Arkitektnytt

Det er tredve år siden NAL stiftet Norsk Arkitekturmuseum, beskjedent plassert i det innerste rommet i NALs bibliotek, med noen kvadratmeter av bibliotekets areal som utstillingsrom.
Arkitekturmuseet ble ledet av Elisabeth Seip fra 1980. Mellom 1993 og mars i år – med Ulf Grønvold som leder – holdt museet til i Kongens gate 4. Da hadde den organisatoriske sammenslåingen med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vært et faktum siden sommeren 2003. «Seksjon arkitektur» fikk administrativt tilholdssted i Kristian Augusts gate 23, hvor Nasjonalmuseet skal være inntil arkitektkonkurransen er avholdt og nybygget på Tullinløkka står ferdig.

Samtidig pågikk Sverre Fehns prosjektering av Bankplassen 3, hvor innflytting etter planen skal finne sted våren 2007, og hvor Seksjon arkitektur skal få holde til i egen bygning (vedtatt av regjeringen i 2001). Trodde alle. Ikke minst den gavmilde finansmannen Jens Ulltveit-Moe, som donerte 37,5 millioner kroner til den nye paviljongen på Bankplassen.

Hva er det som skjer? Arkitektnytt har snakket med tre av aktørene på arenaen.

– Vingeklipping
– Dersom Nasjonalmuseets forslag til omorganisering vedtas, og samlings- og utstillingsavdelingene slås sammen og den nye avdelingen inngår i en felles gruppe på Tullinløkka, forsvinner de tre nåværende seksjonene. Særlig for arkitekturfeltet er dette meget uheldig. Vi tolker det som en anonymisering, for å si det mildt, sier NALs president Gudmund Stokke.

– Kan du utdype resonnementet?
– Arkitekturseksjonen må få leve som en identifiserbar enhet. Den bør ikke bare beholdes, men forsterkes. Jeg vil anvende begrepet «vingeklipping» om en ordning som svekker arkitekturen som fagområde innad i Nasjonalmuseet, hvor kun tre personer av en stab på 150 er arkitekter. Arkitekturen skiller seg fra kunsten blant annet ved at den er relatert til sosiale og økonomiske forhold, og dette samfunnsmessige aspekt må ivaretas av en selvstendig faggruppe, understreker Stokke.

– Det er også reist tvil om hva paviljongen til Fehn skal brukes til?
– Senteret på Bankplassen, både den rehabiliterte Grosch-bygningen og den nye paviljongen, må selvsagt ha fokus på arkitektur, og ikke bli en tilfeldig utstillingsscene for Nasjonalmuseets brede kunstvirksomhet. Vi ønsker et sterkt fagmiljø der, slik intensjonen var da arkitekturmuseet mottok den rause donasjonen fra Ulltveit-Moe og fikk økonomiske midler fra Kulturdepartementet, og derfor vil NAL og arkitekturmuseets stiftelse øve press på styret i Nasjonalmuseet i tiden framover.

– Intet underbruk
Ketil Moe, styreleder for Stiftelsen Arkitekturmuseet, som eier storparten av den arkitektursamlingen Nasjonalmuseet forvalter (tegninger, fotografier, modeller m.m.), er like entydig i synet på NAMs rolle.
– Vi tar bestemt avstand fra ideen om å nedlegge arkitekturseksjonen. Tvert om går vi inn for en oppgradering. Her er vi helt klare. Bankplassen må ikke bli en generell utstillingshall, men framstå som et selvstendig og vitalt arkitekturmuseum, sier Moe.

– Og det betyr?
– Stiftelsen forestiller seg et museum som fungerer som en kraft for utviklingen av og forståelsen for norsk arkitektur, altså noe annet og mer enn et underbruk av et kunstgalleri, og hvis dette krav ikke aksepteres av Nasjonalmuseet på det avgjørende styremøtet 13. desember, blir vi nødt til å foreta oss noe. Stiftelsen har eiendomsretten til arkitektursamlingen, og museet vårt akter ikke å legge inn årene, vi vil kjempe med de midler vi har til rådighet. Selvsagt kan Nasjonalmuseet vise andre utstillinger på Bankplassen, når det er ledig der, og store arkitekturutstilllinger kan arrangeres på Tullinløkka, for det er vel en konsekvens og en fordel av å være en del av et større museum. Men Bankplassen må bli et levende, allsidig og dyptpløyende forum for arkitekturforskning og dokumentasjon, tilgjengelig for interesserte besøkende og forskere. Det kan ikke stedet bli om det bare drives som et lokale for arkivering og utstillinger.

Gudmund Stokke svarte bekreftende på Arkitektnytts spørsmål om alternativet er å trekke arkitekturmuseet ut av Nasjonalmuseet dersom arkitekturseksjonen forsvinner, mens Ketil Moe mente at det kan bli den rette veien å gå, men ønsket å se an situasjonen først.

Selvstendig museum?
15. november fattet NALs landsstyre et vedtak om forholdet mellom Nasjonalmuseet og arkitekturmuseet. «Etter NALs oppfatning er det svært avgjørende for arkitekturfeltets stilling at arkitekturseksjonen opprettholdes og styrkes ved den forestående omorganisering av Nasjonalmuseet,» het det bl.a. der. «Gjennom byggeprosjektet på Bankplassen skapes det nå en unik mulighet for å realisere dette. Men da kreves det at det arkitektfaglige miljøet samles der, slik at bygningen kan anvendes etter forutsetningene og de faglige ressursene utnyttes på en mest mulig effektiv måte i tråd med det som fortsatt må være formålet for arkitekturseksjonen: å samle, bevare, bearbeide og formidle kunnskap og materiale om arkitektur.»

Landsstyret i NAL oppfordrer styret i Nasjonalmuseet til å treffe de nødvendige vedtak som sikrer opprettholdelsen av arkitekturseksjonen, med lokalisering på Bankplassen, og avsluttet sin uttalelse slik: «Dersom Nasjonalmuseets styre skulle vedta å nedlegge arkitekturseksjonen og svekke utviklingen av et fullverdig arkitekturmuseum, vil NAL i samråd med Stiftelsen Arkitekturmuseet igangsette en prosess for å få etablert et selvstendig arkitekturmuseum på Bankplassen.»

– Ingen nedlegging
Nasjonalmuseets direktør Sune Nordgren sier til Arkitektnytt at begrepet nedlegging ikke er dekkende.
– Ambisjonen med forslaget er å oppnå en flatere organisasjon og øke profesjonaliseringen innad i museet for samtlige yrkesgrupper. Ved å samle den kunstfaglige kuratorgruppen i én avdeling, som vil bestå av tyve personer, avskaffes det hierarki som har preget de gamle institusjonene.

– Og hva blir oppgavene?
– Faggruppen forventes å arbeide dels med fordypning og forskning innenfor sine spesialområder, og dels med overordnede prosjekter mellom de forskjellige fagområdene i museet.

– Hvor står arkitektene i dette bildet?
– Nasjonalmuseet har sin arkitektstab innenfor fagfeltene bygg-, landskaps- og interiørarkitektur. Dessuten finnes arkitekturhistorikere og kunsthistorikere med arkitektur som spesialområde. Dette blir en tung faggruppe som for øvrig nylig er blitt forsterket.

– Alt skal altså ikke skje på Tullinløkka?
– Fysisk kommer Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design til å ha sitt sentrum på Tullinløkka. Dette museumskvarteret får flere satelitter, hvorav én blir arkitekturmuseet på Bankplassen, som hovedsakelig tar for seg arkitekturspørsmål, men som også kan operere i grenselandet mellom arkitektur og kunst. Det kan knapt betegnes som en nedprioritering av arkitekturen i Nasjonalmuseet at denne virksomheten får sitt eget hus, lokalisert i den pietetsfullt renoverte Grosch-banken, med et vakkert tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Her kommer arkitekturen til å få sitt senter for utstillinger, formidling og forskning, sier Sune Nordgren.