Arkitektnytt

Bodø fikk status som kjøpstad i 1816. Da var byen bare ei husklynge på Bodøhalvøya. Det var først med de eventyrlige sildeårene fra 1864 til 1885 at byen begynte å vokse slik at det virkelig monnet. I 1825 hadde byen 210 innbyggere, og i 1885 var tallet steget til 2695 – mer enn en tidobling på en mannsalder.

Bodø fortsatte å vokse, også etter de gyldne sildeårene. Befolkningstallet sank på begynnelsen av 1900-tallet, og det kom økonomisk krise på 1920-tallet, men byen utviklet på 30-tallet et mangfoldig næringsliv uten hjørnesteinsbedrifter som et handels-, håndverks- og administrasjonssentrum i Salten og Nordland.

Moderne Bodø
I mai 1940 ble Bodø sentrum ødelagt av tyske brann- og sprengbomber. Tyskerne satte opp brakker og bygde militæranlegg i området. De regulerte byen ved å rette ut gater og jevne ut høydeforskjeller.

Sporene etter krigsødeleggelsene forsvant med gjenreisningen på 1950-tallet. Nå rykket det norske forsvaret inn og la beslag på omfattende arealer til militære formål, blant annet til den nye flyplassen sør for byen.

I 1961 ble Nordlandsbanen ført fram til Bodø, noe som forsterket byens betydning som knutepunkt i landsdelen.

De store barnekullene på 1950-tallet presset fram skoleutbygging på grunnivå, seinere på høyere nivå. Byen fikk etter hvert høgskoletilbud – og sin del av landets voksende bilpark. På 1970-tallet kom gågata i sentrum, og Bodø fikk lyskryss og kjøpesentra samt nye kulturbygg og idrettsanlegg. Resultatet ble den byen som arkitekturguiden fører oss gjennom med planmessige skritt.

Mangfoldige spor
Byggverkene presenteres i to omvisningsrunder, først en vandring i sentrum og så en noe lengre runde – helst sykkeltur – i byens utkantstrøk.

Ikke alt ble ødelagt i 1940. Guiden viser flere bygg fra førkrigstida i nærheten av sentrum, tegnet av kjente arkitekter som Jens Zetlitz Kielland, Olaf Nordhagen og Rolf Prag, og av lokale størrelser som Harald Thorbjørn Sund og byggmester Jan Petersen. I etterkrigstida har Godolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Knut Knutsen samt Bodø-baserte BOARCH arkitekter satt mange spor i byen.

I utkantstrøkene er anleggstypene mer varierte enn i sentrum. Guiden byr på spesiell arkitektur som molo, bunker, ulike fabrikkanlegg, flyhangar, skipsverft, skanse, fyr, sykehus og luftfartssenter.

Gisle Jakhelln, som presenterer bygningene, har også skrevet en liten stilhistorikk til boka. Først redegjør han for hoveddrag i utviklingen og presenterer blant annet det såkalte nordlandshuset. Mot slutten av boka følger et instruktivt, skjematisk-kronologisk oppsett.
Det er overraskende å oppdage hvor mange epoker det finnes spor etter i byen og omlandet. Sporene er mangfoldige, men anleggene er gjennomgående preget av stor nøkternhet. Et sjeldent eksempel på mer ekstravagant arkitektur er luftfartssenteret til BOARCH med skjeve vinkler, hellende vegger og krumme takflater.

Boka har ei nyttig ordliste med forklaring av fagtermer. Den har både arkitekt- og adresseregister samt noteapparat.

Boka er resultatet av et samarbeid mellom Nordlandsmuseet, Fortidsminneforeningen, Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Siv.ark. MNAL Gisle Jakhelln omtaler de enkelte bygninger. Adjunkt Oscar Berg og Nordlandsmuseets daglige leder, Harry Ellingsen, står bak den historiske innledning. Bjørn Erik Olsen har fotografert, og Kari Valberg har tegnet kart. Redaksjonen har bestått av Gisle Jakhelln, Hans Nordhus, Frode Ketil Pettersen, Oscar Berg og Torunn Kojan Bøe.