Arkitektnytt

Det var arkitekt MNAL Ole Rømer Sandberg som ledet pilotprosjektet og i 1998 kunne signere rapporten om virksomheten ved de femten skolene, et dokument som viste at arkitekturfaget hadde sin berettigelse i skolen og fortjente økt oppmerksomhet, noe også læreplanen fra 1997 bekreftet ved blant annet å gjøre arkitektur til et eget nasjonalt valgfag.

 

Arkitektnytt har snakket med NALs studieleder Karin Magnussen i Akademiet om fortsettelsen på dette prisverdige tiltak og det som skal skje i Sandefjord i tiden framover.

– Jeg har jobbet sammen med to NAL-presidenter for å fremme denne

saken, innleder Karin Magnussen, først Ketil Kiran og nå Gudmund Stokke, og helt fra starten av har jeg hatt kontakt med Utdanningsforbundet og Utdannings- og forskningsdepartementets forlengede arm Læringssenteret. Myndighetene etablerte jo «Den

kulturelle skolesekken», og det var innunder denne økonomiske paraplyen vi søkte midler og fikk tilsagn om støtte.

– Det er med andre ord ikke nok at arkitektur er blitt et fag i skolen.

– Nei, NAL har hele tiden innsett betydningen av å styrke både lærernes kompetanse innen arkitekturfaget og selve arkitekturundervisningen på de ulike skolenivåene, for dette kommer ikke av seg selv. Og da arkitekt Eivind Hanch-Hansen kontaktet Akademiet og ville delta i arbeidet, med Sandefjord som åsted, valgte vi Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune for det prosjektet vi kaller «Arkitektur i skolesekken». Her er skolesjefen, kulturetaten og fylkeskommunen viktige aktører. Og selvsagt den lokale arkitektstand og Vestfold Arkitektforening.

– Sandefjord blir første trinn i en føljetong?

– Hensikten er å utvikle en modell, med Sandefjord og Vestfold som pilotprosjekt, slik at erfaringene derfra kan overføres til andre kommuner og andre av NALs lokalforeninger i resten av landet. Overføringsverdien av dette innledende trinnet blir altså av stor betydning for det nasjonale prosjektet «Arkitektur i skolesekken».

– Fortell litt om opplegget.
– Vi vil trekke lokale arkitekter inn i undervisningen, sier Magnussen, og skolere engasjerte lærere gjennom to kurs i Akademiets regi i løpet av mars. Det handler om å definere hva arkitektur er, hvordan man ser og opplever kvaliteter i de fysiske omgivelser, og ikke minst hvordan det hele kan formidles. Interessen i Sandefjord er allerede stor, flere grupper er for lengst i gang med forberedende virksomhet. Endelig har vi fått et økonomisk grunnlag å bygge virksomheten på, og lærere og arkitekter kan frikjøpes mens de arbeider med prosjektet. Fra NALs side er blant andre Gudmund Stokke, Per Monsen, Ole Rømer Sandberg og Eileen Garmann Johnsen trukket inn i prosjektet. President Stokke har erklært at skoleprosjektet er fagpolitisk viktig for NAL.

– Arkitektur er som poteten og kan brukes til mye forskjellig?

– Det stemmer, avslutter Karin Magnussen, vi understreker at arkitektur ikke må isoleres til håndverksfagene men knyttes til undervisningen i fysikk, matte, historie, samfunnsfag og så videre.

 

Pedagogisk sett er dette arkitekturprosjektet egnet for en rekke fagområder innenfor skolen. Og nå er skolene i Sandefjord i ferd med å melde seg på opplegget som settes i gang til høsten og fortsetter i 2005. På lengre sikt vil vi, i løpet av 2006, arrangere en nasjonal

konferanse for å evaluere skolesekkprosjektet og dets muligheter i

landsmålestokk.

Arkitekt MNAL Eivind Hanch-Hansen i Tønsberg, ildsjelen som samarbeider tett med NAL om dette pilotprosjektet, har tidligere arrangert arkitekturkurs for lærere og 8.-klassinger og ledet byvandringer siden 1995. Hittil har han satt fokus på stilarter, siden dette går igjen i programmet for prosjektundervisningen i læreplanen fra 1997, med «Arkitektur i skolesekken» blir perspektivet betraktelig utvidet.

– Jeg ville gjøre mer enn å holde det lille lysbildeforedraget om stilarter, forteller Hanch-Hansen, og da jeg fikk kontakt med NAL-Akademiet begynte konseptet å utvikle seg. Det har jo ikke skjedd så mye siden Ole Rømer Sandbergs tid, men nå er tingene endelig i gang med VAF som partner sammen med Sandefjord kommune.

– Det blir en innholdsrik skolesekk.

– Stikkordene for faget er arkitektur og design, i tråd med kvalitetsutvalget til statsråd Kristin Clemet i Utdannings- og forskningsdepartementet. Og vi vil forsøke å integrere arkitekturaspektet i flere forskjellige skolefag. To ungdomsskoler i Sandefjord har allerede design og teknologi som tema, og skal være med på prosjektet som er støttet med 300 000 kroner fra Kulturdepartementet. Totalt dreier det seg om over 400 involverte elever fra to ungdomsskoler på 8. klassetrinn og fire barneskoler på 5. klassetrinn.

– Hvor står VAF i dette bildet?

– Vi hadde et VAF-møte nylig der emnet var «Arkitektur på skolevei», med  innledninger og påfølgende diskusjon. Nå skal vi etablere prosjektgrupper for hver skole der lokale arkitekter inngår sammen med lærere, elever, rektorer og kulturkontakter. En «kick off» finner sted 2. mars i form av et inspirasjonsseminar, åpent for alle skoler, der det også vil bli gitt praktiske oppgaver for å belyse problemstillingene arkitekturfaget byr på. Alle skolene kan jo ikke være med på selve prosjektet, skolene må søke om å få delta. Deretter velger prosjektets styringsgruppe ut deltagerne, og så går utfordringen ut på å planlegge arkitekturundervisningen med oppstart

i oktober. En oppsummering finner sted på en regional konferanse

høsten 2005.

– Da skal hele landet få arkitektur på timeplanen?

– Vår intensjon er å skape ringvirkninger fra Sandefjord til resten av Norge, ja, ved å stimulere til nyskapende og kreative undervisningsopplegg i møtet mellom elever, lærere og fagfolk. Og vi håper at tilbudet blir permanent og ikke et engangsforetak. Dette innebærer at Akademiet må fortsette sin kursvirksomhet også overfor

andre norske kommuners arkitekter og lærere.

– Nevn noen mulige oppgaver elevene vil arbeide med.

– I programmet for pilotprosjektet i Sandefjord har vi antydet temaer som «Her bor jeg», «Byen vår» og «Form og funksjon». Poenget er at arkitektur kan være innfallsvinkel til undervisning i de fleste fag, og vi legger vekt på at både arkitekturarven og samtidsarkitekturen blir gjenstand for oppmerksomhet. Omlag 30 lærere vil bli direkte engasjert i prosjektet, det sier seg selv at vi i VAF har storeforventninger til dette tiltaket. I tillegg til skolefolk og kommunale krefter tar vi kontakt med Vestfold Kunstnersenter, lokale museer, næringslivsorganisasjonen Sandefjord Vekst og Teknisk etat.

Med andre ord er det tverrfaglige preget av stor betydning, og vi ser fram til høsten da «Arkitektur i skolesekken» setter i gang. En annen positiv faktor, som bør stimulere andre lokalforeninger, er den økte kontakten som oppstår gjennom samarbeidet mellom VAF og NAL.

 

Lederen i VAF, arkitekt MNAL Ola Roald fra Tønsberg, deler

Hanch-Hansens optimisme når det gjelder dette pilotprosjektet. Han

peker på elevenes forståelse for arkitekturkvaliteter på hjemstedet, og legger til at de også kan få rikere opplevelser når de er ute og reiser.

– Vi tror det er mulig å gi ungdom en arkitekturballast de vil ha nytte av senere i livet, sier Roald, både personlig og i sin yrkesvirksomhet. Man møter jo ofte beslutningstakere i private og offentlige stillinger som er svake i sin oppfatning av arkitektur, de kan for lite om hus og bebyggelser. Dessuten ønsker vi å gi folk et mer bevisst forhold til det å bo.

– Og interessen for skoleprosjektet er stor.
– Arkitektur er et populært fag, hevder Roald bestemt, og behovet blant ungdom for å vite mer er åpentbart. Tro det eller ei, men mange har lyst til å bli arkitekt, noe også søkerantallet på arkitektskolene viser.

– Utbyttet er gjensidig, også vi arkitekter har nytte av at arkitekturfaget styrkes i den norske skole.

– Utvilsomt. Å bringe elevene ut av skolen og inn i det fysiske miljøet, og samtidig føre arkitektene inn i skolen, er sunt. Vi arkitekter har stor nytte av å drive med arkitekturformidling, det gjør at vi må klargjøre egne standpunkter og friske opp det teoretiske grunnlaget for yrkesutøvelsen.

– VAF ønsker med andre ord pilotprosjektet velkommen.
– Ja, vi har allerede merket en oppblomstring, for eksempel var VAF-møtet om arkitektur og pedagogikk meget inspirerende. Jeg vil anbefale andre lokalforeninger å ta kontakt med NAL-Akademiet for senere skoleprosjekter. Selv har jeg undervist litt på vidergående skoler, og det ga mersmak. Blant annet fikk jeg mye igjen for det arbeidet elevene utførte da de foretok undersøkelser og presenterte livsverket til arkitekter som Le Corbusier, Sverre Fehn og Tadao Ando. Og det er det som er så spennende med å putte arkitektur i skolesekken. Emnets mangfoldighet gjør at det passer ypperlig som inngangsportal til mange forskjellige skolefag. Vi vil jo estetikkmyten til livs, ikke sant? Som arkitekter er det maktpåliggende for oss å få folk til å forstå at det vi driver med er noe annet og mer enn det som gjerne forenkles til stygt/pent-problematikken.

Det er grunn til å gratulere NAL og VAF med tiltaket og dets økonomiske støtte. At den såkalte «Sandefjordsmodellen» vil bli foredlet, og videreført i andre norske kommuner etter hvert, er vi overbevist om. Overføringspotensialet blir garantert bekreftet på den nasjonale fagkonferansen NAL legger opp til våren 2006. Dette er et tiltak både allmennheten og arkitektstanden – og også byggherrene – er tjent med på kort og lengre sikt.