- Barnehager må ha skyggemuligheter
– Det er viktig at barnehager og skoler har mulighet til skygge i uteområdet. Vi mener det bør inn som nytt punkt i forskriften om miljørettet helsevern for barnehager og skoler, sier rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen – og får støtte av norske landskapsarkitekter.
Blondeskygge
«Begrepet blondeskygge brukes av vestfoldingene, nærmere bestemt i Ramnes, Re kommune, der det er varme somre. Det er tradisjon å spise middag i blondeskyggen, som ikke er den kalde, mørke skyggen av et hus, men den friske skyggen som oppstår under enkelte løvtrær. Den ettertrakta blondeskyggen kastes ned på bakken, fortrinnsvis en plen. Skyggen fra gamle løvtrær, fortrinnsvis epletrær, bjørk, ask, alm, lind, eik og gammel lønn er mest populære. Tunge trær som hestkastanje gir kald skygge og gran gir våt skygge, mens furu gir en tørr skygge.»
Professor og landskapsarkitekt Rainer Stange i Dronninga landskap AS
På verdenstoppen
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hudkreft etter Australia og New Zealand. Forskning viser at de som blir solbrent, har større fare for å utvikle hudkreft senere i livet. Bråsoling etter måneder i vintermørke er den viktigste grunnen til at så mange i Norge får hudkreft, ifølge Kreftforeningen.
– I dagens forskrifter er det ingen krav om at det skal eksistere skyggemuligheter i barnehager og skoler. I veilederen for utforming av barnehagens uteareal er det i dag retningslinjer som legger opp til at barnehager skal ha «gode solforhold», men ikke et ord om muligheter for skygge, sier Mona Stensrud.
Trær gir blondeskygge
– Skyggeområder i barnehagers uteareal må være gjennomtenkt. Løvverket til store, gamle trær og kronene til nåletrær gir fin glitterskygge i lekeområdet. Sandkasser i massiv slagskygge fra hus er for eksempel ingen god idé. Der er det kaldest og våtest etter regnvær, og der smelter snøen senest etter vinteren, sier landskapsarkitekt Askild H. Nilsen i Nilsen landskap. Han har utformet uteområdene til en rekke nye barnehager i Oslo, og er nå stipendiat ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) for å utrede hva som sikrer kvalitet i uteanlegg til barnehager.
– Utfordringen i Oslo er at mange barnehager bygges i restarealer og bakgårder med så små utearealer at det må søkes dispensasjon fra kravet om areal i forhold til antall barn, sier han.
Resultatet er ofte at utearealet blir for lite til at det gir mulighet for gressplener. I stedet får man fast dekke med sandkasser som eneste sted der det er sand å leke i. Sandkassen er lekeområde til de minste barna, som er ekstra utsatt for solskader. Plassering av sandkasse i forhold til solstråling kan derfor være en utfordring. Noen steder kan behovet for skygge løses med solseil eller pergolaer.
– Jeg har sloss for å bevare gamle trær i flere prosjekter, men så lenge det ikke finnes lover og regler å støtte seg til, blir det ofte oppfattet som «myke» verdier. Jeg har mange ganger opplevd å bli oppfattet som en som sutrer og piper når jeg vil bevare gamle trær, sier Nilsen.
Flere ganger har han opplevd å tape kampen om trærne.
– Planting av nye trær er ikke noen god erstatning. De er utsatte for hærverk og slitasje fra barn som leker og krever mye vedlikehold for ikke å bli ødelagt.
Norges største barnehage
– Ryggmarksrefleksen her i landet er at vi prøver å få tak i de solstrålene vi kan. I uteområdet til Margarinfabrikken barnehage har vi hatt i tankene at barna skal få tilgang til både sol og skygge, sier landskapsarkitekt og prosjektleder Hettie Pisters i STUDIO hp AS. Hun er også professor ved masterprogrammet i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), som hun har vært en av initiativtakerne til.
STUDIO hp AS har tegnet flere uteområder til barnehager i Oslo.
– Vi opplever at det ofte er utrolig vanskelig å nå frem med vårt ønske om bevaring av eksisterende vegetasjon. Vi kjemper hardt for å bevare gamle trær, sier hun.
Landskapsarkitektene i STUDIO hp AS har vært med fra skissefasen i planleggingen av det 8000 m2 store uteområdet til det som blir Norges største barnehage. Den får plass til cirka 500 små og store barn i 40 avdelinger. Det omfattende uteområdet gir stordriftfordeler.
– Det er lagt opp etter samme prinsipper som en byplan. Alle avdelinger skal ha egne nærområder, i tillegg til fellesområder med ulike temaer: Som «kolonihagen på landet», der barna kan så og dyrke på hver sine felt, en bygate med hus og butikker, et lekefjell, områder for rollespill og utforskerløype med sjørøverskip og balansebom, forteller Hettie Pisters.
– Et problem i mange barnehager er at det er intens solstråling ovenfra, men mangel på utlufting nær bakken, supplerer arkitekt Per Arne Bjørnstad i NAV A.S Arkitekter, som også har tegnet flere barnehager i Oslo.
– Men vi møter ofte motbør hos bygningsmyndigheter når vi for eksempel tegner inn overbygde uterom for å skape skygge, sier han.
I Margarinfabrikken barnehage er det tatt ut en del av en etasje for å gi overbygg i et stort areal på 500 m2.
– Vi har utformet et kunstig landskap og løfter terrenget gradvis fra Voldsløkka og inn under det overdekkete lekearealet der kontakten med byveven kan fornemmes. Vi har også utnyttet tredimensjonaliteten som ligger i terrenget. Tidligere har Coop hatt kaldtlager under bakken, og denne sonen integrerer vi i utearealet.
– Som resultat blir det litt skyggefullt, i tillegg til at også bygningen skaper skygge, lover Bjørnstad.
