Arkitektnytt

Det er et kvart århundre siden Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) opplevde en splittelse som fortsatt preger faget. I årene 1980-82 ble først arbeidsgiverorganisasjonen Norges Privatpraktiserende Arkitekter (nå kalt Arkitektbedriftene i Norge) etablert, og deretter kom ”assistentenes LO”, Arkitektenes Fagforbund, som ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsmiljøinteresser. Dermed ble NAL stående igjen som et fagideelt forbund med ansvar for selve byggekunsten. Det er dette trehodede troll som i dag utsettes for interne brytninger og angrep fra forskjellig hold.

Tydeligst er hundeslagsmålet når det gjelder utbyggingen av hovedstadens kommersielt attraktive sjøside, en byforvandling som begynte med Aker Brygge og nå er i full sving på Tjuvholmen og skal fortsette på Filipstad, Vippetangen og i Bjørvika samt langs indre Mosseveien. Her kjemper arkitektene om oppdrag, og kommer dessuten i klammeri med mektige grunneiere som Havnevesenet og NSB, med kapitalsterke byggherrer i kulissene. Denne strid ble skildret av arkitekt Karl Otto Ellefsen her i Aften 1. oktober, rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, i den krasse artikkelen ”10 feil om Fjordbyen”. Der hevdet han at fjorbyplanen blir middelmådig fordi politikerne har handlet ”på en uansvarlig måte”, det ble ikke ”fra starten opprettet et felles eiendoms- og utbyggingsselskap i Bjørvika”, man har undervurdert ”behovet for sterk, tydelig og kompetent faglig ledelse i byforming” og det lar seg ikke lenger gjøre å ”tøyle private interesser”.

Det kom derfor ikke som en overraskelse at Aften brakte overskriften ”Snøhetta trekker seg fra operatomt” 17. oktober, i protest mot at Havnevesenet vil anvende deler av området til midlertidig oppstillingsplass for tomme trailere, mens Snøhetta satt og tegnet en park rundt operaen.

Et annet eksempel er arkitektkonkurransen om den nye Holmenkollbakken, med 104 deltakere fra hele verden, der den belgiske arkitekten Julien de Smedt med kontor i København ble den lykkelige vinner. Juryen roste det elegante prosjektet og mente at det vil berike tilskuernes opplevelse av hoppsporten ”på en unik måte”, men det skulle ikke gå lang tid før to av de Smedts norske kolleger gikk til aksjon. Først sendte en av deltakerne i konkurransen, som ble premiert med et s.k. innkjøp, et brev til Oslos byråd for næring og kultur hvor han kritiserte vinnerforslaget og hevdet at kommunen måtte ”tilsidesette juryens beslutning og velge et annet utkast”.

Og kort tid senere sto en av de ansatte i arkitektfirmaet ØKAW AS fram på TV med et prosjekt som ”vil koste mindre og gi hopperne bedre bakke rent sportslig” ved å bygge anlegget der Midtstubakken lå før i tiden. Dette mente byråd Anette Wiig Bryn i et intervju i Dagsavisen var interessant, fordi politikerne ser at de Smedts prosjekt ”blir fryktelig dyrt, og da syns vi det er greit å gå en ny runde for å se om vi faktisk kan spare opptil flere hundre millioner kroner”.

Mens slike uforutsigbare tilstander utfolder seg i hovedstaden er det uklart om ledelsen i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design vil tillate at paviljongen ved Bankplassen – et tilbygg til Arkitekturmuseets renoverte Grosch-bygning med planlagt innvielse våren 2008 – blir brukt som utstillingsarena for Arkitekturmuseet, selv om huset er tegnet for dette formål av mesteren Sverre Fehn og ble raust sponset av finansmannen Jens Ulltveit-Moe.

Og som om ikke denne konflikt er nok, går det rykter i arkitektkretser om at det kanskje ikke blir noe av den tredje arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseets bebyggelse på Tullinløkka. Dessuten føres det en bitter kamp om tolkningen av småhusplanen, reglene for fortettingen av Oslos villastrøk, der beboere og deres lobbyister beskylder arkitektene for å selge sin sjel til profittgrådige spekulanter som presser størst mulig bygg inn i eplehagene.

Det er slike anarkistiske forhold som får presidenten i NAL, Jannike Hovland, til å konstatere på bladet Arkitektnytts hjemmeside at ”statsbudsjettet for 2008 ikke signaliserer arkitekturpolitisk satsing fra Stoltenberg-regjeringen”. For det er nettopp ønsket om å skape en offentlig arkitekturpolitikk her i landet som står øverst på NALs agenda i dag. I Kulturløftet til de rødgrønne, presentert på en konferanse i Oslo 19. oktober, blir arkitekturfeltet avspist med ”utsmykking av offentlige rom” og ”satsing på lokale kulturbygg”.

Kulturminister Trond Giske har åpenbart ikke forstått alvoret i det krigsspill som finner sted i byggebransjen, en rå markedsstyrt interessekamp som går på bekostning av kvaliteten i de fysiske omgivelser.