av det fysiske biblioteket under kulturfestivalen, inviterte Nango til et seminar med samtaler omkring ulike problemstillinger knyttet til samisk arkitektur. 

– Målet er å få i gang en diskusjon og refleksjon rundt våre moderne samiske identitetsbilder og hvordan disse rommes i samtidsarkitekturen, uttalte Nango i introduksjonen til seminaret som inviterte blant andre arkitekt Ole Henrik Einejord, Stein Halvorsen og Elin Haugdal til å dele erfaringer og refleksjoner omkring tema. 

Girjegumpi er for tung til å dras på meier, men ved hjelp av en henger skal biblioteket likevel fraktes videre til nye destinasjoner. Denne vinteren reiste Girjegumpi til Nord-Sverige, langt fra Harstad og fjorårets intense sommervarme. 

Diskursanalyse i 34 minus

Tørr snø dekker museumhagen til Ajtte, det samiske fjellmuseet i det lille tettstedet Jokkmokk i Nord-Sverige. Første uka fraktes Girjegumpi på lastebil av Nango og kollega Håvard Arnhoff, og blir plassert mellom museets gammer og stabbur. Det er ikke hvilken som helst uke. Det er tida på året for det tradisjonsrike Jokkmokkmarkedet, en sentral samisk møteplass, med titusener tilreisende og en lang historie: i 2005 markerte markedet 400-årsjubileum. 

Det er bitende kaldt. Det gnisser i boblebukser, folk vandrer innhyllet i lag med selskinn, ullkofter og dun – på markedets første dag kryper gradestokken ned til minus 34.

Nær sagt alle hus og bygninger er proppet av aktivitet og utstillinger, langs gatene står plastboder tett i tett med salg av alt fra eksklusiv duodje, samisk håndverk, til churros og plastleker, det er seminarer, kirkekonserter, øltelt og reinraid. Matos, køer og musikk danner et koselig kaos i Jokkmokk, men i museumshagen og Girjegumpi er tempo lavere og stemninga roligere. 

Klokka 11 hver dag gjennom markedsuka åpner biblioteket: Veggene vippes ned til gulv og rampe, et bål fyres opp og bokhyllene, laget av gamle sleder funnet på den lokale søppeldynga og plassert rundt og i gumpien, fylles med bøker. En stor hekla hengekøye fra Colombia spennes mellom trærne, myke reinskinn legges rundt bålet, her er ingenting til salgs, men alle inviteres til å lese, sitte eller samtale over kokekaffen på bålet. Noen blir stående på avstand og betrakte det hele med hodet på skakke, andre blar i bøker eller blir sittende en stund rundt bålet mellom de kulturelle programpostene. En freske blir til i taket; den samiske kunstneren Anders Sunna kommer tidvis innom gjennom markedet. 

Mens Girjegumpien fortsatt mangler kledning, males detaljerte arkitekturplaner i himlingen, Sametinget i Karasjok og samiske stabbur blir begge representert i det nomadiske biblioteket. 

I Girjegumpi kan du tolke Nils Aslak Valkeapääs dikt om viddene, studere inuittiske båtbyggeteknikker, dypdykke i konkurranseforslag til det svenske sametinget eller fra reinskinnsoveposen i hengekøya tråle deg gjennom diskursanalyser i dekoloniseringsmetodologi. «Byggeskikk», «nomadisk arkitektur», «Byggemanualer», «Arkitekturteori», «Kunst», «Nord-Norge» – bøkene står plassert i ulike kategorier som i seg selv utvider forståelsen av hva samisk arkitektur kan romme, «Aktivisme og motstandskamp», «Dekolonisering», «Filosofi og antropologi», «Poesi og skjønnlitteratur», «Kjønn, seksualitet og feminisme».

«Samisk improvisasjonskompetanse»

Under Jokkmokkmarkedet endres Girjegumpi litt for hver dag; et par nye bøker kommer til når en liten delegasjon fra et universitet donerer en artikkelsamling, og et arkitektkontor fra Tromsø skjenker sin nyutgitte bokpublikasjon. Nango og Arnhoff drar stadig nye ting ut av en stor varebil ved museumsområdet; en parabolantenne fra dynga gjør nytte som bålpanne, en svær gryte reinkjøtt settes på kok på vedovnen, en sovepose i reinskinn sydd av duojar Katarina Spiik Skum gjør sprengkulda utholdelig i hengekøya og før mørket kommer snikende i fire-tida monteres lyskasser i trærne som kaster grønne lys på sledebokhyllene. 

«Indigenuity» er navnet på et av prosjektene Joar Nango tidligere har gjennomført med designeren Silje Figenschou Thoresen. Gjennom fotografi har de i ulike områder på Nord-kalotten dokumentert selvlagde løsninger: palletrapper, kombikjøleskap brukt til røyking av kjøtt, boligisolasjon av gjenbrukt plastavfall fra oljeindustrien. Et fotoarkiv av designløsninger laget uten designere viser en «nytteestetikk» som Nango også kaller samisk improvisasjonskompetanse. Uten å konkludere med at disse funnene er unike, befester prosjektet like fullt et mangfold og utbredelse som vitner om en betegnende designtradisjon for samiske områder. 

Samtidig som Girjegumpi rommer litteratur om hva samisk arkitektur kan være, kan det nomadiske biblioteket også sies å selv inngå i den samiske designtradisjonen som «Indigenuity»-prosjektet formidler. At gumpien avvek fra de opprinnelige plantegningene og «ble litt høy», forklarer Nango med at de lokale håndverkerne han samarbeidet med i Harstad, fant det best sånn. Etter Jokkmokkmarkedets siste dag, fraktes biblioteket til nabobyen Gällivare, nå skal Girjegumpi få kledning før den skal videre til Karasjok. Til høsten skal prosjektet til Chicago-biennalen og nasjonalgalleriet i Ottawa. Før og etter det venter kjente og ukjente destinasjoner, mens det nomadiske biblioteket vokser seg til langs veiene.