Behov for pusterom i byer
«Natur og tilgang til grønne omgivelser har stor betydning for menneskers helse og trivsel. Dette er godt dokumentert. Likevel blir stadig flere grønne arealer i norske byer og tettsteder erstattet av bebyggelse. et offentlige må ta sterkere styring for å bevare grønne lunger i tettbygde områder av hensyn til trivsel og folkehelse.»
Dette skrev Grønt nettverk i et brev til Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Helsedepartementet i mai i år, og ba samtidig om et møte med de ansvarlige ministrene.
Grønt nettverk er en konstellasjon med engasjement fra flere ulike organisasjoner, private og offentlige miljøer. Med i nettverket er Hageselskapet, FAGUS, Byboligaksjonen, Institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved UMB, Nettverk for grønne lunger, Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører, Norsk Trepleieforum, Park og idrett, Norske landskapsarkitekters forening, Oslo og omland friluftsråd og Naturvernforbundets avdeling i Oslo og Akershus. Alle utenom ILP, Park og idrett og Naturvernforbundet var representert på møtet hos Kleppa 18. juni.
Dårlig utvikling av norske byer
De grønne områdene i norske byer bygges ned. Grønt nettverk peker på at dette både gjelder jordbruksland, private hager, åpne løkker og andre ubebygde arealer. Stadig økning i trafikken gjør samtidig at det skapes barrierer og hindre for adkomst til lekeplasser, parker og friområder, og trafikken gjør det utrivelig å ferdes til fots eller på sykkel. Fortettingen av bebyggelsen går ut over solforhold, utsikt og dagslys i de nye boligprosjektene. Utearealer etableres på lokk uten at det tas høyde for tilstrekkelig jorddybde til bygging av robuste grøntanlegg.
Grønt nettverk setter fokus på at nedbygging av grønne arealer og grønnstruktur i byen forringer mulighetene til daglig mosjon og barnas lekemuligheter utendørs. Reduksjon av vegetasjon i byen gir økt luftforurensning, dårligere lokalklima og reduksjon av det biologiske mangfoldet. Viktig er det også at de grønne arealene i byen i sterk grad er med på å gi lokalt særpreg og å skape identitet.
Møtet med Kleppa
Avtroppende fagsjef i Hageselskapet, Gustav Redalen, innledet møtet med å fortelle om bakgrunnen for Grønt nettverk. Han redegjorde for hva som finnes av kunnskap og kompetanse i Hageselskapet og de andre organisasjonene i nettverket, og frembrakte et ønske om å dele denne kunnskapen med myndighetene.
Hege Abrahamsen fra FAGUS redegjorde for grønne områders viktighet for helse, biologi, klima, støvproblematikk, vann og reduksjon av stress for bybeboerne. Hun satte fokus på hverdagsperspektivet og hvilken helsegevinst det kan gi bare å gå til jobben. Innlegget belyste hva som egentlig står på spill når grønne områder i byen forsvinner. Dårlig helse koster! Fordi grønnstrukturen er av avgjørende betydning for folkehelsen, bør den få statlig beskyttelse.
Margrethe Geelmuyden fra Nettverk for grønne lunger fortalte om problemets omfang, og om hvordan dynamikken mellom stat, kommune, utbyggere og berørte parter fører til reduksjon av grønne arealer og stadig dårligere kvalitet i boligprosjekter. – Endringene foregår bit for bit, og trusselen er akutte arealbehov i en kø av gode formål som barnehager og skoler, sa Geelmuyden.
Konkrete forslag til tiltak
Grønt nettverk har en liste over konkrete tiltak som kan motvirke den negative utviklingen av norske byer. – Skjerp kravene til utearealer, sol, utsikt, dagslys og tilgang til grøntområder i alle byggeprosjekter, er et av forslagene fra nettverket. Det som i dag er retningslinjer for tilgang på natur- og utearealer, må bli bindende krav. Plan- og bygningsetatene i kommunene må settes i stand til å ivareta og forsvare gode, robuste grøntanlegg i byggesaksbehandlingen. Videre foreslår nettverket at midler til fysisk aktivitet fordeles mer i samsvar med folks behov. 20 prosent av offentlige midler til fysisk aktivitet bør brukes på grønnstruktur i byen, som overganger over veger, turveier og lysløyper. I denne sammenhengen mener Grønt nettverk at det er viktig å huske på at det bare er 12 prosent av oss som trener i idrettslag. Resten driver fysisk aktivitet på egen hånd. Et annet forslag er at grønnstrukturens verdier og funksjoner må kartlegges og innpasses i kommuneplanens arealdel, og det foreslås at områder avsatt til grøntarealer, må inn i den juridisk bindende arealdelen.
Europeisk landskapskonvensjon
Den europeiske landskapskonvensjonen er ratifisert og godkjent av Norge, og trådte i kraft i 2004. Konvensjonen har et pålegg om lokal medvirkning, som må tas på alvor, mener Grønt nettverk. Det må legges til rette for reelle medvirkningsprosesser slik at befolkningen tidlig nok får delta i planprosesser som berører grøntområder og grønnstruktur. I denne sammenhengen er det viktig at kommunens kart over grønnstrukturen er digitalt tilgjengelig for allmennheten. De årlige grøntregnskapene må være oversiktlige, lettfattelige og vise faktiske endringer i grønne arealer og grønnstruktur, ikke bare endringer i reguleringsforhold, og de må hvert år legges fram for allmennheten. Når et ubebygd areal bygges ned, må det erstattes med et areal av tilsvarende størrelse og kvalitet. Rekkefølgebestemmelsen må kreve at erstatningsarealer budsjetteres og opparbeides før det gis rammetillatelse. Altfor ofte blir ikke erstatningsareal skaffet til veie, og heller ikke opparbeidet. Staten som utbygger må følge sine egne retningslinjer for bærekraftig arealutvikling. Staten er en stor utbygger, eier mange arealer i hovedstaden, men er ikke flinkest i klassen. Planlagte utearealer bør være en selvfølgelig og viktig del av arkitektkonkurransene.
Hva kan gjøres?
Kommunalministeren fortalte levende om sitt eget møte med en varm og støvete hovedstad sin første sommer på Stortinget. – Uten Frognerparken hadde jeg aldri kommet meg gjennom den sommeren, fortalte hun. Kommunal- og regionalministeren ga også uttrykk for sitt behov for å komme seg ut av byen og hjem til rogalandsnaturen i helgene. Kleppa sa seg enig i at det må fokuseres på sammenhengen mellom forebyggende helsearbeid og bevaring av grønnstruktur, og lovet at referat fra møtet sendes Helseministeren og Miljøvernministeren.
I debattinnlegget «Stå på for grønne lunger» i Aftenposten 6. april skrev miljøvern- og bistandsminister Erik Solheim om virkemidlene som eksisterer for en byutvikling som bevarer eksisterende grønnstruktur og grønne lunger. Ifølge Solheim ligger det muligheter i den nye Plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 1. juli i år. Miljøvernministeren mener at loven gir kommunene «svært gode muligheter til å ta vare på de grønne arealene. Men det forutsetter at befolkningen velger politikere som ønsker det». Virkelig noe å tenke på fram mot høstens valg.
