Bærekraftige forbilder på nettet

Et viktig skritt i bærekraftig retning er tatt med opprettelsen av databasen ECOark, et initiativ NAL/NABU har store forventninger til. Men dette er bare begynnelsen. Arkitektstanden må selv gjøre sitt for å utvikle basen i tiden framover.

Jan Carlsen 4. februar 2004

Telenorsenteret i Bergen: Målet for bygget var et godt innemiljø med minst mulig bruk av energi og forurensning av det ytre miljø. Det er valgt tunge materialer for å gi stor varmekapasitet. Materialene er slitesterke og renholdsvennlige, som skifer, tegl, keramiske fliser, parkett, tre og gips. Arkitekter: Pedersen/Ege arkitekter AS og Bjerk og Bjørge AS, interiørarkitekte: Aud Hunskår, Eli-Kirstin Eide og Lillian Dahle. Landskapsarkitekt: Kalve & Smedsvig AS. Foto: Øystein Klakegg

Utstillingsvindu, inspirasjonskilde og markedsplass
Databasen presenterer gode eksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling i form av tekst, bilder, illustrasjoner og nøkkelopplysninger. Den retter seg mot alle som ønsker å finne informasjon om miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling i Norge – prosjekterende, rådgivere, utbyggere, entreprenører, kommuner og myndigheter. Her kan «prosjekteiere», arkitekter og andre prosjekterende synliggjøre sin miljøkompetanse og utbyggere finne inspirasjon og kompetanse.

Det første poenget prosjektleder Stein Stoknes i NABU nevner, når Arkitektnytt intervjuer ham om bakgrunnen for den nye databasen ECOark, er Chris Butters bok «Bygg for en ny tid» fra 2000.

– Det var en eksempelsamling som satte i gang arbeidet med å konkretisere begrepet «bærekraftig arkitektur», sier Stoknes, et behov som lenge hadde vært merkbart. Butters trakk fram gode norske miljøprosjekter i bokform, nå går vi videre og utvider katalogen med nettet som medium. En digital inspirasjonskilde er danske www.byokologi.dk, og vi har også lært mye av andre europeiske databaser.

– Hvor lenge har forberedelsene pågått?

– Vi begynte for et års tid siden. Særlig var finansieringen viktig, i tillegg til det faglige arbeidet. Først fikk vi støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet, senere har Husbanken, Enova og Miljøverndepartementet kommet på banen. Vi har nå passert den innledende fasen, med 28 prosjekter på databasen per dags dato, og målsettingen er å komme opp i hundre eksempler – fra enkeltbygninger til bebyggelser, tettsteder og byer - innen utgangen av 2004. For å oppnå dette må arkitektene selv være aktive og sende inn forslag til bærekraftige prosjekter, slik at basen blir landsdekkende og rommer flest mulig typer byggverk og prosjekter. Ved å studere de foreliggende eksemplene på www.arkitektur.no og klikke seg inn på «ECOark» vil man se hvilke opplysninger vi trenger for å få prosjektene inn på basen. Det kreves en viss innsats, for det er ikke nok med et foto, men det burde jo være i yrkesgruppens interesse å bli representert i en slik samling.

– Men alle kan vel ikke regne med å komme med?

– Nei, vi må selvsagt gjøre et utvalg, NABU opererer med et sett kvalitetskrav som garanterer en seriøs bærekraftkvalitet. Kanskje blir vi nødt til å opprette en jury etter hvert, for det er ikke vårt ønske å sensurere, men inntil videre vil NAL/NABU stå for utvelgelsen i dialog med våre arkitektkolleger. Prosjektene må ligge i forkant av utviklingen, og bringe noe nytt inn i bildet, ikke på alle områder men når det gjelder ett eller flere av de krav som stilles til en bærekraftig arkitektur. Det kan dreie seg om energibruk, inneklima, gjenbruk, materialanvendelse, vannbruk, grønn struktur og annen planlegging på overordnet nivå, for å nevne noe. De tre hovedfaktorene i bærekraftsammenheng er som kjent økonomi, økologi og det sosiale. Med økologi sikter vi til ressursene og deres kretsløp, men det sosiale kan dreie seg om faktorer som brukermedvirkning, universell tilgjengelighet og trivsel. At vi hele tiden snakker om god arkitektur, funksjonelt og estetisk, burde det være unødvendig å legge til.

– Dette er med andre ord en oppfølging av NALs strategi for en bærekraftig utvikling og den tilhørende handlingsplanen.

– Ja, databasen er ett av flere virkemidler i så måte, fastslår Stein Stoknes. – Utover arkitektenes egne rekker gjelder det jo også å nå andre aktører i byggebransjen samt ulike myndigheter, slik at bærekrafttenkningen blir et samfunnsanliggende. En spesiell informasjonsbrosjyre vil bli utsendt i forbindelse med databasen i nær framtid.

– Inngår privatbilismen som problemstilling her?

– I høyeste grad. Spørsmålet om bærekraftige byer kommer ikke utenom forholdet mellom bilbruk og kollektivtransport, og her vil jeg nevne to positive eksempler fra basen, nemlig Drammen og Kristiansand. Fotgjengere, syklister og kollektivt reisende må prioriteres, for eksempel gjennom restriktiv bilkjøring og parkering og ved å fortette langs kollektivakser slik man gjør i Kristiansand.

– Men evalueringen er fortsatt et dilemma både for databasens ansvarlige og for arkitekter som skal sende inn prosjekter?

– Det er riktig. En forsvarlig evaluering krever tid og arbeid, og vi utvikler metodene kontinuerlig. Arkitekter må blant annet dokumentere energibruk – forbruk av kwh/m2 per år – eller prosent gjenbrukte bygningsmaterialer, eller henvise til brukere som er fornøyd med miljøet de arbeider eller bor i. Etter hvert håper NABU at myndighetene bevilger økonomiske midler til denne evalueringsvirksomheten, som også bør omfatte forskning, for uten faglig holdbar etterprøving kommer vi ikke videre i bærekraftsatsingen, avslutter NABUs prosjektleder Stein Stoknes.

Arkitektnytt har ringt rundt til et lite utvalg medaktører og bedt om synspunkter på databasen. Første kommentar kommer fra arkitekt MNAL Thorvald Bernhardt ved Kristiansen og Bernhardt Arkitekter i Tønsberg: – Jeg syns dette er et meget posititivt tiltak, sier han, spesielt fordi det er så prosjektorientert. Og basen vil jo stadig bli bedre gjennom komplettering. Det jeg savner er mer fyllestgjørende informasjon om de forskjellige temaene som for eksempel «doble fasader». Bør vi bruke doble fasader og hvorfor? Vi trenger konkret kunnskap, med andre ord, om bærekraftig arkitektur sett fra tegnebordet.

Sivilarkitekt og prosjektleder i OBOS, Per Andersen, har følgende på hjertet: - Da jeg klikket meg inn på Pilestredet Park og ville nærmere inn på det prosjektet kom jeg tilbake til førstesiden, jeg fikk ikke den tilleggsinformasjonen jeg var ute etter, enten det dreide seg om riving eller energiøkonomisering. Basen så fin ut, og virket riktig oppbygd, men foreløpig etterlyser jeg grundigere data om de enkelte temaene.

Arkitekt MNAL og seniorrådgiver Anne Gunnarshaug Lien i Enova i Trondheim uttaler: - Nettstedet er en god start selv om informasjon om energibruk, varmesystem og bruk av fornybar energi er begrenset. Feltet med nøkkeltall er spesielt nyttig, men mangler for de fleste prosjektene. Det er tydeligvis vanskelig å finne tallsatte opplysninger om energibruk. Innføring av energisertifikat for alle nye bygg og bygninger som selges eller leies ut, vil gjøre dette arbeidet mye enklere. Det er lagt stor vekt på å systematisere temaer knyttet til miljøbegrepet. Dette er kanskje litt i overkant, men det synliggjør arkitektenes medansvar for mange viktige valg i miljøspørsmål. Arealbruk, gjenbruk, materialbruk og stedstilpasning er områder som arkitektene har hovedansvar for. Det samme gjelder energibruken i bygninger. Jeg håper og tror at større synliggjøring av faktisk energiforbruk i databasens eksempler, vil føre til at arkitektene tar utfordringen med økt innsats.

Seniorrådgiver og arkitekt MNAL Kjell Spigseth i Miljøverndepartementet avslutter kavalkaden slik: – NABUs database for bærekraftige bygg og miljøvennlig byutvikling er et meget godt tiltak. Miljøverndepartementet støtter arbeidet med å få fram gode eksempler på miljøvennlig bystruktur, byforming og områdeutvikling - i tråd med Stortingsmelding 23, «Bedre miljø i byer og tettsteder». Politikere, planleggere og arkitekter trenger lett tilgang til gode eksempler, noe databasen kan gi. Dette kan bidra til at arkitekter og planleggere legger større vekt på hvordan lokalisering og utforming av enkeltbygg inngår i en bymessig helhet og kan tilføre byrommet og stedet flere kvaliteter. For egen del synes jeg å merke en internasjonal mote blant arkitekter som går ut på at byggene skal være seg selv nok og gjerne så «skeive» som mulig, ganske uavhengig av bystruktur og skala i omgivelsene.

NAL/NABU bygger opp ECOark med «eksemplets makt» for øyet: de gode og konkrete eksempler skal inspirere og ha stor gjennomslagskraft.

To av prosjektene som ligger i Ecoark-basen:

Stein Stoknes i NABU oppfordrer arkitekter til å sende inn prosjekter til databasen ECOark.