Nyheter
Transform 2006:
Avindustrialisering gir gode tider - i byene
Avindustrialisering kan gi gode tider for eiendomsutviklere og spennende oppgaver for arkitekter og planleggere, og kanskje også for investorer i boligmarkedet. For de som mister arbeid eller må flytte, kan det være en annen historie.
25. april 2006
Avindustrialisering og industriell omorganisering
Begrepet avindustrialisering skjuler ofte at det fortsatt foregår en stor produksjon av industriprodukter – også i de gamle industribyene. Men produksjonen er ikke lenger så synlig, fordi produksjonsutstyret er blitt mer effektivt og tar mindre plass. Transportteknologi gjør det dessuten mer lønnsomt å kjøpe deler og halvfabrikata fra andre steder.
– Dette er den typiske omorganiseringen av industriproduksjon som har preget de siste 20–30 års ut-vikling, sier Anne Marit Karlsen fra Teknisk Museum.
– Deler av produksjonen har blitt flyttet til steder hvor den ikke lenger synes, enten innenlands eller til det fjerne Østen. «Avindustrialisering» eksisterer sånn sett bare som fenomen dersom vi ikke klarer å se den nye formen for industriproduksjon, vante som vi er til å se etter fabrikkpiper og industrihaller med hundrevis av arbeidere inni, fortsetter hun.
Den kontinuerlige økningen i produktivitet per arbeider i siste halvdel av det 20. århundre har gjort det mulig å produsere samme mengde varer med mindre bruk av arbeidskraft. En reduksjon av antall industriarbeidere vil skje i takt med at ny teknologi innføres.
– Men et slikt perspektiv overser at teknologiske omlegginger ofte skjer gjennom brutale kriser, og avindustrialisering blir mer et resultat av hurtig gjennomførte kutt i produksjon og nedleggelser av enkeltanlegg eller hele bransjer. Avindustrialisering er sjelden en smertefri prosess, men heller et resultat av kontro-versielle og brutale beslutninger, konkluderer Anne Marit Karlsen.
OI
Begrepet avindustrialisering skjuler ofte at det fortsatt foregår en stor produksjon av industriprodukter – også i de gamle industribyene. Men produksjonen er ikke lenger så synlig, fordi produksjonsutstyret er blitt mer effektivt og tar mindre plass. Transportteknologi gjør det dessuten mer lønnsomt å kjøpe deler og halvfabrikata fra andre steder.
– Dette er den typiske omorganiseringen av industriproduksjon som har preget de siste 20–30 års ut-vikling, sier Anne Marit Karlsen fra Teknisk Museum.
– Deler av produksjonen har blitt flyttet til steder hvor den ikke lenger synes, enten innenlands eller til det fjerne Østen. «Avindustrialisering» eksisterer sånn sett bare som fenomen dersom vi ikke klarer å se den nye formen for industriproduksjon, vante som vi er til å se etter fabrikkpiper og industrihaller med hundrevis av arbeidere inni, fortsetter hun.
Den kontinuerlige økningen i produktivitet per arbeider i siste halvdel av det 20. århundre har gjort det mulig å produsere samme mengde varer med mindre bruk av arbeidskraft. En reduksjon av antall industriarbeidere vil skje i takt med at ny teknologi innføres.
– Men et slikt perspektiv overser at teknologiske omlegginger ofte skjer gjennom brutale kriser, og avindustrialisering blir mer et resultat av hurtig gjennomførte kutt i produksjon og nedleggelser av enkeltanlegg eller hele bransjer. Avindustrialisering er sjelden en smertefri prosess, men heller et resultat av kontro-versielle og brutale beslutninger, konkluderer Anne Marit Karlsen.
OI
– Spørsmålet om gjenbruk av byindustriens tomter og bygninger får tilsynelatende motsatt karakter av diskusjonene i mindre industristeder. Forklaringen er at når hjørnesteinsbedriften i et lite samfunn flytter eller stenges, oppstår det et problem med gjenbruk av industrianlegg. I en storby er industriområdene derimot så ettertraktede – til så mange potensielle gjenbruksformål – at dette i seg selv medvirker til at bedriften flytter ut eller legger ned sin produksjon, formulerer hun.
Sammen med kollegaer, også fra andre museer, er Karlsen i full gang med å kartlegge erfaringer fra Østlandets avindustrialisering. Hun peker på at det er viktig å forstå hvordan veksten i byens øvrige funksjoner fører til press på priser på sentrale industrieiendommer:
– Idet industrieierne begynner å kalkulere salgsverdien av byeiendommene sine inn i flytteregnskapet, vil de som regel fort komme til enighet med byplanleggerne om at industriområdenes store potensial for gjenbruk må utløses, understreker hun.
Tre sektorer
Foruten hovedstadens tilsynelatende umettelige behov for flere kontorplasser, er det særlig tre sektorer som har pekt seg ut som vekstområder i Oslo. Karlsen peker på at det økte forbruket i Norge har ført til en eksplosjonsartet vekst.
– Mens vi på 1970-tallet var et praktisk talt kjøpesenterfritt land, så 1980-tallet fremveksten av hundrevis av små og store kjøpesentra, særlig i og rundt de største byene.
Medieindustrien fikk en voldsom vekst etter at det statlige kringkastingsmonopolet ble oppløst midt på 1980-tallet.
– Hva gjenbruk av industrilokaler angår, har denne bransjen vært frampå, særlig langs Akerselva, sier hun.
En tredje sektor er utdanningssektoren. I Oslo har gamle og sentralt beliggende bryggerier som Frydenlunds og Schous blitt gjenbrukt som høyskolesentra etter at ølproduksjonen har flyttet ut.
– Mange av Østlandets tidligere industristeder eller industribyer er i en heldig situasjon. De er enkle å transformere. Med unntak av Rjukan har industrien på Østlandet ikke vært konsentrert til ensidige, isolerte industristeder, slik som i Nord-Norge og på Vestlandet sier Karlsen.
– Men også på Rjukan er omdanning på gang. Flere familier i Skien og Porsgrunn kjøper seg leiligheter i byen, som de bruker til ferie- og fritidsboliger, forteller planlegger Lene Hennum fra Telemark fylkeskommune.
– Forklaringen ligger i en kombinasjon av relativ nærhet, lave priser, et barnepopulært innendørs badetilbud og gratis buss opp til fjellet, hvor det er sol.
Samfunn i endring
Mange av stedene og byene som ble sett på som perifere i 1950-årene, ble fra 1960-årene i økende grad integrert i større regioner. Forklaringen ligger i utbygging av veier og introduksjon av privatbilen. Arbeidsmarkedene vokste geografisk, og mange kunne pendle forholdsvis langt hver dag for å komme på jobb. Ledige hadde nå mulighet til å finne seg arbeid i nabobyer, som før lå for langt borte.
– Samlet sier vi derfor at en studie av avindustrialiseringen på Østlandet først og fremst blir en studie av et samfunn i endring, og i langt mindre grad en beskrivelse av et samfunn i oppløsning. I andre deler av landet kan derimot kanskje konklusjonen bli en annen, sier Anne Marit Karlsen.
Odd Iglebæk
Anne Marie Karlsen.
Mølleparken var på 1800-tallet kornmøller drevet av vannkraft. Fra 1970-tallet lå de i flere tiår nærmest ubrukt, men er nå renovert og omdannet til bibliotek, kino, restauranter og kontorer. Nybygget er tegnet av LPO.