Besøk Kvadraturen på nett
– Nettutstillingen om Kvadraturen er et resultat av nytenkning når det gjelder vår formidlingsvirksomhet, sier informasjonsansvarlig Ragnhild Sigurdsøn hos Byantikvaren i Oslo.
Hvis man klikker seg inn på www.kvadraturen.oslo.no kommer en viktig del av hovedstadens arkitektur- og byhistorie opp på skjermen. Det dreier seg om beretningen om bebyggelsen som fra 1624, etter at middelalderbyen Oslo brant, vokste fram i ly av festningen Akershus og gikk under navnet Christiania.
– Byantikvaren har tidligere gitt ut to slike kulturminneatlaser – et for Oslo og et for Groruddalen, og begge i papirversjoner, opplyser Sigurdsøn. – Denne gang ville vi fornye oss og satse på en digital presentasjonsform. Kvadraturen-atlaset vil også forligge som papirutgave på et senere tidspunkt, og blir blant annet å finne hos Turistinformasjonen.
Historie og framtid
Ragnhild Sigurdsøn understreker at nettutstillingen ikke bare er ment for de historieinteresserte. Den inngår i tiltaket ”Ny giv i Kvadraturen” hvor kommunale og private aktører går sammen om å vise bydelens potensial som utviklingsområde.
– Ideen om å bygge boliger i Kvadraturen er et eksempel, og løsninger som gjør strøket mer attraktivt på kveldstid er et annet. I dag ligger Kvadraturen i et slags avventende vakuum mellom Bjørvika og Tjuvholmen, og vi ønsker å demonstrere at også denne bydelen har mange muligheter, forklarer Sigurdsøn.
Utstillingen består av de fire seksjonene ”Historie”, ”Fortellinger”, ”Vern og utvikling” og ”Stil og arkitektur”. Man kan følge dette sentrumsområdets saga gjennom 1600- og 1700-tallet i ti faser, knyttet til kart og ulike illustrasjoner.
Fem familier trekkes fram i levendegjørende hjemme-hos-reportasjer, og deretter blir ti sider ved Kvadraturens vern drøftet, med fokus på bruk og endringer gjennom 400 år. Her gis det nyttige råd til dagens gårdeiere og andre involverte parter.
Virtuelle byvandringer
Nettutstillingens siste seksjon beskriver skiftende stilperioder, fra Christian Kvarts epoke via barokk og empire til 1800-årenes nyklassisisme, for til slutt å ta for seg funksjonalismens og vår egen tids arkitektur. Anvendelsen av kart, som basis for den kulturhistoriske informasjonen, gjelder både papir- og nettversjonene.
– På de digitale kartene over Kvadraturen, som lar seg printe ut, kan man foreta virtuelle vandringer, men vi oppfordrer også interesserte til selv å besøke bydelen med kart i hendene, avslutter Ragnhild Sigurdsøn.