Betalingsutsettelse og rentefritak
Betalingsutsettelse betyr at du får utsatt betalingen av halve eller hele terminbeløpet. Nedbetalingstiden blir dermed litt lengre: Du kan få betalingsutsettelse når du har behov for det – du behøver ikke oppgi noen spesiell grunn.
* Du har normalt rett til betalingsutsettelse for samme tidsrom som du har rett til rentefritak.
* Du kan søke om å få utsatt halve terminbeløpet i til sammen 6 år (24 ganger) eller hele terminbeløpet i til sammen 3 år (12 ganger) i løpet av tilbakebetalingstiden. Du kan kombinere halve og hele utsettelser, men summen av utsettelser uten rentefritak kan ikke bli mer en tolv hele terminer.
* Nedbetalingstiden kan uansett ikke utvides til mer enn 30 år, og lånet skal være tilbakebetalt innen du fyller 65 år.
* Ønsker du hele beløpet utsatt, kan du søke ved å gå inn på Lånekassens hjemmeside www.lanekassen.no og videre under Dine sider. Inne på «Dine sider» velger du menypunktet «Betalingsutsettelse/rentefritak» og fyller ut den elektroniske søknaden (ikke send e-post). Du kan også søke om utsettelse via Minside på norge.no.
* Du kan også skrive ut «Søknad om betalingsutsettelse og rentefritak» (I-blankett) og fylle ut og sende inn.
* Mulighet til halve og hele utsettelser gir deg større fleksibilitet. Du kan legge opp betalingen slik det passer din økonomi best, men bruk muligheten med fornuft, for rentene løper selv om du har fått utsatt betalingen.
Sletting av renter (rentefritak)
* Lånekassen kan slette renter på lånet ditt for en periode dersom du oppfyller visse vilkår.
* Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lånet:
* Du kan ha rett til rentefritak i mange forskjellige situasjoner dersom du har hatt lav inntekt, dvs. inntekt under inntektsgrensen for rentefritak.
* For å få rentefritak er det ikke tilstrekkelig at du har hatt lav inntekt. Du må også dokumentere arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn eller annen situasjon som gir rett til fritak. Har du rett til rentefritak, har du også rett til betalingsutsettelse.
Rentefritak er svært gunstig fordi Lånekassen sletter de rentene som har påløpt i den perioden du får fritak:
* Rentefritak medfører ikke at terminbeløpene blir lavere, men at nedbetalingstiden blir kortere.
* Får du fritak for en periode, men velger å betale i den samme perioden, vil du krympe nedbetalingstiden enda mer.
* Får du fritak og betalingsutsettelse samtidig, fryses i realiteten gjelden din i denne tiden. Nedbetalingstiden blir forskjøvet tilsvarende den perioden du får rentefritak, uten at du totalt sett må betale mer tilbake til lånekassen.
* Fra 2008 er en søknad i året nok. Søknad om rentefritak blir vurdert i forhold til årsinntekten din slik den fremkommer av likningen. Det holder dermed å søke en gang i året, helst straks året er slutt. Lånekassen kan først fatte endelig vedtak når likningen er klar.
* Rentefritak blir gitt på etterskudd med en frist på 3 år. Mottas søknaden i 2008 vil rentefritak for perioden før 1. januar 2005 være foreldet. Lånekassen kan gjøre unntak fra fristen dersom det er særlige forhold som gjør at fristen ikke kan bli holdt.