Nyheter

Arkitekturhistorie

Daglig bringer media stoff om arkitektur og byggevirksomhet som avslører en forskrekkende mangel på elementær kunnskap hos journalister. Arkitekter vet at journalistene ikke er alene om dette. Tvert om, vi står overfor en beklagelig kunnskapsmangel hos de fleste vanlige mennesker. Resultatet er sviktende kommunikasjon mellom arkitekter og folk flest.


En av min mange uendelige livsoppgaver er derfor å spre kunnskap og informasjon, og begynner i dag med en kortfattet arkitekturhistorie. Dette feltet har gjennom flere år vært beslaglagt, men ikke ivaretatt av kunsthistorikere. De tar nemlig utgangspunkt i bygningenes utseende, i første rekke form og dekor. Denne metoden fører ofte galt av sted.

Ved å velge en annet utgangspunkt, f.eks. de forskjellige byggematerialer og deres egenskaper, kan man lettere spre forståelse for de forskjellige bygningers konstruktive, tekniske og økonomiske forutsetninger.

Det første vi må ha klart for oss er betydningen av begrepene hus og bygning. Hvis vi tar utgangspunkt i at et hus eller en bygning er noe som skal minske det naturlige ubehaget ved tilværelsen, og kanskje øke behageligheten, er for eksempel telt en konstruksjon som må tas i betraktning. Telt i mange varianter har vært brukt i uminnelige tider. Teltkonstruksjoner er interessante ikke minst i økonomisk sammenheng. Vekten av konstruksjonen pr. oppholdsplass er minimal, og i moderne telt nærmer den seg null. Dagens teltkonstruktører legger vekt på å oppnå en høy behagelighetskoeffisient, som er teltets volum delt på vekten multiplisert med forholdet mellom areal og høyde. Formelens svakheter er innlysende: Tynn duk og optimistiske bærekonstruksjoner gir en høy, men villedende behagelighetskoeffisient, noe som kan gi dramatiske konsekvenser. Stor høyde i forhold til arealet kan også overdrives.

En annen løsning av behovet for økt behagelighet er hulen. Huler finnes store og små, oppstått på naturlig vis eller som nedlagte gruver. Behagelighetskoeffisienten er her enda vanskeligere å beregne, fordi man ikke er enige om beregning av vekten. Huleentusiaster har argumentert for null eller til og med negativ vekt, mens motstanderne har pekt at de fleste huler er så tunge at man ikke kan bære dem med seg. Dessuten har det i enkelte huler vist seg umulig å oppnå tilfredsstillende behagelighet på grunn av dryppstein, som i ekstreme tilfeller kan føre til nyregrus.

Når vi nå har avgrenset forståelsen av hus eller bygning med henholdsvis telt og hule i ytterpunktene av skalaen, skal vi gå nærmere inn på de mer vanlige problemstillingene. Med et hus forstår vi oftest noe som er mindre enn en bygning. På den annen side har vi uttrykk som Statens hus, for ikke å tale om Idrettens hus, som mange syns er altfor stort. Hus kan være ganske små, og heter da alltid hus. Hundebygning er f.eks. en meningsløs betegnelse, ikke minst i en periode hvor begrepet hytte har fått ny betydning.

Hus eller bygninger kan være bygget på forskjellige måter. Det er materialene som avgjør hvordan vi skal bygge. Lange stenger av stål eller tre kan vi bruke til å lage skjelett som vi kan kle med plater, mens korte og tunge biter av stein kan legges oppå hverandre. Lange, tykke stokker av tre kan også legges oppå hverandre, og slike hus bruker vi når vi skal gå på ski. Betong er et vanskelig materiale.

På noen hus står det skilt på veggen som forteller at huset er tildelt en pris, eller at her bodde sogneprest Pavel. Alle hus burde ha et skilt som fortalte hvem som har tegnet det, hvilke priser og skjellsord huset er tildelt, når det er bygget, samt størrelse, vekt og pris.