Arkitektnytt

Konkurransesekretær i NAL, Per Rygh har karakterisert vinnertilbudet som unormalt lavt, så lavt at man burde ha vurdert avvisning. Han har uttalt seg skeptisk til at kommuner, i dette tilfellet Fredrikstad, går bort fra vanlig praksis med best-anbudskonkurranser til fordel for priskonkurranser.

Rygh henviser til Kristiansand kommune, der det er innført praksis om at konkurranseinnbyder fastsetter og opplyser konkret om at tilbud kan forkastes hvis det lyder på under 75 prosent av de tre laveste tilbud og under 50 prosent av snittet av alle tilbud.

– Dette er forbilledlig og regulerer spekulasjon og undergraving av profesjonalitet, mener han.
Fredrikstad kommune, Bolig, bygg og eiendom, ved prosjektansvarlig Marte Kollstrøm, forsikrer at de ikke er redde for at kvalitetskravene skal bli borte. Plus Arkitektur, med Martin Ebert i spissen, understreker at de er spesielt gode på skolebygg og refererer til at de nylig har fullført både Østsiden barneskole og Gaustad ungdomsskole.

Andre Arkitektnytt har vært i kontakt med, som også deltok i anbudskonkurransen om Borge ungdomsskole, stiller seg likevel undrende til hvorvidt kvaliteten ivaretas. Flere opplever utviklingen med økt bruk av priskonkurranser som problematisk, og mener disse verken stimulerer nyskapning eller arkitektoniske verdier. Synspunktene møter støtte hos Harald Eriksen, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. I et nylig intervju med Teknisk Ukeblad kaller han offentlige innkjøpere inkompetente.
 
– De kjøper arkitekt- og ingeniørtjenester som de kjøper binders. Det går mer og mer i retning av spørsmålet om hvem som kan levere en kilo ferdig arkitektur til lavest mulig pris. Tidspresset er så stort at det blir liten tid til refleksjon. Det kan føre til økt bruk av skuffløsninger, frykter han.

Blant kontorene som deltok i konkurransen om Borge ungdomsskole i Fredrikstad, har fire uttalt seg direkte til Arkitektnytt. Her er deres reaksjoner:

Terje Solvang, Skjeseth og Solvang AS
– Når det gjelder arkitektens ytelser, er kravene i konkurransegrunnlaget for oppdraget svært omfattende. Dette er det vi kaller et «fullt oppdrag» – minst. Med normale krav til dyktighet, arbeidsevne og inntjening, er det vanskelig å forstå hvordan det laveste tilbudet gir grunnlag for forsvarlig drift av et arkitektkontor. Om denne tilbyderen likevel greier det, må en si at de nok har framtida foran seg. Selv kan jeg ikke forstå hvordan det går an.

Reiulf Ramstad, Reiulf Ramstad Arkitekter AS
– Det har vært diskusjoner om dette konkrete prosjektet ved kontoret, og jeg vet at mange har karakterisert tilbudet fra Plus Arkitektur som irriterende lavt. Innenfor prisrammen de opererer med kan jeg vanskelig se for meg at det er fundament for et godt prosjekt. Det er fint at Per Rygh og også Arkitektbedriftene tar tak i denne problematikken. Slik jeg ser denne saken, gjelder den ikke bare for et prosjekt, men en hel bransje. Arkitektur er et viktig samfunnsanliggende og et ansvar som må skjøttes, ikke minst gjennom god planlegging. Skal man dessuten også ivareta bærekraftaspekter, krever det mye oppfølging av mange områder. Arkitektur skal stå lenge og tilføre omgivelsene og våre fysiske rom positive verdier. Jeg tror ikke «hurtigprosjektering» leder til varig kvalitet.

Tom Ottar, Ottar Arkitekter AS
– Generelt priser vi ut fra hvordan vi oppfatter oppgavens omfang og kompleksitet. Når våre priser i dette tilfellet ligger høyere enn andre kollegaers priser, kan det bety at vår oppgaveforståelse er ulik andres. Årsaken kan bero på uklarheter i tilbudsgrunnlaget, men også like gjerne være knyttet opp mot ulike kontorers erfaring og ambisjonsnivå, i forhold til  prosjektgjennomføringen.

– Likeledes kan nok kontorer med større kjennskap til kommune og prosjekt lettere nyansere et pristilbud. Man skal heller ikke se bort fra at enkelte kontorer har et ønske om taktisk å prise seg inn i et prosjekt for å oppnå fordeler som ikke fremkommer i tilbudsgrunnlaget.

– En ytterligere fokusering på prisforskjeller setter imidlertid et unødig kritisk søkelys på våre kollegaer, som er i sin fulle rett til å gi den prisen de selv vurderer som riktig. Hvis vi som bransje mener at det er ønskelig at man i større grad vektlegger kompetanse og kvalitet framfor pris, er det viktig at denne delen av tilbudene får større fokus i Arkitektnytt og andre relevante fora og media. Håpet er at dette påvirker eget fokus, og at vi på den måten sender viktige signaler til  oppdragsgivere.

Sabine Klonk, Arkiplan AS
– Vårt tilbud er lavt, men etter min mening fremdeles forsvarlig. Vårt kontor har mye kompetanse innen skole, og vår prising forutsetter at vi klarer å utnytte vår erfaring gjennom effektivisering av prosjekteringsprosessen. Borge ungdomsskole var utlyst som en ren priskonkurranse, hvilket vi har tatt til følge. Dette er uvanlig for offentlige utlysninger, men en betingelse vi som tilbydere må forholde oss til. Fredrikstad kommune har, slik vi har lest utlysningen, ønsket et godt planlagt bygg uten å invitere til nyskapende eller visjonær arkitektur. Vi har priset oss deretter.

– I dette åpne markedet er dessverre pris blitt viktigere enn arkitektonisk kvalitet og estetisk utforming i valg av arkitekt. Dette ser vi også i andre kommuner, og det er en trend vi ikke liker. Det er her snakk om morgendagens skoler, med krav til lang holdbarhet, behov for fleksibilitet og rom for pedagogisk utvikling i tilrettelagte fysiske omgivelser. Vi ønsker å tilrettelegge for en god arkitektjobb, men er nødt til å forholde oss til de betingelsene oppdragsgivere gir. For å overleve som kontor må vi beholde våre flinke arkitekter, med håp om at det blir bedre kår og mere fokus på arkitektoniske verdier i fremtiden.