Arkitektnytt

OSLO URBAN WEEK: En større bransjeundersøkelse om bærekraft, materialvalg og arkitektur ble nylig offentliggjort av Nordic Architect Panel, et panel av nordiske arkitekter og rådgivere i Danmark, Norge, Sverige og Finland, som i samarbeid med fibersement-produsenten Cembrit står bak undersøkelsen.

Her kommer det blant annet frem at hele 56 prosent av de som svarer, mener arkitektene er de som bryr seg mest om bærekraftspørsmål i byggebransjen. Blant de norske respondentene er det 61 prosent som mener at arkitekten tenker mest på bærekraft. De andre kategoriene er utvikler (privat), utvikler (offentlig), ingeniør, planmyndighet og kontraktør.

Liker nordisk sammenligning

Vi møter Nicolai Riise, partner og konsernsjef i Mad arkitekter, i forkant av et arrangement på Oslo Urban Week om arkitektureksport, som også tematisk er relevant for rapporten. På oppfordring fra Arkitektbedriftene har han lest rapporten, og synes det er bra at slike undersøkelser gjennomføres.

– Det er også spennende at de har sammelignet landene. Vi blir oppfattet som nordisk arkitektur i en sekkebetegnelse. Da er det fascinerende å se at det også er ganske like meninger i alle de fire landene – med noen få unntak. Dette er bare positivt.

– Men hvor interessant er det med en undersøkelse som sier at arkitektene tror at arkitektene er de beste til å gjøre bransjen grønnere?

– Jeg tror det er bra. Det å «få fram kassa» og vise selvtillit er viktig. Mange ønsker å ta den posisjonen, men det er nå en gang sånn at det er vi som tegner byggene. Samtidig er det viktig å løfte de andre aktørene – utvikler, entreprenør, byggherre. Dette er aktører som er vant til å følge sine prosesser. Når vi leder an må vi være bevisste på at dette er en skolering for alle som er med. Vi opplever at de synes det er supergøy å være med på, men vi må huske å skryte av dem også.

– Èn aktør mangler

Han synes det samtidig er litt påfallende at arkitektene mener de selv har mest fokus på miljø i bransjen, og mener det er et mye mer sammensatt bilde enn det undersøkelsen får frem.

– Vi kommer ingen vei uten at vi har med oss kapitalen, det er kunden som må overbevises før vi kan velge bærekraftig. De som samtidig ikke er med som kategori i undersøkelsen, men som egentlig er de viktigste, er brukerne av bygget. I Mad ser vi at bedrifter eller andre brukere av bygget har stadig høyere krav til bærekraft. Da må eieren og utvikleren levere – og arkitektene!

– Så man har glemt en rolle i bransjen her?

– Ja, det er jo brukeren vi tegner og designer for. Og så merker jo jeg at arkitektene ofte er mer oppdatert enn de andre aktørene. Samtidig tror jeg at alle – arkitekter, ingeniører, rådgivere og bransjen som helhet – er flinke til å drive frem nye løsninger. Det som kan bli en hvilepute for innovasjon, er imidlertid alle sertifiseringsordningene. Men vi er allerede tippet over når det gjelder klimakrisen, så vi har ikke tid til å sertifisere oss mot en bærekraftig fremtid. Det er et stort bransjeproblem.

Overlevelsesestetikk

Undersøkelsen inneholder 20 spørsmål om ulike deler av bransjens møte med bærekraften. Ett av poengene er å undersøke hva som mest avgjør valg knyttet til materialbruk. Her skårer holdbarhet best, mens utseende kommer foran bærekraft.

Her mener Riise undersøkelsen også viser litt av problemet til bransjen.

– Dette viser bare at den generelle arkitektholdningen lever videre. Den er vi nødt til å dytte på, men samtidig tror jeg den kommer av seg selv. For hva er estetikk i dag? Er det å bruke all energi på å den perfekte fargekombinasjonen i NCS-fargeviften, og hvis det blir endringer går vi i kjelleren? Nei, vi må vekk fra dette og tenke en ny estetikk – en «nå handler det om å overleve»-estetikk.

Han forklarer at gjennom Mads satsing på ombruk, har estetikkens prioriteringer gradvis forandret seg. Hans drøm er at 25 prosent handler om estetikk, mens resten er bærekraft og funksjon.

– Vi får en helt annen palett å jobbe med, fordi materialene vi jobber med er dem du får tak i. Da blir toleranse for hva slags farge som passer til hva mindre viktig. Det gir vårt design og måte å tenke på en ny retning, som er superinteressant. Tiden hvor den store diskusjonen om 13 eller 9 millimeter fuge, er definitivt forbi. Det er ikke så viktig når vi vet at det viktigste er at folk ikke skal dø på denne planeten.

Dansk dominans

Til sist gir også undersøkelsen svar på hvilket nordisk land som preger nordisk arkitektur mest. Hele 70 prosent mener dette er Danmark, mens 19 prosent svarer Norge. Dette mener Riise handler mest om hvem som er best til å fortelle verden at de er gode på arkitektur. Debatten han skal delta på like etter intervjuet med Arkitektnytt handler nettopp om hvordan Norge kan bli bedre på arkitektureksporten.

– Her «hjemme på bjerget» har mange slått seg på brystet og fortalt at de har løsningene på klimaproblemet i byggebransjen. Men ingen forteller det til omverden. Det snakkes nærmest om dette bare innenfor Ring 2 i Oslo. Det er jo helt meningsløst.

– Så vi kan lære av danskene?

– Ja, danske arkitekter eksporterer 40 prosent av sine tjenester, vi eksporterer én prosent. Sånn kan det jo ikke være. Vi er jo en nasjon av vikinger og folk som har gått til Sydpolen og Nordpolen. Vi er jo vant til å reise ut, men nå er vi blitt mer trygghetssøkende. Vi er etter min mening litt late og blitt for vant til naturressursene våre, samtidig som vi klager over at danskene stikker sugerøret i markedet vårt. Jeg tenker det er bra at danskene er her i Norge, men vi må jammen meg få på plass det sugerøret ut igjen også.