Arkitekturjournalistikkens alburom
Arkitektnytt skal få ny redaktør, og i den sammenheng drøftes i Arkitektenes Hus betydningen av den såkalte redaktørplakaten, som ifølge bladets formålsparagraf skal ligge til grunn for den redaksjonelle virksomhet.
Redaksjonell frihet lovfestet
Prinsippet om redaksjonell frihet er nå norsk lov, etter vedtak i Odelstinget 1. april og i
Lagtinget 8. april 2008. Dette innebærer at medeiere ikke kan overprøve eller instruere redaktører, opplyser Norsk Journalistlags blad Journalisten, på hjemmesidene.
Advokatfirmaet Hjort, som har bistått Fagpressen i høringsrunden om loven, uttaler:
«Med loven om fridom i media vil norsk rett anerkjenne en selvstendig beskyttelse av prinsippet om redaksjonell uavhengighet, også i situasjoner der medeierne ikke er medlemmer av noen presseorganisasjon.» Se www.journalisten.no
REDAKTØRPLAKATEN
Redaktørens plikter og rettigheter
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.
En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.
Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.
(Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund – nå Mediebedriftenes Landsforening – og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.)
Fagpresse-fakta:
Den Norske Fagpresses Forening (DNFF) er organisasjonen for fagpressen i Norge. Foreningen er den eldste landsdekkende presseorganisasjon i landet, stiftet i 1898. Fra 1996 er foreningen tilsluttet Norsk Presseforbund og foreningens medlemsblader underlagt de samme etiske retningslinjer som øvrige norske medier. DNFF arbeider strategisk for å ivareta medlemsbladenes faglige og økonomiske fellesinteresser samt for å styrke og videreutvikle mediekanalen etisk og redaksjonelt. I tillegg er en særdeles viktig del av foreningens arbeid direkte rettet mot å styrke fagpressens posisjon i markedet og skape best mulige rammebetingelser når det gjelder teknisk produksjon, digital utvikling og distribusjon.
Fagpressens Informasjonskontor utfører kompetanseøkende tiltak for Den Norske Fagpresses Forening, blant annet kurs-, møte- og rådgivningsvirksomhet rettet mot redaktører, markedsmedarbeidere, utgivere og redaksjonelle medarbeidere i medlemsbladene.
Kontoret skal bidra til rasjonell drift i medlemsbladene og gir individuelle råd i spørsmål om bladenes drift.
DNFF har opprettet faglige fora for de ulike medarbeiderne i bladene. Fagpressens redaktørforening, Journalistforum og Markedsforum bidrar også til å melde inn behov for kompetanseøkende tiltak, og til å realisere dem. Siste år ble det også dannet et Multimedieforum som er ment som et felles faglig forum for alle som arbeider på flere plattformer i fagbladene.
Berit Nyman
NAL befinner seg i en fornyelsesprosess, initiert av det forrige landsstyret med prosjektet NAL 2011, og drevet fram av det sittende landsstyret i samarbeid med de NAL-ansatte, blant annet fremmes ønsker om mer offensive arkitekturpolitiske tiltak overfor myndighetene og byggebransjen, bedre rammebetingelser for arkitektarbeidet, og man diskuterer forbundets publiseringsvirksomhet.
Sistnevnte tema fikk Arkitektnytts vikarredaktør til å avlegge Den Norske Fagpresses Forening i Akersgata i Oslo et besøk for å bli orientert om fagbladenes vilkår og rolle gjennom historien og anno mangfoldåret 2008.
Det ble en nyttig og tankevekkende leksjon i arkitekturjournalistikkens ABC.
Ikke minst fikk undertegnede bekreftet at den såkalte Redaktørplakaten (se ramme) utgjør et viktig fundament for enhver redaktørs og journalists daglige virke.
Garantist for ytringsfrihet
Berit Nyman i Den Norske Fagpresses Forening (heretter forkortet til Fagpressen), med tittelen redaktør redaksjonell kompetanse, innleder vår samtale med å hente fram boken For kunnskap i tiden, utgitt i 1998 i anledning av foreningens 100-årsjubileum. Med et anerkjennende smil viser hun meg forordet til den daværende lederen i Fagpressens hovedstyre, Hans-Henrik Halvorsen, NALs direktør fram til 2006.
Halvorsen hadde ulike verv i Fagpressen i mesteparten av 1990-årene, først som medlem av organisasjonskomiteen og styremedlem i Utgivelsesforumet – før han var hovedstyrets leder fra 1996 til 1999. Til slutt ledet han det såkalte Halvorsenutvalget som i desember 2001 leverte rapporten «Klart svar om Fagpressen» om foreningens framtid.
I forordet til jubileumsboken skriver Halvorsen blant annet om datateknologiens inntog i de fleste fagblader, og videre om den nyhets- og informasjonsflom som «lett kan blokkere for den faglige fordypning og høye saklighetsjournalistikk som nettopp fagpressen representerer». Og dessuten poengterer Hans-Henrik Halvorsen behovet for informasjon over et bredt spekter:
«Forutsetningen for dette er at vi (i Fagpressen, red. anm.) er vår rolle bevisst, og at vi tar på alvor ansvaret for egen videre faglig utvikling. Redaktørplakaten, en sterkere satsing fra foreningens side på etterutdanning, kompetanseutvikling av fagpressens medarbeidere og foreningens eget apparat, skal underbygge og oppmuntre til denne utvikling.»
– Vi kommer snart tilbake til Redaktørplakatens betydning. Men kan du først fortelle litt om Fagpressens formål, medlemskapsbetingelser og oppslutning.
– I våre vedtekter heter det at foreningen skal være en garantist for ytringsfrihet, bredde og mangfold, svarer Berit Nyman. – En uavhengig fagpresse skal sikre innsikt og dybde i samfunnsdebatten og gi fagmiljøene kunnskap og identitet, siterer hun videre fra vedtektene.
Av andre relevante faktorer trekker Nyman fram fagpressens behov for et høyt faglig og etisk nivå, arbeidet for å fremme redaksjonell selvstendighet i fagmediene, forvaltningen av medlemmenes interesser, herunder opphavsrett, rammebetingelser og mediepolitiske forhold.
– Hvilke krav stilles til medlemskap i foreningen?
– Som medlem kan opptas medier som distribueres i Norge og redigeres i henhold til Redaktørplakaten. Det forutsettes at mediene har et faglig innhold rettet mot yrke, næringsgren eller interessefelt. Også enkeltpersoner knyttet til publisistisk virksomhet innen fagmedier kan bli medlemmer.
Som vilkår for medlemskap understreker Nyman at medlemmene skal ha redaksjonell selvstendighet, med Redaktørplakaten lagt til grunn for forholdet mellom bladets utgiver og redaktør. Fagpressen vedtok tilslutning til Redaktørplakaten på sitt årsmøte i februar 1995. Arbeidet skal ellers drives etter god presse- og forretningsskikk, bundet av foreningens regelverk, spesielt når det gjelder Vær varsom-plakaten og øvrige regler gjeldende for medlemmer i Norsk Presseforbund.
Fra Polyteknisk Tidsskrift til Arkitektnytt
Foreningen har i dag om lag 236 medlemmer, beretter Berit Nyman, av disse er det kun 3-4 fagblader som bare publiseres i nettutgave og cirka 70 blader som utelukkende kommer ut i papirversjon.
Det har med andre ord skjedd mye siden Fagpressen ble stiftet i 1898, drøyt fire tiår etter at pionéren Polyteknisk Tidsskrift – utgitt av Den Polytekniske Forening i Christiania – så dagens lys, i 1883 omdøpt til Teknisk Ukeblad, hvor også arkitektene slapp til i spaltene inntil tidsskriftet Byggekunst (nå Arkitektur N) kom med sitt første nummer i 1919, etterfulgt av Arkitektnytt i 1952 (redigert som stensil bilagt Byggekunst siden 1945).
– Det er ikke plass nok her til å rekapitulere Fagpressens og Redaktørplakatens saga. Men jeg går ut fra at det dreier seg om en langvarig og konfliktfylt fortelling både før og etter 1898.
Berit Nyman nikker bekreftende og henviser igjen til boken For kunnskap i tiden. Den rommer en innholdsrik pressehistorikk fra 1814 og gjennom hele det 19. og 20. århundret, via begynnelsen av 1950-årene da Redaktørplakaten ble utformet for dagspressen, og fram til 1996 da Fagpressen omsider ble medlem av Norsk Presseforbund.
– Da ble det gjennomført en radikal prosess som ble kalt Bladprosjekt 2000, med det mål at man skulle få Redaktørplakaten på plass i samtlige medlemsblader. Det lyktes for de fleste, men et lite antall medlemmer valgte likevel å forlate foreningen.
– Visse røster innenfor NAL antyder muligheten for å kombinere redaktør- og informasjonssjef-rollen i én og samme person, etter at Bente Sand nylig gikk av som Arkitektnytts utmerkede, «plakatbevisste» redaktør siden 1993 for å bli byggesaksbehandler i Spydeberg kommune.
– Det ville være en meget uheldig rolleblanding, svarer Nyman bestemt. – Vi i Fagpressen har sett en del stygge forsøk på slike koblinger mellom fri journalistikk og kommersiell eller hegemonistisk praksis, for eksempel når en markedssjef samtidig opptrer redaksjonelt, eller den variant du nevner. Slikt er uforenlig med Fagpressens vedtekter, og det gir dessuten fagbladene et dårlig rykte.
Jeg leser opp Arkitektnytts formålsparagraf for Fagpresse-representanten: «Arkitektnytt skal med utgangspunkt i NALs formålsparagraf være arkitektenes nyhets-, meldings- og aktualitetsblad. Bladet skal sette søkelys på arkitekters virke på ulike nivå. Bladet skal danne en arena for debatt omkring fag og samfunn, fagkritikk og faglig nytenkning. Fagpressens redaktørplakat skal legges til grunn for den redaksjonelle virksomheten i Arkitektnytt.»
– Den paragrafen er i full overensstemmelse med Fagpressens holdninger og med det internasjonale «Charter for Free Press» som ble vedtatt av 34 land i London i 1987, sier Berit Nyman. – Poenget er å forhindre at bladenes eiere eller annonsører skal bestemme hva som skal settes på trykk, selv om det naturligvis må være en balansegang mellom eierinteressene og det redaksjonelle alburommet. Utgiveren definerer dette rommet, som redaksjonen arbeider innenfor, for noen grenser må jo settes. I formålsparagrafen etableres altså en deal som begge parter kan leve med.
Arkitektnytts framtid?
– Og nå skal den redaksjonelle friheten i pressen lovfestes, har jeg forstått.
– Ja, vi venter med positiv spenning på den første offentlige lovfesting av redaksjonell frihet her i landet, kalt «Lov om redaksjonell fridom i media». Lovforslaget har vært ute på to høringer og er på vei gjennom Odelstinget og Lagtinget. Vedtaket kan komme før sommeren og muligens gjøres gjeldende fra 1. juli.
– Er alle parter lykkelige over denne lovfesting?
– De fleste tolker nok dette som en milepæl, men enkelte interessegrupper syns det er beklemmende med så stor redaksjonell frihet. På den annen side finnes det noen som frykter Berlusconi-tilstander i Norge også, selv om dette neppe er sannsynlig i vårt sosialdemokratiske samfunn. Men når alt kommer til alt, er det et gledelig faktum at vi oppnår en situasjon der det vil bli vanskelig for utgivere av de fleste blader å gjøre noe annet enn å følge Redaktørplakatens prinsipper. Og nå snakker jeg altså om så vel fagpressen som dags- og ukepressen. Vi engasjerte oss sterkt for at også fagpressen skulle omfattes av denne loven.
– Hvordan reagerer Fagpressen hvis det oppstår konflikter mellom bladers eiere og redaksjoner?
– Vi «rykker ut» noen ganger i året til blader der man har behov for en eller annen form for avklaring eller det pågår en konflikt, forteller Nyman. – I de fleste tilfeller har problemene løst seg, men enkelte ganger forblir striden uavklart. LO opprettet for noen år siden en bladstiftelse, LO Media, for å oppnå en større avstand mellom forbundene og bladene. Det har skapt ryddigere forhold og en økt profesjonalisering.
Her utveksler vi galgenhumoristiske minner om den etterkrigstid da de Arbeiderparti-dirigerte avisene unisont trykket ensrettet partipropaganda, formulert av regimet på Youngstorget i Oslo og signert av servile redaktører og journalister i by og bygd. Slike tilstander er heldigvis mindre utbredt i vår tids dags- og fagpresse.
Kunne det være en fruktbar idé at landsstyret inviterer en rådgiver fra Fagpressen til et åpent informasjons- og debattmøte om hvilken vei Arkitektnytt bør følge, i papirutgave og på nettet, nå når «Lov om redaksjonell fridom i media» åpenbart er i ferd med å gjøres gjeldende, for en økt forståelse av hva redaktørplakaten innebærer, og de grenser den setter.
Jan Carlsen
PS
På årsmøtet i Fagpressen 31. mars understreket en av innlederne at selv om ikke alle typer publikasjoner (f.eks. tilknyttet bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap) er forpliktet til å følge Redaktørplakaten, har dette unntaket «liten relevans for fagblader som har ambisjoner om å være premissleverandører i samfunnsdebatten».
Og er det ikke nettop en slik premissleverandør i det offentlige rom NAL ønsker å være med sin arkitekturpolitikk-målsetting, og som Arkitektnytts redaksjon gir sin fulle tilslutning til?
