Nyheter
Av jord er du kommet - til skog skal du bli?
NLA Hedmark/Oppland stod som arrangører av Kulturlandskapskonferansen på Hedmarken 3. og 4. juni. Tema for konferansen var flatbygdenes kulturlandskap. Vi møttes på ærverdige hotell Høsbjør, en unik ramme for samlingen, og en opplevelse i seg selv.
30. juni 2004
Bakgrunnen for seminaret og problemstillingene vi står ovenfor ble presentert gjennom Tore Edvard Bergausts ode til det åpne landskapet. Hyllesten snudde til et kritisk blikk på utviklingen mot et monotont stordriftslandskap. Bekker er lagt i rør, kuene er nesten borte, kantsonene er fjernet og nyttehager er blitt prydhager. Og bakom truer skogene, de tar over de minst produktive arealene.
Landskapsendringene sett fra ulik vinkel
Vi fikk et interessant innblikk i etnologens lesning av landskapet gjennom Arne Lie Christensens foredrag. Det vi kjenner og jobber med daglig er nyttig å få presentert fra en annen synsvinkel og med andres betraktninger.
Botanikerne leser ikke landskap – de registrerer. Anders Often fortalte om kulturlandskapets biologiske mangfold, vist gjennom floraendringer på Nes i Ringsaker. For mange var det uventet at antall arter har økt siden 1960.
Økonomen Eirik Romstad orienterte om studier som viser at befolkningen er villige til å betale mer for å få et landskap med mangfold og variasjon, spesielt trær, åpent vann, vegetasjon langs vassdrag, dyr på beite og adkomst til kulturlandskapet. For å få til dette mener han at markedet må bestemme priser for landbruksproduktene, og samfunnet må gjennom skatteseddelen betale bøndene for kollektive goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og adkomst til turterreng.
Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004. Målet er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, sa MDs Audun Moflag. Landskapet skal bli politikk i større grad, med økt bevisstgjøring, kunnskap, medvirkning og samarbeid.
Kristin Ødegård Bryhn fra Fylkesmannen i Hedmark ga oss et innblikk i forvaltningens utfordringer og virkemidler. Kommunene har gjennom overføring av myndighet på mange fagområder blitt en sentral aktør i utviklinga av framtidens kulturlandskap, og muligheten til helhetlig planlegging og forvaltning har økt. Stig Horsberg fra Fylkesmannen i Oppland tallfesta endringene i landbruket. Bonden er i større grad blir produsent av kulturlandskap og miljøgoder, samtidig som han må se på landskapet som ressurs for ny næringsutvikling.
Bonden Johannes Dyste lever i og av kulturlandskapet. Han ønsker offentlig styring og veiledning i hvordan vi utformer våre omgivelser. Dette bør skje i samarbeid og med ydmykhet overfor praktikerne.
Fra korn til golf
På konferansens andre dag ble vi fraktet rundt på Romerike i buss, med skiftende guider og til tider kamp om mikrofonen. Her fikk vi sett og forklart hvordan det åpne Hedmarkslandskapet har blitt formet. Og tankene gikk til bestemora på Bergaust som klaga når sønnen dyrka opp stadig mer «– fordi øyet trenger noe grønt å hvile på». Vi møtte også en bonde med 1300 daa. kornareal som ville legge om til golf for å finansiere vedlikeholdet av gårdens bygninger.
Konferansen hadde stor styrke i at den samlet ulike aktører til felles diskusjon om viktige problemstillinger. Foredragsholderne utfylte hverandre godt, og bønder og byråkrater fikk økt innsikt i hverandres hverdag. Det var et tettpakket program, og et kort resymé yter ikke foredraga rettferdighet. De fleste er gjengitt i kortversjon på NLA sine hjemmesider; www.landskapsarkitektur.no
Landskapsendringene sett fra ulik vinkel
Vi fikk et interessant innblikk i etnologens lesning av landskapet gjennom Arne Lie Christensens foredrag. Det vi kjenner og jobber med daglig er nyttig å få presentert fra en annen synsvinkel og med andres betraktninger.
Botanikerne leser ikke landskap – de registrerer. Anders Often fortalte om kulturlandskapets biologiske mangfold, vist gjennom floraendringer på Nes i Ringsaker. For mange var det uventet at antall arter har økt siden 1960.
Økonomen Eirik Romstad orienterte om studier som viser at befolkningen er villige til å betale mer for å få et landskap med mangfold og variasjon, spesielt trær, åpent vann, vegetasjon langs vassdrag, dyr på beite og adkomst til kulturlandskapet. For å få til dette mener han at markedet må bestemme priser for landbruksproduktene, og samfunnet må gjennom skatteseddelen betale bøndene for kollektive goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og adkomst til turterreng.
Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars 2004. Målet er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, sa MDs Audun Moflag. Landskapet skal bli politikk i større grad, med økt bevisstgjøring, kunnskap, medvirkning og samarbeid.
Kristin Ødegård Bryhn fra Fylkesmannen i Hedmark ga oss et innblikk i forvaltningens utfordringer og virkemidler. Kommunene har gjennom overføring av myndighet på mange fagområder blitt en sentral aktør i utviklinga av framtidens kulturlandskap, og muligheten til helhetlig planlegging og forvaltning har økt. Stig Horsberg fra Fylkesmannen i Oppland tallfesta endringene i landbruket. Bonden er i større grad blir produsent av kulturlandskap og miljøgoder, samtidig som han må se på landskapet som ressurs for ny næringsutvikling.
Bonden Johannes Dyste lever i og av kulturlandskapet. Han ønsker offentlig styring og veiledning i hvordan vi utformer våre omgivelser. Dette bør skje i samarbeid og med ydmykhet overfor praktikerne.
Fra korn til golf
På konferansens andre dag ble vi fraktet rundt på Romerike i buss, med skiftende guider og til tider kamp om mikrofonen. Her fikk vi sett og forklart hvordan det åpne Hedmarkslandskapet har blitt formet. Og tankene gikk til bestemora på Bergaust som klaga når sønnen dyrka opp stadig mer «– fordi øyet trenger noe grønt å hvile på». Vi møtte også en bonde med 1300 daa. kornareal som ville legge om til golf for å finansiere vedlikeholdet av gårdens bygninger.
Konferansen hadde stor styrke i at den samlet ulike aktører til felles diskusjon om viktige problemstillinger. Foredragsholderne utfylte hverandre godt, og bønder og byråkrater fikk økt innsikt i hverandres hverdag. Det var et tettpakket program, og et kort resymé yter ikke foredraga rettferdighet. De fleste er gjengitt i kortversjon på NLA sine hjemmesider; www.landskapsarkitektur.no