Arkitektnytt

– Nå jobber vi på alle kontinenter. Etter at vi ble prisbelønnet fra International Federation of Interior Architects i 2006 for innsatsen i Indonesia etter tsunamien, har interessen steget merkbart. Det forteller daglig leder Alice Moreira, etter å ha åpnet inngangsdøra, merket med Architectes de l’Urgence i den franske byen i Amiens. Det er der organisasjonen har sitt sete; og i dag finnes det filialer både i Sidney i Australia og i Montreal i Canada. I fjor jobbet 51 internasjonale arkitekter og 500 lokalt ansatte kloden rundt.

– Hva er forklaringen på suksessen?     
– En årsak er et tett samarbeid med lokalbefolkningen og nasjonale arkitektforeninger. Lokalt ansatte er med i hele prosessen på alle nivåer som arkitekter, ingeniører, handverkere og hjelpemannskap.

– Vi konstruerer ikke bare vegger, men bygger for livet.

Bolig, yrkesutdannelse og skole til ungene er noen hovedakser, sier Moreira og legger til at en viktig del av konseptet er å lære opp og yrkesutdanne lokale arbeid­ere underveis. Bildene på veggene i hovedkontoret fra blant annet Indonesia, Pakistan, Haïti og Afghanistan viser at utrykningsarkitektene trår til etter flodbølger, jordskjelv, flom og konflikter.

– En grundig analyse av den aktuelle krisesituasjonen og tradisjonelle byggetradisjoner er obligatorisk før byggearbeidet kan starte. Levemåte, lokale særegenheter, familiestørrelse, hjelpebehov er sentrale faktorer som lokalbefolkningen vet mer om enn de som kommer utenfra. For oss er det fundamentalt viktig at folk opplever tilhørighet og føler seg hjemme også etter oppbyggingen, understreker Moreira.

– Hvordan møter dere tidspresset etter en katastrofe?
– Våre arkitekter vil helst bidra med helhetlige, godt planlagte tekniske løsninger for å minske risikoen under jordskjelv, flom og sykloner. Grovt sett er det katastrofearkitektur i et nøtteskall. Imidlertid, tid kan bety menneskeliv. Etter jordskjelvet i fjellområdene i Nord-Pakistan i 2006, måtte vi hoppe over evalueringsfasen og gå rett på byggearbeidet for å få de hardt rammede familiene inn i midlertidige hus. Snø, is og streng kulde gjorde at jordskjelvofrene ikke kunne bo i telt.

Imidlertid unnslår ikke Moreira at arkitektene er mindre begeistret for temporære løsninger, fordi de har en tendens til å bli permanente. Likevel, et av kjennetegnene til nødhjelpsarkitektene er nettopp at de er i stand til å handle raskt, fort konstatere hvordan deres ekspertise kan innlemmes i det humanitære arbeidet og sette i gang.

– Jobber dere kun i katastrofeområder?
– Nei vi har også prosjekter i områder med langvarige kriser og konflikter, for eksempel i Tsjad i Sentral-Afrika. Og akkurat nå holder vi på å planlegge et byggeprosjekt i et slumstrøk på øya Mauritius, opplyser Moreira og påpeker at fattige familier i konfliktområder og slumstrøk knapt kjenner en arkitekt og neppe ville tenke på å tilkalle en. Sånn sett tilføyer Emergency Architechts en ekstra dimensjon til livskvaliteten i utsatte områder på kloden. Også tatt i betraktning at kun tre prosent av boligene på kloden er utformet i samarbeid med arkitekter, ifølge stiftelsen Emergency Architects.