Arkitektur for alle
Likestilling er en uttalt målsetting innenfor flere områder av menneskehetens brede spekter av etnisitet, religion, kjønn, funksjonsgrad og seksuell orientering. Likestilling handler også om ulike menneskers mulighet for tilgang til sine omgivelser. Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Vi kan på mange måter virkeliggjøre et mål om inkluderende samfunn gjennom forming av landskap, bygninger og objekter.
I den sammenhengen vil jeg sitere Inger Marie Lid, som skriver i Arkitektnytt: «I et historisk perspektiv har mennesker ikke blitt regnet som likeverdige samfunnsdeltakere, for eksempel har kvinner hatt mer begrenset tilgang til offentlige rom enn menn. I dag er den politiske målsettingen at ingen skal utelukkes fra deltakelse, tilgjengelighet er en allmenn rett.»
Hva er arkitektenes rolle i dette? Vi anklages for å være rullestolfikserte, og jeg innrømmer gjerne at jeg er en av de rullestolfikserte arkitektene som ble uteksaminert i det nye årtusenet, og som Inger-Marie Hølmebakk viser til i sin artikkel om universell utforming og arkitektpraksis på side 10. En av de første oppgavene jeg fikk som praktiserende arkitekt var å tegne ombygging av en bolig til ei dame som var blitt avhengig av rullestol. Det gikk imidlertid opp for meg under prosjekteringen at ombyggingen handlet om mer enn å få tilgang med rullestol over alt og at universell utforming kan gi tilleggsgevinster.
Våre omgivelser skal kunne brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning og utforming. Universell utforming handler ikke bare om snusirkler og stigning på ramper, men også om hørsel, bevegelighet, syn, miljø og orientering. En gylden regel innen universell utforming er at bygninger og uteområder tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, også fungerer godt for alle andre.
I et debattinnlegg i Aftenposten 18. februar skrev direktør Baard Schumann i Selvaag Bygg at den nye Plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter, vil gjøre det vanskeligere for unge, enslige og andre grupper med lav inntekt å komme inn på nyboligmarkedet. Han viste spesielt til strengere retningslinjer når det gjelder energi- og tilgjengelighetskrav.
Husbanken mener på sin side at universelt utformede boliger er lønnsomme både for utbygger og boligkjøper, fordi disse boligene treffer en bredere kundegruppe og etterspørselen etter slike boliger er stor. Den eldre delen av befolkningen blir større, og de stiller stadig høyere krav, og tallet på funksjonshemmede øker samtidig med nedbyggingen av institusjoner. Barnefamilier er også opptatt av hvordan boligene kan gjøre hverdagen enklere. Utbyggeren får gode salgsargumenter siden andrehåndsverdien av boligene kan bli høyere med en stor kjøpegruppe.
Er du klar for utfordringen om et universelt utformet Norge i 2025?