Rotteby, Minecraft og Bauhaus
– Det er ikke bare nisjepublikummet som er interessert, de store filmene kommer til å bli utsolgt, sier festivalleder for Arkitekturfilm Oslo, Henrik der Minassian.
– I år har vi forsøkt å fokusere på alle ledd i det å bygge, fra tegnebordet til anleggsplassen, men også utgangspunktet, behovene som er der i forkant, sier Minassian til Arkitektnytt.
Fra 8. til 10. februar rulles det film på Cinemateket, Galleri ROM og Kunstnernes hus kino som viser hva arkitektur kan være.
Tema for årets festivalprogram er spennet i arkitekturen, og hvordan ulike samfunnssyn gjenspeiler ulike strategier i arbeidet med arkitektur.
«Det har skjedd en vending i de siste tjue årene. Arkitektur har gått fra å være opptatt av det som er teknisk mulig, estetisk nytt og være opptatt av å skape turistmagneter og landemerker, til å bli et fag opptatt av sosial og miljømessig bærekraft og av å plassere mennesket i sentrum,» skriver de om programmet.
Helt ulikt, men fortsatt arkitektur
– I anledning 100-års jubileet for den tyske kunst- og arkitekturskolen Bauhaus, viser vi «Bauhaus Spirit». Den viser ett spor innen arkitekturen. Den spansk-ecuadorianske filmen «Do more with less» gir innsikt i en helt annen ende av arkitekturspekteret. Her ser vi hvordan strategier justert etter behov, kan føre til enkle, men bra nok tiltak. Dokumentarfilmen «Ever The Land» fra New Zealand har en kulturell og politisk tilnærming. Vi får innblikk i et spesielt byggeprosjekt med utgangspunkt i maori-stammens tradisjoner. Filmen har en sterk avslutning, men jeg vil ikke avsløre mer enn det, sier Minassian.
Dataspill, stjernearkitekter og barnefilm
I den andre enden av arkitekturfeltet har vi stjernearkitektene. I programmet er det portrettfilmer om tre slike: Tadao Ando, Zaha Hadid og David Chipperfield.
– Her handler det om å perfeksjonere detaljer og strekke strikken langt, forklarer Minassian.
I filmen «Gaming the Real World» får man innblikk i hvordan dataspill som Minecraft kan bidra til nye måter å løse byutviklingsproblemer og andre arkitektoniske utfordringer på. Dataspillet gjør, ifølge Minassian, arkitektur tilgjengelig fordi det er et program det er enkelt å lære seg å tegne i.
Med filmen «What We Have Made» mener festivallederen at de har funnet noe så sjeldent som en poetisk fortelling fra byggeplass.
– Filmen er fortalt i svart-hvitt på en veldig vakker måte, sier han.
Det blir også et eget repertoar og aktiviteter ment for barn. På Cinemateket er det tre barnefilmvisninger. To langfilmer for litt større barn, den japanske tegneserien «Arriettas Hemmelige Verden» og 3D-animasjonsfilmen «Nedenom og Hjem Igjen». I den sistnevnte følger vi to rotter i et spenningseventyr fra kloakkbyen Ratropolis.
For de minste og nostalgiske voksne vises de tre klassikerne «Karius og Baktus», «De tre små grisene» og «Du er en luring, Albert Åberg» på rekke og rad. Filmene varer i henholdsvis 15, 8 og 10 minutter.
I tillegg er det andre aktiviteter for barna. Lørdag 9. februar inviterer Barnas cinematek til byggedag for barn. Da fylles hele andre etasje med Tito Freys Veitvetske byggeklosser, digre røde, blå og gule klosser av skumstoff, som barn kan bygge med. Det finnes også tegnebord, lego og treklosser å leke med.
Med mennesket i sentrum
Minassian mener filmmediet kan kommunisere bredt og gi en bredere arkitekturforståelse, og det er en del av målet med festivalen.
– Årets tema var ikke lett å finne filmer til, men vi har fått til en bra pakke. Det er bred interesse for arkitektur, og jeg mener faktisk programmet er nødvendig, ikke kun for arkitektene.
– På de store filmene som vises på Cinemateket har det tidligere blitt smekkfullt.