Nyheter

Arkitektur møter humanitært arbeid

Hva kan arkitekter bidra med i humanitært arbeid? Yashar Hanstad, Andreas Grøndtvedt Gjertsen og Line Ramstad flyttet til Thailand for å finne svaret.


Arkitektstudentene Yashar Hanstad og Andreas Grøntvedt Gjertsen er initiativtakerne bak prosjektet. Her handler de inn vann- og avløpsrør til barnehjemmet. Foto: Frederick Kihle

Yashar og Andreas studerer arkitektur på NTNU. Line Ramstad arbeider til vanlig som landskapsarkitekt hos Agraff. Siden sommeren 2008 har trioen oppholdt seg i flyktninglandsbyen Noh Bo i Nord-Thailand. Omlag 1500 mennesker bor her. De tilhører karenfolket, en burmesisk minoritet som undertrykkes og forfølges av det militære regimet. Mange barn har mistet foreldrene sine som følge av konflikten. Her valgte de tre nordmennene å bygge Tyin barnehjem.

En dag på tomta
Det er tidlig morgen, men barnehjemstomta yrer allerede av liv. Ett barnehjem står her fra før, og barna gjør seg klare for skoledagen. Tyin-trioen brukte mye tid på å utbedre dette bygget før de satte i gang med sitt eget prosjekt.

– Det var vanskelig å starte med nye bygninger i regntiden. Derfor brukte vi tiden på å utbedre forholdene på tomta. Vi snudde henvendelsen på det eksisterende bygget inn mot gårdsplassen, og hevet taket for å bedre ventilasjonen, forteller Yashar.

Et tyvetalls arbeidere er i gang med å reise en vegg. Muskelkraft og tau er hjelpemidlene. Sola skinner fra skyfri himmel, og temperaturen ligger på 30 grader i skyggen. Svetten drypper fra både arbeidere og arkitekter. Få minutter senere er første del av Tyin-bygget på plass.

Krigen på nært hold
– Vi mener de fleste har noe å bidra med i nødrammede områder. Arkitektur er det vi kan, vårt verktøy for å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Vi vil finne ut hvor nyttig arkitektur kan være i områder som dette, sier Andreas.

De tre deltagerne i Tyin-prosjektet er samlet på plattingen foran huset de leier. Arbeidsdagen er over. Huset ligger ved elven Moei, som markerer grensen til Burma. Avstanden til burmesisk side er så liten at vi kan høre smell fra den pågående konflikten.

– Vi merker godt at vi befinner oss i nærheten av et konfliktområde. Mange av menneskene her har skader fra krigen. Spesielt landminer rammer sivile. De som bor her er flyktninger, de fleste av dem har familie og venner som fortsatt bor i Burma. Flere av arbeiderne vi bruker, er tidligere geriljasoldater, forteller Line.
Karenerne i Noh Bo sitter fast mellom Thailand og Burma. De færreste av dem har identitetspapirer eller pass. Thailandske myndigheter er lite interessert i å ta seg av dem. I hjemlandet risikerer de å bli drept om de kommer tilbake. De samles i flyktningleire eller flyktninglandsbyer. De fleste er arbeidsløse, alkoholisme og narkotikabruk er utbredt.

Utfordringer og kulturforskjeller
Både Line, Yashar og Andreas synes arbeidet med barnehjemmet har vært lærerikt. Ett av målene har vært å utveksle kunnskap med lokalbefolkningen i området.

– Energibruk, materialbruk og sustained ability har vært viktig for oss. Derfor har vi brukt lokale materialer, spesielt bambus. Dette reduserer transportutgifter, og innbyggerne her har tilgang på det om det må byttes ut. Vi har lært mye av byggeskikkene her, sier Andreas.

Svært få av arbeiderne som har deltatt i byggingen av Tyin barnehjem, snakker engelsk. Kommunikasjonen har gått gjennom tolker og har ligget på et grunnleggende nivå. Yashar, som har hatt mest kontakt med arbeiderne, tror dette har gjort det vanskeligere for lokalbefolkningen å tilegne seg kunnskap i byggeprosessen.
,
– Dessverre har språkbarrieren vært stor. Dessuten er arbeidskulturen her i Thailand ganske annerledes enn i Norge. Her stiller man ikke spørsmål ved beslutninger, man gjør det lederen gir beskjed om. Vi hadde håpet at arbeiderne skulle sette større preg på bygningen. Vi håper likevel at de har lært av oss, som vi har lært av dem, sier Yashar.

Tøff start
Tiden før avreise var hektisk for de tre prosjektdeltagerne. I tillegg til jobb eller studier, gikk det med mye tid til å samle inn penger til barnehjemsbyggingen. Det ble lange dager og sene kvelder for trioen. 60 norske bedrifter, hovedsakelig arkitektkontorer, har sponset barnehjemmet. Etter mye forarbeid og planlegging lengtet Line, Yashar og Andreas etter å komme i gang med realiseringen av prosjektet.
– Vi holdt nok et litt for høyt tempo i starten. Dette førte til at vi ble slitne, og det tærte på samholdet mellom oss. I tillegg bodde vi tett på hverandre. Det ble mye krangling, og jeg vurderte flere ganger å gi opp hele prosjektet. En tempojustering og et par skikkelige oppvaskskvelder ble redningen, forteller Line.

– Det nytter

Barnehjemmet stod ferdig 24. februar i år. Det er nå hjem for ca. 50 foreldreløse barn, et hjem de kan være stolte av og identifisere seg med.

– Jeg føler at vi har lyktes i forhold til det vi ville oppnå med dette prosjektet. Det har vært både vanskelig og slitsomt til tider, men barnehjemmet står ferdig. Vi har vist at arkitekter kan bidra med mye i humanitært arbeid. I områder som dette kan vi hjelpe mennesker med langsiktig etablering, planlegging og gode byggløsninger. I tillegg har vi muligheter til å flytte kapital fra Norge til et område hvor det virkelig trengs, avslutter Yashar.

Selv om barnehjemmet er ferdigbygd, vil de tre Tyin-arkitektene fortsette å arbeide i Thailand. Line Ramstad bor fortsatt i Noh Bo. Her har hun svært god kontakt med lokalbefolkningen. Hun jobber nå med landskapsbehandling i kriseområder, og fokuserer på bruk av leire og lokale materialer. Yashar og Andreas har fått med seg flere NTNU-studenter, og de fortsetter sitt arbeid gjennom Tyin tegnestue.

 

Barnehjemmets første vegg reises med muskelkraft. Om lag 20 arbeidere har jobbet fast for Tyin-gjengen
Barnehjemmets første vegg reises med muskelkraft. Om lag 20 arbeidere har jobbet fast for Tyin-gjengen