Arkitektnytt

Det finnes noen særtrekk blant de mange badestedene i Oslo, uavhengig om de ligger i marka eller ved fjorden. Naturskjønne omgivelser. Furutrær og kongler i gresset. Glovarme parkeringsplasser og grønne søppelkasser. Salg av is, brus, pølser og kaffe fra en liten kiosk. Det er slike badeplasser vi er vant med, og dette er neppe noe særegent for Oslo-området. Det nyåpnede sjøbadet på Sørenga bryter med dette bildet.

Bybadet

Sørenga Sjøbad ligger ytterst på Sørengautstikkeren. Du kommer dit ved å følge Havnepromenaden fra Operaen, forbi Sukkerbiten og over en midlertidig flytebro. Fra Gamlebyen er Sørenga tilgjengelig via Middelalderparken, forbi Losetra og Herligheten og videre ut mot havet. Med sykkel eller til fots kommer du enkelt til Sørenga, på seks-syv minutter er du ved destinasjonen.
 

Vel fremme kan du boltre deg på et 8,7 mål stort parkområde, delvis på land, delvis på en flytende bryggekonstruksjon i vannet. Her finnes stupetårn, 50-metersbasseng, en liten strand, gresslette (uten kongler), garderober, utedusjer, plaskebasseng med tilgjengelighet for rullestol. Formspråket er stramt, enkelt og stilrent. Det er urbant.
 

På Sørenga får man aldri følelsen av å ha forlatt byen. Man føler seg snarere midt i hjertet av Oslo der man sitter og dingler med beina i vannet og nyter synet av Hovedøya rett sydover. Byfølelsen påvirkes selvsagt av den korte avstanden fra Gamlebyen og Oslo sentrum. Men det er likevel noe mer som påvirker stemningen.
 

Kanskje er det heisekranene som fortsatt durer på siste byggetrinn et stenkast bak deg? Eller de fargerike kontainerne på rekke og rad langs Grønlia, som vitner om en fortsatt aktiv havnevirksomhet. Enn så lenge. Også her skal det utvikles by med tider og stunder.
 

Byfølelsen er allestedsnærværende på Sørenga. Her er de tradisjonelle kioskvarene byttet ut med cava, blåskjell og bresaola, furutrær og blåbærlyng med containerskilt og tredekket promenade. Og rett bak deg ligger Barcode som en påminner om at du sitter midt i det største byuviklingsprosjektet i hovedstaden i moderne tid.
 

Til tross for urbanitet i vegger og tak gir Sjøbadet samtidig nærkontakt med naturen.
Så nært at man nesten kan lene seg frem og ta på den, ligger Hovedøya, og følelsen av å være på fjorden, vokser. Ekebergåsen rammer inn utsikten mot øst, og rett foran brygga suser en kajakk forbi.

Den åpne bryggekonstruksjonen ble bygget i Fredrikstad og slept vannveien til Bjørvika. Nå ligger den og dupper et lite stenkast fra Hovedøya. Vel framme er den blitt bekledd med enormt mange plankemeter med bortimot evigvarende og vedlikeholdsfri Kebony.

 Vegetasjonsfritt 

Selv om badet er rammet inn av naturen, eller kanskje nettopp på grunn av dette, ville arkitektene og landskapsarkitektene bevare flatene i harde materialer, med et enkelt formspråk uten for mange detaljer, og uten vegetasjon på selve flytebryggen.
 

– Det var viktig for oss at bryggen ikke skulle bli noen grønn øy, slik som det blant annet er planlagt i et tilsvarende prosjekt i København og New York. All vegetasjon er bevisst lagt til den landfaste delen, og hele overflaten på selve flytekonstruksjonen er utført i tremateriale.
 

Det forteller Randi Wøien hos LPO Arkitekter. De har tegnet sjøbadet sammen med Kristine Jensens Tegnestue på oppdrag fra Bjørvika  Infrastruktur. De vant oppdraget i 2005, og ideen om et flytende landskap med badebrygge har vært med siden de aller første skissene.
 

– Delvis var dette nødvendig for å få tilstrekkelig areal til anlegget, men også fordi vi ønsket å skape vannrom mellom utstikkeren og land, sier Wøien.
 

Godt samspillet mellom land og vann stod sentralt i konseptutviklingen. Wøien forteller at de jobbet mye for å få flyteelementet til å fremstå som en del av landskapet, for at det ikke skulle oppfattes som en separat del som kunne ha ligget hvor som helst. Men hvordan skaper man rom på en tilnærmet flat bryggekonstruksjon?
 

– Det var utfordrende å tegne et så åpent rom. Vi ønsket å bruke små og enkle grep med benker og høyder for å skape rom. Det var spennende å se hvordan det ble til slutt, og vi er veldig fornøyde med resultatet.

Utvider byen 

Spesielt er Wøien opptatt av hvordan parken utvider byen, både opplevelsen av den, og bruken. Jenny Maria Schaanning er enig. 

Hun bor i Gamlebyen, og synes sjøbadet er fantastisk. Før måtte hun sette av mer tid til en badetur, som gjerne innebar en ferjetur til øyene. Nå kan hun sykle innom og ta et bad på vei til jobb, eller når som helst ellers.
 

– Dette er virkelig fantastisk for oss som bor i Gamlebyen. Og hele anlegget er veldig flott. Dette påvirker helt klart hverdagen, hit vil jeg komme ofte, sier hun fornøyd.
 

Mads Engh Juel, landskapsarkitekt hos Lala Tøyen, bor på Vålerenga og har brukt badet hyppig i sommer. Han forteller at stedet har blitt utrolig populært, og ofte sitter man som sild i tønne. Likevel stiller han spørsmål om parken burde ha vært enda større.
 

– Med økt befolkningsvekst og satsning på fortetting rundt kollektivknutepunkt burde man kunne forutse hvor populært dette ville bli. På Sørenga har man en fantastisk utsikt og tilgang til vannet. Dette stedet har stor betydning for alle som bor i bydel Gamle Oslo, ikke bare lokalt i Bjørvika.
 

Han er imponert over hvordan arkitektene og landskapsarkitektene har klart å skape rom, samtidig som de bevarer åpenheten. Like imponert er han ikke over allmenningen som fører ned til badeanlegget.

 – Her har man ikke klart å ivareta helhet på en like god måte, og dermed heller ikke intensjonen i reguleringsplanen om å fremheve siktelinjene. Med nettinggjerde rundt en barnehage dannes barrierer som ser midlertidige ut, uten å ta hensyn til omgivelsene og de åpenbare kvalitetene som ligger i stedet. 
Da kunne man like gjerne ha konsentrert bebyggelsen mot sentrum Sørenga, og frigitt mer arealer mot sjøen.

Kommunen måler vannkvalitet og temperaturer flere ganger i uka. Men ikke alle har tid til å sjekke før de hopper uti!

Offentlig anlegg 

Sørenga Sjøbad er et resultat av utbyggingsavtalen med Oslo kommune. Badet ble bygget av Bjørvika Infrastruktur, men driften er nå overtatt av kommunen. Badet ble offisielt åpnet 25. juni i år, og er bemannet med kommunale badevakter. Hele området er døgnåpent og tilgjengelig for alle. Og sjøbadet er umiddelbart blitt allemannseie. Allerede på åpningen var det fylt med mennesker i alle aldre, og populariteten ser ut til å øke.

Andreas Dåsvatn og Juliane Hval Holmedahl er beboere på Sørenga. De er selv veldig fornøyde med parken og badet, som ble mye flottere enn de hadde sett for seg. De forteller at sjøbadet har blitt veldig populært og tiltrekker seg en rekke ulike mennesker, og over flere generasjoner.

– På Sørenga er det en spesiell stemning. Helt annerledes enn for eksempel på Aker Brygge. Det er mindre kommersielt, mer som en park eller et friområde, sier Andreas.

Nye og gamle badefasiliteter

Sjøbad er ikke noe nytt urbant fenomen. Første sjøbadet ble bygget på Akershusstranda i 1816. Siden dukket det opp flere sjøbad på blant annet Vippetangen, Pipervika og Tjuvholmen. Badene var viktige i et folkehelseperspektiv, med aktiviteten måtte foregå i mer lukkede former enn i dagens åpne parklandskap. Badene hadde gjerne kjønnsinndelte svømmeavlukker for å sørge for tekkelig gjennomføring.
Badehusene er i dag borte, men kanskje vil de få sin renessanse i dagens bybilde, tilpasset dagens bruk?

På Sørenga har det dukket opp et lite badstuehus langs Havnepromenaden, dog med en litt annen funksjon enn tidligere. For en slant penger kan du leie deg tid i varmen der inne i den hjemmesnekrede, lille hytta. Med Barcode som bakgrunnsteppe og hvitvin i glasset blir den urbane hyttefølelsen nærmest komplett.

Helårsaktivitet 

Badstua forlenger sesongen og aktiverer Havneområdet ut over den relativt korte badesesongen vi vanligvis har i Norge. For hvem har sagt at bading er en sommeraktivitet? Sjøbadet i Trondheim er populært året rundt, og spesielt vinterbading ser ut til å få stadig flere tilhengere. Ivrige badere møtes jevnlig vinteren gjennom, selv om vanntemperaturen ofte er nær frysepunktet. Helsegevinst, fellesskapsfølelse, mestring og velvære er motivasjonen som trekker folk til fjorden. Hvorvidt dette faktisk fører til bedre helse, er omdiskutert, men urbane bad vil kunne generere økt aktivitet året rundt, og dermed ha innvirkning på måten vi bruker byen vår på. Ryktene sier at det er svært mange vinterbadere i Fjordbyen, og at disse snart vil forene krefter for å utvikle konsepter for vinterbad flere steder langs havnepromenaden.

DNT har også planer for Sørenga. Neste sommer planlegger de å åpne et fritidssenter rett ved sjøbadet, hvor man også kan leie kajakk. Vi råvedder på at det vil bli et populært tilbud.

Flere bad? 

Stadig flere byer har bygget, eller planlegger å bygge, sjøbad som et ledd i revitaliseringen av tidligere havneområder. Sjøbad tiltrekker mennesker, og det igjen sørger for byutvikling, næringsgrunnlag og attraktive byer. Islands brygge i København fikk et midlertidig bad allerede i 2002, som ble en umiddelbar suksess. En permanent versjon ble etablert kort tid etter, og badet har blant annet vært en inspirasjonskilde for arkitektene bak Sørenga Sjøbad. Kastrup Sjøbad ved Amager strandpark har fått stor internasjonal oppmerksomhet. White Arkitekter demonstrerte med sin snegleformede landskapsskulptur på en praktfull måte hvordan et bad kan være en attraksjon ut over de faktiske badefasilitetene. Siden har de samme arkitektene også tegnet Naturum Vattenriket, lokalisert ett par hundre meter fra Kristianstad, midt i et naturreservat. Hvorvidt dette er et urbant sjøbad eller ikke, avhenger av hvordan man definerer begrepet, men det er definitivt et bilde på hvordan bad, folkehelse, naturopplevelser og aktivitet kan være viktige elementer i by- og tettstedsutviklingen.
 

Nå har altså Oslo kastet seg på den urbane badetrenden. Sørenga og Tjuvholmen er allerede på plass. I fremtiden kan det komme flere tilbud i Fjordbyen. Filipstad skal utvikles til byområde, områderegulering er oversendt til politisk behandling. Det er debatt om hvordan arealene skal utnyttes, men en stor park ytterst og badefasiliteter vil bli en del av planene, uavhengig av hvilket alternativ som velges. Dette vil bety mye for både lokalbefolkningen og tilreisende. Og kanskje får vi en gang et sjøbad på Vippetangen? Det er i hvertfall lov å drømme.

Udelt glede?

Listen er lang over fordelene med offentlige, urbane sjøbad: De er lettere tilgjengelig uten bil og buss. De genererer helårsbruk. De skaper synlig folkeliv, som igjen skaper attraktive byer. Folk og folkeliv gir grunnlag for næringsutvikling. Offentlige attraksjoner motvirker privatisering av havnefronten. I tillegg øker den sosial overvåkningen, som igjen gir tryggere byer. For ikke å snakke om verdien for turistnæringen. 

Men det finnes vel også noen ulemper? 

Der det er mennesker, blir det også rot og søppel. Og i hvert fall blir det helt garantert krangling og bråk og leven på kveldstid, med obligatorisk debatt om allmennhetens rett til fri ferdsel versus beboeres rett til nattesøvn?
 

Vel, Andreas Dåsvatn og Juliane Hval Holmedahl har foreløpig ikke registrert noen spesielle problemer knyttet til dette. De forteller at beboerne diskuterer aktuelle saker i et eget Facebook-forum, men hverken bråk eller søppel har vært noe tema så langt.

 – Det er alltid rent og ryddet for søppel på området, og det gjør mye for trivselen. Man må jo uansett gi alt litt tid til å gå seg til. Men foreløpig ser det ut til å fungere veldig bra, sier Dåsvatn. 

Ellinor May Aas er landskapsarkitekturskribent i Arkitektnytt og jobber som overarkitekt i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.