Arkitekturens Hus
Norske arkitekters landsforbund ble dannet som en direkte følge av at arkitektene under «innflydelse av det festlige og gemytelige samvær» på et landsmøte for tekniske fag i Bergen sommeren 1908 ble «grepet av en levende følelse av at nu var øieblikket inne til at de norske arkitekter skulde slutte sig sammen i en felles, sterk organisasjon for det hele land». Slik står det i alle fall beskrevet i jubileumsteksten av H.J. Sparre i Byggekunst fra 1935.
Landsforbundet, som ble offisielt stiftet i 1911, besto av de eksisterende arkitektforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim, og hadde som mål å fremme fagets og standens interesser. Særlig standens interesser var viktig – medlemmene skulle ha innflytelse på undervisning og valg av professorer på NTH, bli sikret rimelig fortjeneste og offentlige konkurranser, bli beskyttet mot ukollegiale overgrep, og sikret midler gjennom stipender og fond. Det eneste sporet etter utadrettet virksomhet var tidsskriftet «Byggekunst», som skulle holde publikum oppdatert med «hvad der anses som godt og dårlig» innen norsk arkitektur, ifølge «Landsforbundets mål og kampmidler» anno 1930.
I dag, nesten 100 år etter, er situasjonen en helt annen. NAL er blitt en fagideell organisasjon som jobber for økt synlighet i offentligheten, prioriterer utadrettet strategisk arbeid og har som et hovedmål å etablere en arkitekturpolitikk i Norge. Likevel blir arkitekter av mange oppfattet som overlegne og innadvendte, og som en faggruppe som møtes i lukkede rom og snakker et uforståelig språk. Hvordan skal man endre på dette?
Et sted å starte er å skape et møtested for både «standen» og allmennheten. Hva om man endrer Arkitektenes Hus til Arkitekturens Hus, og lar det være et attraktivt møtested for en større del av befolkningen? Dette nummeret er et inspirasjonsnummer for hva nettopp et Arkitekturens Hus kan være. Vi har snakket med arkitekt og landsstyremedlem Kurt Singstad, NAL-bibliotekar Frid Welde og initiativtaker til Pecha Kucha Sondre Sommerfeldt, forfatter og urbanist Erling Fossen, direktør i Fritt Ord Erik Rudeng og designer og prosjektleder i Transplant Birgitta Ralston. I tillegg har vi stilt noen korte spørsmål til NALs lokalforeningsledere, og vi har diskutert temaet i redaksjonen.
Så hva kan Arkitekturens Hus være?
Det kunne være et møtested og en felles faglig arena for alle arkitekter – interiørarkitekter, landskapsarkitekter, sivilarkitekter og urbanister. Et sted for inspirasjon, debatt og læring. En generator for nytenking og faglig utvikling, og et sted der næringsliv, tilgrensende fagmiljø, journalister og politikere spør om råd og går på kurs. For å kunne være dette må tilgjengeligheten være god – et sted man kan droppe innom. Altså kan ikke framtidas Arkitekturens Hus ligge i Josefines gate.
Arkitekturens Hus kunne være en åpen arbeidsplass for gjestearkitekter som forsker, arbeider, studerer og gjør prosjekter i korte perioder. Et hus for folk som trenger seminarfasiliteter, og der arkitektkontorer og tverrfaglige grupper kommer når de trenger prosessledere og workshop-arrangører. Huset kunne tilby et fysisk materialbibliotek og inspirasjonsrom, utstillingsrom for konkurranser fra hele landet, arealer for workshops, kurs, idélaboratorium og verksted. Samtidig kunne huset inneholde arkitekturkafé/restaurant og bokhandel med de nyeste arkitekturbøkene.
For å få til dette måtte man samarbeide, og ikke konkurrere med Norsk Form og Arkitekturmuseet, og kanskje også AHO, BAS, NTNU, NIL, NLA, AFAG og Arkitektbedriftene. På den måten kunne man løfte hverandre opp og gjøre arkitektur og byutvikling mer synlig for offentligheten.