Nyheter
Leder 09/10:

Arkitektpolitikk

Norsk Form arrangerte 1. oktober et lukket symposium om arkitekturpolitikk, under tittelen «status.nå». Gledelig nok var dagen preget av engasjerte foredragsholdere som vil arbeide for å videreføre satsningen i det ett år gamle regjeringsdokumentet «arkitektur.nå».


Arkitekt Jannike Hovland fortalte, på vegne av Norsk Form, at mange av de beskrevne tiltakene er underveis, og at Statsbygg og Statens vegvesen skal lage egne strategier som en forlengelse av arkitekturpolitikken. Imidlertid var kun sju av tretten involverte departement til stede. Særlig ble det lagt merke til at Helsedepartementet glimret med sitt fravær – de vil jo trolig trenge en utbyggingsstrategi for å møte den kommende eldrebølgen.

En embetsgruppe skal møtes to ganger i året for å koordinere arbeidet på tvers av departementene. Norsk Form skal, i tiden framover, lage en statusrapport basert på hva som har skjedd dette siste året, og diverse innspill. Blant annet har NAL laget et eget innspillsdokument, og Snøhetta-partner Tarald Lundevall og AHO-rektor Karl Otto Ellefsen har kommet med en «anmeldelse» av dokumentet «arkitektur.nå». Til redaksjonen har imidlertid flere stilt spørsmålstegn ved at de to har kommentert et dokument de selv har vært konsulenter for.

Ett bevisst valg er blitt gjort i dokumentet: Det er ikke et uttalt mål at arkitektur skal utvikles som næring. Arkitektene danner en liten bransje. Vi er i overkant av 5000 arkitekter i Norge. Til sammenligning organiserer Utdanningsforbundet 150 000 lærere. Arkitektene har på sin side fem til dels konkurrerende organisasjoner: NIL, NLA, NAL, AFAG og Arkitektbedriftene i Norge. Jeg er helt sikker på at vi ville stått sterkere sammen, og dermed lettere bedret rammebetingelsene for norske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter.

Til tross for at vi er få, begynner vi å få en stemme i politikken. Arkitekturpolitikken vil forhåpentligvis føre til økte tilskudd over statsbudsjettet i framtida og offentlig byggevirksomhet er allerede en stor del av statsbudsjettet. Vi kan derfor ikke ha et naivt forhold til makt. Etter at jeg ble Oslo-boer, har jeg skjønt at det er korte linjer mellom sentrale personer i arkitektbransjen, og jeg vil hevde at det råder en manglende bevissthet om potensielle følger av denne tendensen. En maktutredning ville vist et hovedstadstungt fagfelt med internt tette bånd: Ektepar, søsken og søskenbarn har opp gjennom historien hatt viktige roller i styrer, juryer og institusjoner, sittet i departement og offentlige etater med ansvar for økonomiske midler fra statsbudsjettet, og samtidig hatt nære familiære bånd til de store arkitektkontorene.

Samtidig er det en kjensgjerning at Kulturdepartementet har 150 ansatte, men bare én interiørarkitekt og ingen sivilarkitekter i staben, og at kun halvparten av Norges kommuner har en arkitekt ansatt i administrasjonen. Heldigvis har Statens vegvesen tatt landskapsarkitektene inn i varmen, og faggruppen har svart med å lage bedre strategier for utvikling av kulturlandskapet langs norske veier. La oss være bevisst våre roller og sammen øke vår politiske innflytelse!