Arkitektnytt

Utstillingen er et av mange evenementer i forbindelse med at Montréal i 2005-06 er Unesco World Book Capital City, og den er basert på CCAs samling av 200 000 bøker.

Formålet med utstillingen er ifølge kurator Gerald Beasley å henlede tankene til hva som kan se ut til å være ”en boks mest banale atributt, nemlig størrelsen”.

- En boks dimensjoner bestemmes bare delvis av den teknologi den produseres med, og langt fra alltid for å være bekvem for leseren.

Størrelse brukes rutinemessig av forleggere og forfattere for å markere viktighet, motivere pris eller for å kontrollere hvem som kommer til å lese den, et fåtall rike eller massene. Store bøker markerer storslagenhet. Små bøker dydighet.

Arkitekturen har en lang historie med store bøker, og akkurat som innen anatomien var dette opprinnelig for å kunne gi klarhet til illustrasjonene. Men det finnes en annen årsak til at størrelsen ble et verktøy, rent ut sagt et våpen, til at arkitekter kunne formidle samme monumentale følelse i sine bøker som i sine bygninger. Til sammenlikning ble en byggmesters manual trykt i liten størrelse til å ha i lommen. Problematikken omkring størrelsen på den trykte boken syntes verdt å ta for seg, siden stadig fler nå ser prosjekter på dataskjermene sine.

Bøkene på utstillingen strekker seg fra det minimale i form av “A brief discourse concerning the three chief principles of magnificent buildning: solidity, convenience and ornament”, (14.2 x 9.5 x 0.8 cm), skrevet av Sir Balthazar Gerbier D’ouvilly og trykt i London i 1662, til Sulpiz Boisserées “Historie et description de la cathédrale de Cologne”, trykt i Stuttgart i 1823, en kjempe av en bok som måler drøyt en meter og veier 21 kilo.