Arkitektnytt

Konsekvensen av disse tiltakene må vurderes opp mot det konkrete prosjektet. Det er ikke mulig å generalisere at ett tiltak passer for alle prosjekter. Tiltakene kan berøre flere fagområder og krever godt samarbeid mellom alle i designteamet, spesielt mellom arkitekt og bygningsingeniør. Miljøtiltak må alltid veies opp mot hverandre og prosjektets andre målsettinger.

 

Litt om betong
Betong har egenskaper som gjør det attraktivt å bruke som byggemateriale, blant annet i forhold til brann, lyd, robusthet og termisk masse. Betongen kan støpes direkte på byggeplassen (såkalt plasstøpt betong) eller leveres i form av ferdigproduserte elementer. Hovedbestanddelene i betong er sement, tilslag (stein, grus, sand) og vann. I tillegg kan ulike tilsetningsmaterialer – og stoffer benyttes for å oppnå ønskede egenskaper. Betong har høy trykkfasthet og lav strekkfasthet. Derfor er det vanligvis støpt inn armering for å ta strekkreftene. Armering er som oftest stålstenger.

 

Arealeffektivisering
Den beste måten å redusere klimabelastning fra byggematerialer på, er å bygge mindre. Arealeffektivisering betyr at man oppnår samme arkitektoniske kvalitet og funksjonalitet med færre kvadratmeter. Et bygg som er for lite er ikke arealeffektivt. Arealeffektivitet oppnås ved å kritisk gjennomgå prosjektets romprogram sammen med byggherren for å identifisere muligheter for reduksjoner og sambruk, og ved å unngå sløsing med areal under prosjektering.

 

Noen arealer i et bygg fører til større klimagassutslipp enn andre. Arealer under terreng kommer ofte dårlig ut i klimagassregnskap, blant annet fordi de tradisjonelt krever store mengder betong. Arkitekten bør vurdere muligheter for å redusere arealer under terreng til et minimum. Avhengig av den konkrete situasjonen kan man vurdere å legge parkering på terreng eller i parkeringshus, og flytte tekniske rom og lager opp i etasjer over terreng.

 

Materialeffektivisering
Sammen med bygningsingeniøren kan arkitekten jobbe for å redusere mengden betong i bæresystemet. Dette kan gjøres ved å rasjonalisere byggets form og bæresystem. Store sprang i fasaden er ofte lite materialeffektivt men kan forsvares hvis det er viktig for prosjektet arkitektur. Bygningsingeniøren og arkitekten kan definere optimal avstand mellom søyler for god funksjonalitet, god fleksibilitet og tynne betongdekker.

 

Søyler utgjør lite i det totale klimaregnskapet og ved å redusere spennvidder, reduseres også lastbærende areal. Dermed kan man redusere dekketykkelser og generelt oppnå lavere klimabelastning med flere søyler. Prosjekterende bør identifisere områder som kan ha kortere spenn og dermed lavere dekketykkelser. Dette må likevel vurderes mot byggets tilpasningsdyktighet, et annet viktig parameter i forhold til en total miljøvurdering. Det er ikke klimavennlig å rive et bygg fordi det ikke er tilpasningsdyktig i forhold til funksjonsendringer.

 

Substitusjon
Arkitekten kan vurdere å bytte ut enkelte betongelementer med andre materialer som gir lavere klimabelastning. Her bør man utarbeide et klimagassregnskap for de ulike alternativene for å vurdere gevinsten. Man må sammenligne likt mot likt, så alle konsekvenser av substitusjonen bør tas med. Dersom man for eksempel bytter fra betong til tre for et bygningselement som skal ha brannmotstand, bør brannbeskyttelse (som for eksempel gipsplatekledning) tas med i vurderingen.

 

Lavkarbonbetong
Betong kan i stor grad skreddersys etter formål, og klimagassutslipp vil derfor avhenge av den spesifikke resepten. Betongens miljøutfordringer er i hovedsak tilknyttet sementproduksjon, og den vanligste måten å redusere betongens klimaavtrykk på i dag er å erstatte deler av sementen med restprodukter fra annen industri. Disse restproduktene er reaktive og fungerer som bindemiddel tilsvarende sement. Flyveaske (fra kullkraftverk) og slagg (fra jernindustri) er mest benyttet i Norge. Standard sement fra Norcem leveres med innhold av flyveaske på 20 %.

 

Det er ingen klar defininsjon på hva lavkarbonbetong er, men begrepet benyttes generelt om betong der bindemiddelet består av minst 30% tilsetningsmaterialer. Nybygg for Meteorologisk Institutt på Blindern, Vitenskapssenteret i Sarpsborg og to boligblokker i Asker, er alle pilotprosjekter for bruk av lavkarbonbetong i Norge. I tillegg er mange anleggskonstruksjoner støpt med lavvarmebetong som er ekvivalent med lavkarbonbetong. Bjørvika-tunnelen var den første av disse.

 

Bruk av lavkarbonbetong kan gi noen føringer for prosjektet. Det bør foretas en vurdering av designteamet tidlig i prosessen hvor miljøgevinst og betongkvalitet veies opp mot andre hensyn. Faktorer som det tas hensyn til kan for eksempel være:

 

• Lavkarbonbetong kan brukes om vinteren, men vil kreve ytterligere tiltak som for eksempel bruk av isolasjonsmatter og fyring. Dette kommer av at reaksjonshastigheten er langsommere, og at varmeproduksjonen under herding er lavere. Klimagassutslipp fra ytterligere fyring tas med i klimagassregnskapet.
• Lavkarbonbetong har langsommere fasthetsutvikling enn ordinærbetong, noe som kan påvirke fremdrift på byggeplassen. Tregere fasthetsutvikling fører til at krav til 28 døgns fasthet kan være utfordrende å overholde.
• Tilgang til lavkarbonbetong er ikke lik over hele landet så lokalisering må tas i betraktning.
• Bruk av lavkarbonbetong kan medføre behov for dokumentasjon utover det vanlige. Sammensetningen av lavkarbonbetong tilfredsstiller ofte ikke krav gitt i betongstandardene. Slike fravik må beskrives av prosjekterende og aksepteres av byggherre.
• Det bør utredes om eventuelle kostnadskonsekvenser.

Margrethe Ollendorff, master i konstruksjonsteknikk og betongteknologi fra NTNU, arbeider til daglig med konstruksjonsteknikk hos Multiconsult i Oslo. Har jobbet med utredning av miljøregnskap for bæresystemer i tilknytning til Powerhouse One.