Arkitektnytt

Bergen har i flere perioder hatt sin egen byarkitekt. Den siste var  P. E. Lingaas, som hadde stillingen frem til 1971. Etter 45 års fravær skal stillingen gjenoppstå i 2016.
 

Anna Elise Tryti (AP) er byråd for miljø og byutvikling i Bergen. Hun forteller i et intervju med Bergens Tidende (BT) at hun vil bruke byens arkitektmiljø og fylkeskommunen for innspill om hvordan byarkitektkontoret skal fungere.

 

– Én ting som vil være viktig for byarkitekten er å være til stede i det offentlige rom. Jeg håper en byarkitekt vil kunne gi enda mer debatt om arkitektur i Bergen, og at det vil kunne skape et nytt rom for arkitekturkritikk, sier hun til BT.

 

Samferdsel har formet byen

Geir Brekke, leder i Bergen Arkitektforening, forteller at dette er en fantastisk god nyhet, ikke bare for arkitektene og arkitektmiljøet, men for hele Bergen.

 

– En slik stilling betyr at det politiske miljøet endelig har forstått at fokus på god arkitektur er av stor betydning for den urbane utviklingen. 
 

– Hva tror du den nye stillingen vil bety for byen?

– I Bergen er det konstant og vedvarende bred debatt rundt sære detaljer, samtidig som det gjennomføres store prosjekter med ulike negative konsekvenser helt uten diskusjon. Gjennom de siste 40 årene er det samferdsel og veiutbygging i stor skala som har fått råde grunnen og prege den visuelle utviklingen i Bergensregionen. Dette har skapt uopprettelige urbane barrierer og delvis ødelagt både gode bymiljøer og flotte landskapsrom.

 

Brekke mener en ny byarkitekt må klare å skape økt forståelse for faget arkitektur gjennom deltagelse i den offentlige debatten, slik at det legges et faglig press på både private og offentlige byggherrer.

 

­– Den viktigste egenskapen mange utbyggere i Bergen etterspør hos arkitekten, er ikke om han er flink, men om han er «grei». Etter hvert vil fokus på bedre og spenstige arkitektur ganske sikkert bety at byggebransjen begynner å levere prosjekter som ikke bare fyller opp utbyggerens lommebok, men som er både til arkitektonisk glede og til urban nytte for hele samfunnet.

 

Urban helhet

– Hva slags egenskaper mener du den nye byarkitekten bør ha?

– Personlig håper jeg at den nye byarkitekten er en samfunnsengasjert person med meningers mot, som klarer å peke på hvor viktig det er å tenke urban helhet der bygninger, plasser og samferdsel integreres og fungerer sammen.

 

Lokalforeningslederen forteller videre at han håper det blir en sterk fagperson med lang erfaring fra å forme og gjennomføre både små og store bygg som kan løfte fremtidige diskusjoner opp fra «stygt eller pent» og over mot «godt eller dårlig».