Nyheter
Arkitekturpolitikk i praksis
Det arkitekturpolitiske dokumentet «arkitektur.nå» definerer arkitekturbegrepet svært bredt. Dette er av stor betydning, ikke minst for landskapsfaget, fordi det bidrar til å sette fokus på landskapsarkitektur. Det gir gode muligheter til å gjøre profesjonen mer synlig i samfunnet og i samfunnsdebatten.
17. januar 2010
Ifølge «arkitektur.nå» oppfattes arkitektur «i stigende grad som kulturuttrykk, som representerer fortidige og fremtidige livsformer og felles verdier. Sted og bygg fyller oppgaven som identitetsbærere>. Alle som påvirker den fysiske utviklingen, bør derfor være seg bevisst hvilke arkitektoniske spor man ønsker å sette igjen etter seg i form av for eksempel utforming, materialkvalitet og arealdisponeringer.
«arkitektur.nå» tar utgangspunkt i hva staten gjør på arkitekturfeltet. Gjennom den brede arkitekturdefinisjonen griper det inn i offentlig virksomhet i vid forstand. Dokumentet påpeker problematikken ved eiendomsutvikling der bygging i økende grad blir gjennomført primært for å oppnå økonomisk avkastning. Slik dokumentet foreligger i dag, inneholder det ingen tydelig strategi for hvordan kommunene skal håndtere den fragmenterte byutviklingen initiert av private utbyggere.
Ved å definere mål og visjoner med vekt på økt arkitektonisk kvalitet kan arkitekturpolitikken imidlertid være en støtte for offentlige etater til å være tydelige og konsekvente når rammene for utbygging formuleres. «arkitektur.nå» kan i praksis virke som effektiv og tungtveiende argumentasjon for offentlige myndigheter, arkitekter, planleggere og andre som engasjerer seg i arkitektur og byutvikling. Ny plan- og bygningslov forbedrer også denne styringsmuligheten.
Fauske mener at praksisen må være å etterstrebe å vise til dokumentet og svare på målene, kravene, visjonene og tiltakene i arkitekturpolitikken i konkrete prosjekter. For tiden er NLA engasjert i en sak hvor de benytter det arkitekturpolitiske dokumentet som referanse. Tilfellet dreier seg om bygging av en gangbro mellom to deler av et kjøpesenter i Hammerfest sentrum. Bakgrunnen for saken er at NLAs styre befarte byen, og flere av medlemmene var kritiske til gangbroløsningen. Det uheldige med situasjonen ble spesielt tydelig ettersom kommunen gjør mye bra for byutviklingen ellers.
NLAs visepresident forklarer at han i saken går frem ved å relatere veksten og ny utbygging i Hammerfest til nasjonal politikk, det vil si aktiviteten tilknyttet Snøhvit, for så å koble dette videre til arkitekturpolitikken.
- Hvis Hammerfest kommune velger å ta klagen til følge, kan det bety at de starter et nytt byroms-/parkprosjekt. Tilsvarende kan vi få til i andre saker, mener Fauske. - Om NLA har sterk nok rettslig interesse til å klage på saker etter plan og bygningsloven, gjenstår å se. Det gir i så fall NLA en ny rolle, legger den engasjerte landskapsarkitekten til.
I tillegg til tilfellet i Hammerfest har NLAs styre engasjert seg i et lite knippe andre saker og bistår også lokalavdelingene i deres virksomhet. Foreningens engasjement i enkeltsaker er veldig positivt både for faggruppen og samfunnet for øvrig, men det er ikke uproblematisk. Landskapsarkitektur består av et lite miljø i Norge, og spesielt lokalavdelinger kan lett komme opp i et habilitetsdilemma. I noen tilfeller gir da NLA saken ansikt og faglig tyngde.
Den største utfordringen er likevel begrenset kapasitet til å ta tak i og følge opp saker. Virksomheten baserer seg i stor grad på enkeltpersoners kapasitet og fritid. Dette betyr at engasjementet blir uforutsigbart, og begrensingen kan bidra til å gjøre NLAs rolle som støttespiller og initiativtaker uklar. Foreningens prioritering og agenda må fremkomme tydelig. Dette er spesielt viktig for medlemmer som søker bistand hos NLA.
Fauske mener at et arkitekturpolitisk dokument kan gi styret og administrasjonen rammer for hvilke tema og saker som skal prioriteres. Han forteller at styret i NLA har valgt å følge opp tilfellet i Hammerfest fordi det ligger i krysningen mellom nasjonal og lokal arkitekturpolitikk, og derfor belyser flere aspekter ved saken på en god måte.
- Det er trolig lettere å få gjennomslag for prinsipielle forhold dersom vi har gode enkeltsaker som belyser problemene vi ønsker å ta opp. Enkeltsaker er også mer medievennlige, legger han til. Dette kan også bidra til å gjøre NLA mer synlig i samfunnsdebatten, noe som er sårt tiltrengt.
- Med flere organisasjoner i ryggen har man også en sikrere rettslig interesse gjennom bredere representativitet, noe som er viktig i slike saker, sier Fauske.
«arkitektur.nå» tar utgangspunkt i hva staten gjør på arkitekturfeltet. Gjennom den brede arkitekturdefinisjonen griper det inn i offentlig virksomhet i vid forstand. Dokumentet påpeker problematikken ved eiendomsutvikling der bygging i økende grad blir gjennomført primært for å oppnå økonomisk avkastning. Slik dokumentet foreligger i dag, inneholder det ingen tydelig strategi for hvordan kommunene skal håndtere den fragmenterte byutviklingen initiert av private utbyggere.
Ved å definere mål og visjoner med vekt på økt arkitektonisk kvalitet kan arkitekturpolitikken imidlertid være en støtte for offentlige etater til å være tydelige og konsekvente når rammene for utbygging formuleres. «arkitektur.nå» kan i praksis virke som effektiv og tungtveiende argumentasjon for offentlige myndigheter, arkitekter, planleggere og andre som engasjerer seg i arkitektur og byutvikling. Ny plan- og bygningslov forbedrer også denne styringsmuligheten.
NLA og arkitekturpolitikk
Visepresident i NLA, Bård Magnus Fauske, kjenner «arkitektur.nå» godt. Han mener politikken handler om å ville, altså er «arkitektur.nå» regjeringens svar på hva slags arkitektur samfunnet etterstreber. Dette gir seg utslag i lover, krav til utforming og valg av prosjekter som blir prioritert.Fauske mener at praksisen må være å etterstrebe å vise til dokumentet og svare på målene, kravene, visjonene og tiltakene i arkitekturpolitikken i konkrete prosjekter. For tiden er NLA engasjert i en sak hvor de benytter det arkitekturpolitiske dokumentet som referanse. Tilfellet dreier seg om bygging av en gangbro mellom to deler av et kjøpesenter i Hammerfest sentrum. Bakgrunnen for saken er at NLAs styre befarte byen, og flere av medlemmene var kritiske til gangbroløsningen. Det uheldige med situasjonen ble spesielt tydelig ettersom kommunen gjør mye bra for byutviklingen ellers.
NLAs visepresident forklarer at han i saken går frem ved å relatere veksten og ny utbygging i Hammerfest til nasjonal politikk, det vil si aktiviteten tilknyttet Snøhvit, for så å koble dette videre til arkitekturpolitikken.
- Hvis Hammerfest kommune velger å ta klagen til følge, kan det bety at de starter et nytt byroms-/parkprosjekt. Tilsvarende kan vi få til i andre saker, mener Fauske. - Om NLA har sterk nok rettslig interesse til å klage på saker etter plan og bygningsloven, gjenstår å se. Det gir i så fall NLA en ny rolle, legger den engasjerte landskapsarkitekten til.
«Det er trolig lettere å få gjennomslag for prinsipielle forhold dersom vi har gode enkeltsaker»
Uforutsigbart engasjement
I tillegg til tilfellet i Hammerfest har NLAs styre engasjert seg i et lite knippe andre saker og bistår også lokalavdelingene i deres virksomhet. Foreningens engasjement i enkeltsaker er veldig positivt både for faggruppen og samfunnet for øvrig, men det er ikke uproblematisk. Landskapsarkitektur består av et lite miljø i Norge, og spesielt lokalavdelinger kan lett komme opp i et habilitetsdilemma. I noen tilfeller gir da NLA saken ansikt og faglig tyngde. Den største utfordringen er likevel begrenset kapasitet til å ta tak i og følge opp saker. Virksomheten baserer seg i stor grad på enkeltpersoners kapasitet og fritid. Dette betyr at engasjementet blir uforutsigbart, og begrensingen kan bidra til å gjøre NLAs rolle som støttespiller og initiativtaker uklar. Foreningens prioritering og agenda må fremkomme tydelig. Dette er spesielt viktig for medlemmer som søker bistand hos NLA.
Fauske mener at et arkitekturpolitisk dokument kan gi styret og administrasjonen rammer for hvilke tema og saker som skal prioriteres. Han forteller at styret i NLA har valgt å følge opp tilfellet i Hammerfest fordi det ligger i krysningen mellom nasjonal og lokal arkitekturpolitikk, og derfor belyser flere aspekter ved saken på en god måte.
- Det er trolig lettere å få gjennomslag for prinsipielle forhold dersom vi har gode enkeltsaker som belyser problemene vi ønsker å ta opp. Enkeltsaker er også mer medievennlige, legger han til. Dette kan også bidra til å gjøre NLA mer synlig i samfunnsdebatten, noe som er sårt tiltrengt.
Grønt nettverk
For at NLA skal ha kapasitet til å følge opp sitt engasjement, kreves det en oppbemanning, eller andre tiltak som gir nye ressurser. Fauske har et forslag om å formalisere Grønt nettverk som en ren interesseorganisasjon. Grønt nettverk består av flere organisasjoner, blant annet Hageselskapet, FAGUS og NLA. Han mener at et slikt nettverk vil kunne gi et bedre fundament for denne type virksomhet.- Med flere organisasjoner i ryggen har man også en sikrere rettslig interesse gjennom bredere representativitet, noe som er viktig i slike saker, sier Fauske.