Bærekraftig Underland
NLAs fagdag i 2009 skal være et sted for refleksjon over bærekraftbegrepet og landskapsarkitektens rolle i en forsvarlig forvaltning av klodens ressurser. På plakaten står forelesere som ikke bare er landskapsarkitekter, men også arkitekter og folk fra andre fagfelt. – Fagutøvelsen for landskapsarkitekter er kanskje i seg selv bærekraftig, men vi behøver en synliggjøring overfor omverdenen og en bevisstgjøring overfor oss selv, sier kongressleder Johanna Göranson.
Det er en ung gjeng av landskapsarkitekter fra Oslo og Akershus NLA som arrangerer Underland, med litt bistand fra professorene Ola Bettum og Hettie Pisters, og med Nina Andersen og Johanna Göranson i spissen. Som foredragsholdere har de fått tak i kjente internasjonale navn som Aaron Betsky og Kathryn Gustafson. I en forberedende workshop sammen med Ola Bettum kom ideen om begrepet Underland.
– Hva er underland? Spørsmålet stilles til Johanna Göranson.
– Årets fagdag handler om bærekraft, akkurat som tidligere fagdager har hatt kunst eller vann som tema. Fordi begrepet bærekraft dessverre er blitt ganske uttørket, var det viktig å finne et ord som på en bedre måte kunne beskrive hva vi ønsker at denne fagdagen skal formidle. For eksempel kan Underland beskrive et av de ulike lagene et landskap består av, eller det kan uttrykke det underliggende i fagutøvelsen vår. Kort fortalt skal Underland være hva du selv legger i ordet. Vi ville også ha et navn som kunne fungere på engelsk, siden årets fagdag også er en Nordisk kongress for landskapsarkitekter.
Tematikken i Underland skal være en påminnelse om landskapsarkitektens samfunnsansvar og etiske forpliktelse til utforming av gode prosjekter.
– Hvordan kom dere frem til valget av tema?
– Fokus på bærekraft ligger jo i tiden, og etter den store byggeboomen som har vært, trenger vi nok et pusterom til å utvide horisonten litt. Nå får vi kanskje tid til å lære om nye materialer og ny teknikk, og mulighet til å skaffe oss nye perspektiver på faget.
Kunnskapsplattform
Landskapsarkitektens kunnskapsplattform er viktig når vi snakker om yrkesgruppens ansvar for å komme opp med løsninger som er bærekraftige.
– Hvordan kan Underland bidra med kunnskap?
– Vi ønsker ikke å belære, men Underland skal gi input på de små og de store, de etiske og de mer pragmatiske perspektivene. Slik sett håper vi at fagdagen kan gi noe til alle, uansett hvilken skala de jobber i. Tverrfaglighet er også viktig for å oppnå mer bærekraftige prosjekter. Vi mener å ha laget et program som burde være interessant også for arkitekter, planleggere og andre. Invitasjoner er derfor sendt til de store arkitektkontorene.
– Hva med arkitektene og landskapet?
– Aaron Betsky er jo en arkitekt som er veldig opptatt av landskap. Det burde alle arkitekter være, men landskapsarkitektene burde også i større grad gå og høre typiske arkitektforedrag. Vi trenger en større forståelse for hverandres fag, som kan resultere i et nærmere og bedre samspill mellom landskapsrommet og bygningsmassen.
Synliggjøring
– Underland virker å være veldig godt profilert, dere har til og med laget en egen nettside.
– Profilering har vært viktig for oss. Vi håper at årets fagdag kan være en mulighet for oss landskapsarkitekter til å synes litt. En gjennomført grafisk profil mener vi er viktig for å oppnå det. Nettsiden har vi laget også for tilgjengelighetens skyld, der man for eksempel enkelt kan gå inn og lese om de forskjellige foredragsholderne. Vår tanke er at nettsiden skal leve videre, og at resymeer fra foredragene skal være tilgjenglige videre.
– Landskapsarkitektfaget kunne utvilsomt ha godt av litt synliggjøring. Hva tror du er grunnen til at yrkesgruppen er så lite synlig? Vi tar jo egentlig hånd om veldig mye.
– Jeg tror det blant annet har å gjøre med at i Norge er vi så få. Jeg studerte i England, hvor hage er like viktig som hus, og der tar landskapsarkitektene mye større plass. Begrepet urbanisme er like mye en del av den moderne utdanningen til landskapsarkitekten som utdanningen for arkitekter. I Norge har vi mye skog, natur og landskap, og derfor har vi ikke tradisjon for å tenke over landskap som noe som må formes. Det tror jeg er årsaken til at landskap altfor ofte glemmes litt i byggeprosjekter her til lands. Foreløpig mangler vi den naturlige autoriteten som arkitektene har i samfunnet, men med vår kompetanse og tankegang er det på tide at vi kjemper for å få sentrale roller i prosjekter. Vi må tørre å ta plass. Slik det er nå, kommer vi altfor ofte altfor sent inn i prosjektene. Vi må se på oss selv som katalysatorer. Dette både i forhold til bærekraft og generelt i samfunnet, og fordi vi ofte jobber i offentlige oppdrag, kan vi få til ting som gir effekt for veldig mange mennesker.
– I den sammenhengen minner dere om at bærekraftige løsninger ikke alene er et politisk eller forvaltningsmessig ansvar?
– Landskapsarkitekter har fantastiske muligheter til å påvirke, men i det ligger det jo også et stort ansvar. Vår jobb er å sette oss inn i andre menneskers verden. Underland har et variert program som tar for seg bærekraftbegrepet, både med økologiske, økonomiske og sosiale aspekter. For tiden er det for eksempel mye snakk om problematikken rundt utvinning, produksjon og transport av granitt fra Kina, men landskapsarkitektur og bærekraft handler om uendelig mye mer enn det.
