Arkitekturens budbringere
I min gymnastid på 1950-tallet, mens tanken om å bli arkitekt modnet i meg, leste jeg to bøker som på hver sin måte formidlet et faglig budskap. Først den forføreriske romanen «Kildens utspring» («The Fountainhead») av russiskamerikanske Ayn Rand, om den kompromissløse individualisten Howard Roark, framstilt som en byggekunstens superstar. Romanen ble sågar filmet, i 1949, med Gary Cooper i hovedrollen.
Det andre verket, «Om at opleve arkitektur», av den danske arkitekten og professoren Steen Eiler Rasmussen, var en kunnskapsrik, hengiven og jordnær innføring i profesjonens teorier og arbeidsmetoder.
Så forskjellig kan fenomenet arkitektur framstilles. Og nå sitter jeg her, året før NAL skal iscenescette sitt 100-årsjubileum, og er redaktør for et nummer av Arkitektnytt med fagformidling som tema. Her er det nærliggende å henvise til departementenes arkitekturpolitiske dokument «arkitektur.nå», der kapittel 4 proklamerer: «Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen».
Historikeren i meg maner fram relevante navn fra Vitrivius og Le Corbusier til Jane Jacobs, fra Odd Brochmann og Christian Norberg-Schulz til Zaha Hadid. For ikke å glemme tolkere og brobyggere som Jan Gehl, Rem Koolhaas og Mari Lending.
Men dette er selvsagt ikke en historisk oversikt eller heldekkende analyse av arbeidet til arkitekturens budbringere. Arkitektnytts ambisjon er kun å belyse visse tendenser innenfor den omfattende formidlingssfæren. Vi trekker fram eksempler som Dansk Arkitektur Center i København og 0047 i Oslo, to institusjoner med dialog og diskurs på agendaen. På en annen arena, men med tilsvarende vilje til å kommunisere med brukerne, finner man det utadvendte Drammen byplankontor.
Vår kommentarartikkel denne gang er signert arkitekt Martin Braathen, skribent, kritiker og kurator, aktuell med boken «Alt er arkitektur!» som river vekk glemselens slør fra den engelske multimediagruppen Archigram og beslektede agitatorer her i landet i perioden 1965-70. Og Braathen ser en tilsvarende «drastisk utvidelse av arkitekturforståelsen» i dag i begivenheter som Oslo Triennale «Man Made», NAL-prosjektet «Arkitekturens år», det nystartede Conditions Magazine og liknende faglige opplysningstiltak.
At en fruktbar allianse mellom Utenriksdepartementet, Norsk Form og Statens vegvesen har resultert i den populære eksportvaren «Detour», presentasjonen av Nasjonale Turistvegers prosjekter som nå går verden rundt og samtidig vekker stor oppmerksomhet i paviljongen til Helen & Hard på Expo 2010 i Shanghai, sier sitt om kunsten å formidle arkitektur.
Hvis dette nummer av Arkitektnytt kan inspirere leserne til å sette fokus på flere forbilledlige formidlingsaktører, og kanskje selv delta aktivt i NALs tverrfaglige arrangementer i jubileumsåret 2011, har redaksjonen oppnådd sin hensikt.