Arkitektnytt

På 30-tallet ble landet, som del av daværende Etiopia, invadert av Mussolini. Den fascistiske diktatoren så begynnelsen på et nytt, italiensk storrike, som han håpet skulle bli like mektig som antikkens Romerrike.

Som ledd i denne planen skulle Asmara fylle en særskilt funksjon i de afrikanske koloniene. Byen skulle være ikke bare knutepunkt, men også en oppvisning i arkitektur, enten det var bolighus, kinoer, bensinstasjoner eller hoteller. De fleste bygningene som ble oppført var i Architettura Razionale, altså den italienske modernismen, men det ble også oppført bygninger i andre stilarter, som neoklassisisme, futurisme, monumentalisme og nybarokk samt bygninger hvor disse stilartene på ulike måter føyde seg sammen med den lokale, tradisjonelle arkitekturen. Asmara forvandlet seg seg på denne måten fra provinshovedstad til å bli den mest moderne byen på det afrikanske kontinentet.

Fascistene innførte raselover og overholdt dem strengt. I Asmara satte segregasjonen også sine tydelige spor i byplanleggingen, og de strikte raselovene varte helt til 1941, da området ble befridd av britiske tropper.

Til tross for at Asmara ble bebygd av en okkupasjonsmakt, kom befolkningen til å akseptere byen. Det er faktisk bemerkelsesverdig at alle bygningene fremdeles står. I 2001 lyktes Cultural Assets Rehabilitation Project (CARP) i å overtale regjeringen i Eritrea til å erklære hele byen for et beskyttet nasjonalmonument. Selv om Asmara er den byen i hele verden som har mest og tettest modernistisk arkitektur, så er den fremdeles ganske ukjent, selv blant akademikere.
På utstillingen inngår skisser, modeller og gamle og nye fotografier.
 
Utstillingen står t.o.m. 3. desember.