Arkitektur og lovverk
– Klimaaspektet er særlig mangelfullt behandlet, og tiltakene som foreslås på energisiden vil trolig være av marginal betydning når det gjelder å få ned klimabelastningene fra bygningssektoren, heter det i en av NALs tre høringsuttalelser om ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven.
De tre uttalelsene gjelder som følger:
– Bestemmelsene vedr. energi- og miljøaspekter
– Universell utforming
– Overordnede forhold i PBL
Den nye loven ble vedtatt 5. juni 2008 og iverksatt 1. juli i år. Flere nye forhold er tatt inn i loven, for eksempel er det første gang det lovfestes at det skal tas klimahensyn i planleggingen. De tre uttalelsene fra Norske arkitekters landsforbund, datert 1. oktober, har forskjellig omfang og karakter.
Med Gaia som kilde
Et av NAL-dokumentene, viet arkitekturens bærekraft, bygger på et høringsskriv utarbeidet og innsendt av Arkitektgruppen Gaia. Dette grundige dokument har NAL, etter avtale med Gaia, omarbeidet og supplert. Det er modig gjort av landsforbundet, som klart og tydelig henviser til sin kritiske kilde, og presiserer at Gaia-dokumentet ”utgjør et svært viktig og ikke minst konstruktivt bidrag til departementets videre arbeide”.
NAL innvender blant annet at kravene til ventilasjon og energibruk er generelt altfor spesifikke. ”Det bør ligge i forskriftens oppgave å ivareta en bredde i tilnæring og tradisjon.” En rekke andre konkrete synspunkter og forslag blir også fremmet.
Faren for arkitektonisk utflatning
I uttalelsene om TEK-forskriftene og universell utforming, basert på et arbeid utført for NAL av sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner, heter det blant annet at høringsforslaget synes å ha ”et fokus på detaljer til dels uten å vise til behovet for en helhetlig arkitektonisk vurdering. En fremtvungen bruk av preaksepterte løsninger kan føre til en utflatning av arkitektoniske kvaliteter”. Deretter legger NAL fram en rekke kommentarer til spesifiserte punkter i utkastet.
Strid om estetikkbegrepet
Det tredje NAL-skrivet dreier seg om partiet i nye TEK hvor byggesaksdelen og godkjenningsforskriftene er slått sammen til én byggesaksforskrift.
Uttalelsene tar for seg fire overordnede forhold: 1) tiltak som kan utføres av tiltakshaver uten å måtte benytte ansvarlige foretak, 2) en ”overdreven byråkratisering i bruk av kontrollerende foretak”, 3) godkjenningsordningen med hensyn til fagområder og 4) relasjonene mellom begrepene ”visuell kvalitet” og ”estetisk kvalitet”. Uttrykket ”visuell” er en innsnevring i forhold til ”estetisk” som NAL ”ikke finner verken begrunnet eller fornuftig”.
At NAL viser engasjement overfor endringene i lovverket, bekreftes også av Akademiets kurs ”Ny PBL-plandel” i Arkitektenes Hus i Oslo 22. oktober, et seminar arrangert i samarbeid med Miljøverndepartementet og Norske landskapsarkitekters forening.
For mer informasjon se www.arkitektur.no