Nyheter
Arkitekttittelen
Nei, Dag, du kan ikke kalle deg master i arkitektur! Det er ikke riktig når du i ditt innlegg i Arkitektnytt 09/05 hevder: «Alle arkitekter med godkjent utdanning kan nå titulere seg master.»
23. juni 2005
Det er det som er problemet. Utdannings- og forskningsdepartementet hevder at betegnelsen master på avlagt arkitekteksamen, (– «i arkitektur», som de tre norske skolene har bestemt), ikke kan gis tilbakevirkende kraft.
Dette i motsetning til hva tilfellet var i 1986, da vi fikk den første kongelige resolusjon om sivilarkitektgraden.
Det er imidlertid positivt at du retter søkelyset mot dette. Vi får flere henvendelser fra medlemmer som gjerne vil orientere seg. NAL har tidligere orientert i Arkitektnytt om hvordan saken har utviklet seg, og for å gjøre NALs primære standpunkt klart: Vi ønsket, og gikk også på myndighetene for å beholde den «rene» sivilarkitekttittelen som utdanningsgrad. Men dette førte altså ikke frem.
Og det er riktig som du sier, at de som har fått graden «sivilarkitekt» (i perioden 1986–2004) fortsatt kan bruke denne. Staten kan nemlig ikke frata deg en grad som den har gitt deg. Videre har du rett i at graden formelt ikke lenger har noen beskyttelse.
Men situasjonen blir altså ikke så enkel som man kunne ønske. For samme utdanning, «arkitektutdanningen», vil ulike akademiske grader/titler nå være i bruk: I tillegg til «sivilarkitekt» og «master i arkitektur» kommer norske arkitekter med utenlandsk eksamen – og i økende grad utlendinger – med sine eksamensgrader. Og ennå en tid vil NTNU – frem til 2007 – godkjenne utenlandske grader som jevngode med sivilarkitektgraden!
Ved lesning av Bastholms innlegg kan man få inntrykk av at NAL har sendt ut en egen pamflett som kun omhandler arkitekttittelen. Vi har ikke gjort det, men jeg antar at du sikter til den hilsen vårt landsstyre nylig sendte samtlige medlemmer. Arkitekttittelen var en av en rekke ting som vi skrev om. Det NAL har jobbet for, var å få til at i hvert fall de tre norske skolene skulle bruke samme gradsbetegnelse. Og det har skjedd. «Master i arkitektur» er den grad de nå, med hjemmel i ny lov og forskrift (fra 2004), gir sine kandidater.
Men det forblir altså et faktum at ulike utdanningsbetegnelser på vår utdanning vil være til stede i det norske samfunn. «Sivilarkitekt» er et begrep som i rimelig stor grad også kan brukes som yrkesbetegnelse, den inngår bl.a. i navn på arkitektbedrifter. Det vil i praksis være noe verre å tilpasse begrepet «master i arkitektur» til en slik praktisk bruk. Det er heller ikke så enkelt å anvende i dagligtale.
NAL jobber alltid for å få flere medlemmer. Jo flere vi er, jo bedre rustet er vi til å arbeide med det som er fagets og yrkesutøvelsens utfordringer. Det er intet prinsipielt nytt i å oppfordre de som er kvalifisert, til å bli «arkitekt MNAL». Etter innføring av en ny akademisk grad vil denne faktisk kunne virke oppryddende og fungere som en praktisk fellesbetegnelse på folk med samme utdanning. Så vil sikkert både «sivilarkitekt» for dem som er det, og «master i arkitektur» for dem dette vil gjelde for, bli brukt i tilknytning til medlemsinitialene.
Selv etter nesten 20 års tilstedeværelse av sivilarkitekttittelen som beskyttet eksamensgrad, erfarer NAL at samfunnet fortsatt oppfatter MNAL som et kvalitetsstempel. Ikke fordi at medlemskap i seg selv gir deg en høyere kompetanse enn utdanningen, men fordi dette faktisk er kjent og – om det er meg tillatt å si – gir en viss «trygghet» for at det dreier seg om en yrkesutøver med godkjent utdanning. Men det er også et signal om at man er med i et faglig fellesskap, med de muligheter dette gir til etterutdanning og kompetanseutvikling, og naturligvis også at man overfor oppdragsgivere og andre forplikter seg på de krav til profesjonell yrkesutøvelse som et medlemskap medfører, f.eks. de etiske reglene. Derfor er jeg ikke enig med deg, Dag, i at er knekkende likegyldig for samfunnet hvilken organisasjon du er medlem av!
Dette i motsetning til hva tilfellet var i 1986, da vi fikk den første kongelige resolusjon om sivilarkitektgraden.
Det er imidlertid positivt at du retter søkelyset mot dette. Vi får flere henvendelser fra medlemmer som gjerne vil orientere seg. NAL har tidligere orientert i Arkitektnytt om hvordan saken har utviklet seg, og for å gjøre NALs primære standpunkt klart: Vi ønsket, og gikk også på myndighetene for å beholde den «rene» sivilarkitekttittelen som utdanningsgrad. Men dette førte altså ikke frem.
Og det er riktig som du sier, at de som har fått graden «sivilarkitekt» (i perioden 1986–2004) fortsatt kan bruke denne. Staten kan nemlig ikke frata deg en grad som den har gitt deg. Videre har du rett i at graden formelt ikke lenger har noen beskyttelse.
Men situasjonen blir altså ikke så enkel som man kunne ønske. For samme utdanning, «arkitektutdanningen», vil ulike akademiske grader/titler nå være i bruk: I tillegg til «sivilarkitekt» og «master i arkitektur» kommer norske arkitekter med utenlandsk eksamen – og i økende grad utlendinger – med sine eksamensgrader. Og ennå en tid vil NTNU – frem til 2007 – godkjenne utenlandske grader som jevngode med sivilarkitektgraden!
Ved lesning av Bastholms innlegg kan man få inntrykk av at NAL har sendt ut en egen pamflett som kun omhandler arkitekttittelen. Vi har ikke gjort det, men jeg antar at du sikter til den hilsen vårt landsstyre nylig sendte samtlige medlemmer. Arkitekttittelen var en av en rekke ting som vi skrev om. Det NAL har jobbet for, var å få til at i hvert fall de tre norske skolene skulle bruke samme gradsbetegnelse. Og det har skjedd. «Master i arkitektur» er den grad de nå, med hjemmel i ny lov og forskrift (fra 2004), gir sine kandidater.
Men det forblir altså et faktum at ulike utdanningsbetegnelser på vår utdanning vil være til stede i det norske samfunn. «Sivilarkitekt» er et begrep som i rimelig stor grad også kan brukes som yrkesbetegnelse, den inngår bl.a. i navn på arkitektbedrifter. Det vil i praksis være noe verre å tilpasse begrepet «master i arkitektur» til en slik praktisk bruk. Det er heller ikke så enkelt å anvende i dagligtale.
NAL jobber alltid for å få flere medlemmer. Jo flere vi er, jo bedre rustet er vi til å arbeide med det som er fagets og yrkesutøvelsens utfordringer. Det er intet prinsipielt nytt i å oppfordre de som er kvalifisert, til å bli «arkitekt MNAL». Etter innføring av en ny akademisk grad vil denne faktisk kunne virke oppryddende og fungere som en praktisk fellesbetegnelse på folk med samme utdanning. Så vil sikkert både «sivilarkitekt» for dem som er det, og «master i arkitektur» for dem dette vil gjelde for, bli brukt i tilknytning til medlemsinitialene.
Selv etter nesten 20 års tilstedeværelse av sivilarkitekttittelen som beskyttet eksamensgrad, erfarer NAL at samfunnet fortsatt oppfatter MNAL som et kvalitetsstempel. Ikke fordi at medlemskap i seg selv gir deg en høyere kompetanse enn utdanningen, men fordi dette faktisk er kjent og – om det er meg tillatt å si – gir en viss «trygghet» for at det dreier seg om en yrkesutøver med godkjent utdanning. Men det er også et signal om at man er med i et faglig fellesskap, med de muligheter dette gir til etterutdanning og kompetanseutvikling, og naturligvis også at man overfor oppdragsgivere og andre forplikter seg på de krav til profesjonell yrkesutøvelse som et medlemskap medfører, f.eks. de etiske reglene. Derfor er jeg ikke enig med deg, Dag, i at er knekkende likegyldig for samfunnet hvilken organisasjon du er medlem av!