Arkitektnytt

Fredag la kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) fram stortingsmeldinga om visuell kunst på besøkssenteret til det nye nasjonalmuseet.

 

Som tittelen antyder handler meldinga i hovedsak om billedkunst og kunsthåndverk, men for tredje gang i ei stortingsmelding er arkitektur og design presentert som en viktig del av norsk kulturpolitikk. I «Meld. St. 23 (2011-2012) Visuell kunst» er arkitektur, design og offentlig rom beskrevet i et eget kapittel.

 

Det er vel og bra med et eget kapittel, men arkitekturfeltet i seg selv såpass viktig at det er mer enn nok til ei egen stortingsmelding laget av et plan-, bygnings- og boligdepartement, og ikke som et kapittel 17 av totalt 19 kapitler om visuell kunst. Mer om dette i neste Arkitektnytt.

 

Tre nye tiltak

Det er kun tre konkrete tiltak beskrevet i «arkitekturkapitlet» i stortingsmeldinga:

– Videreutvikling av Estetikkveilederen fra 1996.

– Avklaring av funksjon og formål for Villa Stenersen.

– Styrket samarbeid og/eller sammenslåing av Norsk Form og Norsk Designråd.

 

Estetikkveilderen fungerer som et oppslagsverk for offentlige myndigheter i plan- og byggesaker. Siden 1996 har det skjedd store endringer i plan- og bygningsloven, i tekniske forskrifter og på feltene universell utforming og miljø/bærekraftig, så en videreutvikling er på høy tid.

 

Like over nyttår meldte Aftenposten at Villa Stenersen skulle bli omgjort til æresbolig for arkitekter, og spekulert i hvilke arkitekter som var aktuelle beboere. NALs Kjersti Nerseth gikk ut i Aftenposten og meldte at det var en «svært gledelig nyhet». Senere viste det seg at æresboligtanken kun var ment som et innspill fra kulturminister Huitfeldt, og at verken Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norsk Form eller Nasjonalmuseet synes det var en god idé. Fredag 13. april inviterte derfor Huitfeldt fagmiljøene til debattmøte i Villa Stenersen. Det blir spennende å se hva departementet konkluderer med.

 

Et tverrfaglig samarbeid mellom design- og arkitekturfeltet er viktig og nyttig, men i stedet for å slå sammen Norsk Form og Norsk Design, burde man satse på en egen stiftelse for arkitektur etter modell fra prosjektorganisasjonen Dansk Arkitektur Center i København. Hva om vi i løpet av nærmeste tiårsperiode kunne etablert et rendyrket nasjonalt arkitektursenter. Det kunne inngått i et tett samarbeid og kanskje vært samlokalisert med de norske arkitektorganisasjonene? Et nytt arkitekturhus er uansett på trappene, initiert av NAL og Oslo arkitektforening.

 

Universell utforming nevnt, men ikke bærekraft

Kulturdepartementet melder også til Stortinget om hvordan det har fulgt opp tiltak som ble introdusert eller styrket gjennom det første plandokumentet om arkitekturpolitikk, «arkitektur.nå».

 

Eksempler nevnt i meldinga er satsinga for by- og stedsutvikling ByLab hos Norsk Form, Wildcard-ordninga til Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitekturtriennale, og Europan Norge. Norsk Form er sekretariat fram til neste Oslo-triennale, og galleri 0047 er fortsatt Europan-sekretariat.

 

Ifølge kulturmeldinga er universell utforming et sentralt område i oppfølgingen av arkitekturpolitikken. Målet at Norge skal være universelt utformet innen 2025, ifølge regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Det er imidlertid Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som har ansvaret for innsatsen til regjeringen på dette området.

 

At det kun er universell utforming som er nevnt som et sentralt oppfølgingsområde er merkelig. Hvorfor nevnes ikke klima- og bærekraftperspektivet i byggebransjen? Her hadde det vært naturlig å henvise til de skjerpede energikravene beskrevet i den ferske Klimameldinga.

 

Hvem har ansvaret for lokal arkitekturpolitikk?

Kulturdepartementet koordinerer det tverrfaglige samarbeidet om arkitekturpolitikken i 13 departementer, og Norsk Form har fått mye av jobben med å følge opp «arkitektur.nå». De skal blant annet arrangere oppfølgingskonferanser og å skrive påfølgende statusdokumenter. Norsk Form arrangerte den første oppfølgingskonferansen høsten 2010, og den neste er planlagt høsten 2012.

 

Tilskuddet over statsbudsjettet til Norsk Form er økt de siste årene som følge av dette oppfølgingsansvaret og den vedtatte videreutviklingen av DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter.

 

Kulturdepartementet har ellers «notert seg at Norsk Form følger opp arbeidet med etablering av lokale arkitekturpolitiske handlingsplaner, som Norske arkitekters landsforbund, Norske landskapsarkitekters forening, norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening og Norsk Form m.fl. kan samarbeide om».

 

Det virker som om Kulturdepartementet ikke har en klar bestilling til hvem som skal være sekretariat for den lokale arkitekturpolitikken, og om det blir bevilget penger til dette. NAL startet høsten 2011 et prosjekt knyttet til en lokal arkitekturpolitikk, kalt Arkitektur former samfunn, der de ønsker å yte bistand i arkitekturpolitiske strategier i norske kommuner. Det er for meg uklart om de ved å gjøre dette egentlig tilbyr det samme som Norsk Form, og hva som egentlig er ønsket fra kulturdepartementets side.

 

Visjoner for nasjonalmuseet

Det nye bygget for nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo blir også omtalt i meldinga. Nasjonalmuseet skal ifølge departementet løftes som et profilert museum av internasjonal betydning, og det nye bygget «skal ha et uttrykk som markerer museet posisjon som samfunnsinstitusjon». Målet er at nybygget skal representerer et betydelig løft på arkitekturfeltet.

 

Det blir samtidig understreket at arkitekturmuseets bygninger skal bli benyttet også etter at nybygget på Vestbanen er realisert. Det blir spennende å følge diskusjonen rundt hvordan Fehn-paviljongen og resten av arkitekturmuseet skal brukes i framtida. Vil diskusjonen bli like het som rundt Nasjonalgalleriet, med aksjonsgrupper og demonstrasjoner?

 

Ny samarbeidsmodell for Venezia-biennalen

Norges deltakelse ved arkitekturbiennalen i Venezia blir også nevnt i meldinga. Nasjonalmuseet har i dag ansvaret for den nordisk utstillingen sammen med Moderna Museet i Stockholm og Finlands Arkitekturmuseum.

 

I 2010 fikk den nordiske utstillingen totaltslakt, blant annet av Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Arkitektnytt. Da var det svenskene som hadde hovedansvaret, og det dårlige samarbeidsklimaet museene mellom ble åpent omtalt i media.  

 

I etterkant av Venezia-biennalen har dette samarbeidet vært mye diskutert, og «etableringen av en ny formalisert samarbeidsmodell vil bli prioritert», ifølge stortingsmeldinga om «Visuell kunst».

 

Til høsten er det klart for en ny arkitekturbiennale i Venezia. Da er det Finlands arkitekturmuseum som har hovedansvaret.

 

Hele meldinga kan du lese her.