Arkitektnytt

NFVs mandat er å «åpne festningene for allmennheten og skape levende festningsverk. De skal bringe festningene inn i en ny tid og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til attraktive arenaer for kultur, næringsliv og opplevelser. Samtidig skal de ivareta og utvikle festningsverkene, militære kulturminner samt arkeologiske kulturminner på forsvarets grunn.»

Dette skal nå gjøres med alle våre eldre festningsverk. Hvordan gjøre det på en god måte?

Nasjonalarv
I min diplomoppgave ved NTNU har jeg laget en plan for videre bruk av Fredriksten festning i Halden. Festningen ble påbegynt allerede i 1661. Den har blitt beleiret seks ganger uten å falle. Den navngis i nasjonalhymnen vår. Sveriges kong Karl 12 falt der. Den har hatt status som nasjonalt minnesmerke siden 1814.

Det er spesielt å jobbe med et nasjonalt minnesmerke; Fredriksten har egenskaper som skiller henne fra andre transformasjonsoppgaver. Anlegget er en del av nasjonalarven vår. Det nå så idylliske kulturlandskapet er gammel slagmark. Det har en ærerik og grusom historie. Mange  har dødd der. Hvordan balansere dette, med NFVs motto «Nytt liv på historisk grunn»?
Skal vi gjøre festningen til en museumsgjenstand? Eller ta den med oss inn i en ny tid?
Festningen har vært militært anlegg i 344 år. Jeg har laget en plan for de neste 300 år, som sivilt anlegg. Festningen innleder en pensjonisttilværelse. Etter 300 år med krig, vold, død, strev, sorg, mot og pine, kommer 300 år med renselse: fred, kjærlighet, liv, hvile, trygghet og glede.
Inspirasjon er hentet fra Carlo Scarpas Castel Vecchio, Storhamarlåven av Sverre Fehn, David Chipperfields Paseo del Ovalo, Rafael Moneos Merida­museum, samt flere prosjekter av henholdsvis Eduardo Souto de Mora og Elias Torres/José Antonio Martinez-Lapeña. De har lært meg mye om holdning til fortiden, magien som kan oppstå mellom gammel og ny arkitektur, tydelighet med finesse, og hvilke egenskaper ved det eksisterende anlegget en må adressere i nye tilføyelser: skala, romlige kvaliteter, soliditet, logikk og materialitet.

Hele festningsområdet – med tre forfort, slagmark og skanser – trygges ved at det settes krav til nivå på og grad av privatisering ved aktiviteter der. Fokuset legges på hovedfortet, et femkantet citadell. Det er dette som er selve indrefileten i festningsanlegget, og dets logiske sentrum. Det er viktig for oppfattelsen av festningsområdet at citadellet fortsetter å være nettopp det.

For å unngå at tilføyelser til Fredriksten ødelegger den styrken og helheten festningen uttrykker, har jeg søkt å løse alle citadellets behov gjennom én sterk idé: en ny struktur, som utnytter glemte smug, kroker og flater. Strukturen skaper nye rom og forbindelser, og fletter sammen festningen til én funksjonell og nydelig helhet. Den tilpasser det trange citadellet til moderne aktivitet, får det til å fungere. Strukturen rommer en ny motor inneholdende utescene med amfi i en kontreskarpe, og et serveringssted i hvelv fra 1777. Citadellets indre gate trygges som historisk tyngdepunkt ved å flette sammen flere eksisterende bygg til utstillingslokaler. Markante steder videreforedles.

Den nye strukturen snakker samme språk som festningen, gjennom slektskap i materialitet, romlige kvaliteter, skala, soliditet og logikk. Tegl, granitt, kalk og mose i det eksisterende kompletteres av lys grå betong og cortenstål i den nye strukturen. Balansegangen har vært å lage en struktur som ikke etterlikner fortiden, men som allikevel kan bli en selvfølgelig del av helheten i fremtiden. 

Nytt liv i en helhet
I en plan for de neste 300 år kan en ikke bygge Det Endelige Anlegget. Tanken er at strukturen kan få nye avleggere med tiden, slik kan en få dekket behov og benyttet muligheter som vi i dag ikke kan forutse.

Kan festningen tåle slike inngrep som denne planen representerer? Anlegget er bygget for krig, og for å bli skutt på. Det er ekstremt solid. Festningen har stått mellom dens soldater og døden, hensyn til funksjon har totalt overstyrt bevaring. Nettopp derfor fremstår den som helhetlig og ekte i dag. Denne kompromissløsheten er en viktig del av festningen, som må tas med videre.
Noen argumenterer med at en kan gjøre store inngrep kun i kulturlandskapet. Denne holdningen til festningen som 34 verneverdige enkeltbygg fordelt på et mindre interessant område, ser jeg som den største trusselen mot festningen i dag. Festningen må sees i helhet, der det viktigste trekket ved kulturlandskapet nettopp er at det er åpent, ryddet for vegetasjon og pepret med sikt- og skuddlinjer.

I det hele tatt mener jeg det er viktig at en i arbeidet med våre eldre festninger ser forbi de verneverdige enkeltelementene, så en ikke glemmer å bevare de grunnleggende kvalitetene. Hvis ikke, risikerer en at de holdes kunstig i live, fremfor at nytt liv skapes.

Stor takk til veileder, Fredrik Lund, professor ved NTNU, og biveileder, Ole Jørgen Bryn, førsteamanuensis ved NTNU.
 

Modellen viser artikkelforfatterens forslag til utvikling av Fredriksten festning.