Barna og jorda
– Barn må ikke miste erfaring med jord, sa Anne Beate Hovind under IFLA-konferansen i Oslo. Emosjonell kobling til jorda påvirker neste generasjons evne til å ta vare på den, mener byromsplanleggeren.
Fakta:
IFLA 2019 World Congress arrangeres av den internasjonale landskapsarkitektforeningen IFLA i samarbeid med den norske landskapsarkitekturforeningen NLA.
Det er 30 år siden kongressen sist ble arrangert i Norge.
IFLA 2019 World Congress er partner i Oslo miljøhovedstad 2019.
Kongressen er også en del av høyskoleutdanning i landskapsarkitektur i Norges 100-årsjubileum og NLAs 90-årsjubileum.
Anne Beate Hovind er prosjektleder for kunst hos Bjørvika utvikling og jobber med utviklingen av byrommene i Bjørvika. Hun snakket til forsamlingen i Oslo kongressenter om kunstprosjekter hun har vært med på å bestille og styre i Bjørvika-området, blant annet The Future Library av kunstner Katie Paterson.
Hovind fortalte om hvordan Paterson lånte hytta hennes for å tenke i en uke før hun kom opp med ideen om Framtidsbiblioteket – The Future Library. Prosjektet skulle være ferdig først om 100 år. 1000 trær skulle plantes. Trærne skulle bli til bøker som forfattere skulle skrive i, én hvert år i hundre år. Ingen av dem skulle vises før hele Framtidsbiblioteket var ferdig og 100 år var omme.
– Jeg tenkte det var umulig, sa Hovind til salen.
Men prosjektet fikk gehør, og ble satt i gang.
– The Future Library vokser her i Oslo, og det har endret mitt liv, sa Hovind.
Hun mener prosjektet er et eksempel på katedraltenkning, et begrep hun har plukket opp fra Stephen Hawking som går ut på å tenke i løsninger som går over generasjoner, forklarer Hovind. Det er det som trengs nå, mener hun.
Nedringt av bondespirer
Hovind forteller om hvordan vi i Norge ofte vil ha pen kunst i offentlige rom og at det ofte ender med en elg, gjerne i bronse. Hun ville utfordre denne tankegangen og gi rom for noe annet i det neste prosjekt hun forteller om, kunstkollektivet Futurefarmers. Disse fikk i oppdrag å ta utgangspunkt i den den fysiske opplevelsen man får når man går opp på operataket. Tomta de skulle jobbe med det som i dag heter Losæter, like øst for Sørenga, på lokket, mellom luftetårnene over E6 og E18.
Kunstnerkollektivet foreslo en urban bondegård med plass til parsellhager for byens befolkning. 8000 søkte om parsell i løpet av få timer.
– Vi ante ikke hvordan vi skulle håndtere det, sa Hovind om hvor overveldet de ble av responsen.
Stinn bakebrakke
Futurefarmers hadde tidligere erfaring med urban dyrking fra et prosjekt de gjorde i San Francisco. Nå ville de prøve noe nytt. De foreslo et bakehus. – Jeg trodde ikke på det, men de fikk det til å funke, sa Hovind.
Hun fortalte publikum hvordan kunstnerne pushet på til de fikk lov til å sette opp en midlertidig test. På åpningsdagen ble det kjempefullt. Kunstnerne telte alle som kom, og registrerte oppmerksomheten de fikk i media. Det endte med tilsagn til bygging av det permanente bakehuset som står der i dag.
– Ikke alle spiller fotball, vet dere. Vi trenger ulike aktiviteter. Det er så mange forskjellige som kommer hit: barn, hipstere, folk med minoritetsbakgrunn og tidlig demente, sa Hovind om hvor viktig huset har blitt.
Jordkontakt
Det som skulle være temporært er nå et permanent bakehus og til det urbane jordbruket har kommunen steppet inn og ansatt en fast bybonde.
Hovind påpeker nødvendigheten av profesjonell tilstedeværelse for å lære opp brukerne. Hun mener Losæter har blitt en driver for endring som man ikke kunne ha forutsett da de startet opp for åtte år siden.
Hovind mener tilgangen til kontakt med jord er viktig særlig for neste generasjon som hun sier kan risikere å bli en slags jord-analfabeter.
– Barn må ikke miste erfaring med jord. Mister de den vil de ikke knytte seg følelsesmessig til jorda, og da kan de ta feil avgjørelser om den når de vokser opp, sier hun.