Arkitektkonkurranser til glede og fortvilelse
I disse dager står innlevering av arkitektkonkurransen om Deichmanske bibliotek og Munch-museet for døren. Konkurransen om nasjonalmuseet på Vestbanetomten står snart for tur, og flere konkurranser er annonsert. Det innebærer at utallige arkitektkontorer nedlegger en omfattende faglig og økonomisk innsats i prosjekter det er stor prosentvis sannsynlighet for at de ikke vinner.
Tross høyst usikre utsikter til oppdrag, har konkurranseinstitusjonen en sterk posisjon blant arkitektene. Deltakelse anses som en verdifull kilde til fordypning, faglig utvikling, og refleksjon. Dessuten representerer konkurransen muligheten til å måle seg med andre og vise ferdigheter, og ikke minst muligheten for å akkvirere et prosjekt. For uetablerte og unge arkitekter innebærer de åpne konkurransene dessuten muligheten for innpass i oppdragsmarkedet. Mange arkitektkontorer er opprettet på bakgrunn av seier i en arkitektkonkurranse.
Samtidig er forbundet kjent med at manglende respekt for vinnere av konkurransene, brutte kontrakter og uetisk oppførsel er kilde til stor frustrasjon og økonomiske tap for arkitektene.
Noen konkurranser er blitt «gjengangere» i årenes løp, med vinnere som avløser hverandre idet nye konkurranser igangsettes. Videre ser vi eksempler på at arkitektkontorer blir fratatt muligheten til å ferdigstille sitt vinnerprosjekt fordi byggherre ser seg tjent med å bryte kontrakten og engasjere et nytt kontor for videreføring av prosjektet. Likeledes at et vinnerprosjekt forutsettes bearbeidet i en grad som gjør at kvalitetene som førte til seier, går tapt.
Arkitektkonkurransene bidrar til stor oppmerksomhet og interesse om våre bygde omgivelser og om vårt fag. Derfor skal NAL være pådriver for at arrangører og byggherrer forstår verdien av å avholde konkurranse, og for at gjennomføringen ivaretar konkurransens hensikt, nemlig å frembringe gode prosjekter. Da må byggherrer generelt, Statsbygg og offentlige byggherrer spesielt, påta seg ansvar for at prosjektene som kommer til utførelse, svarer til uttalte ambisjoner. Skattebetalere og folk flest blir også tapere dersom det gis avkall på kvalitetskravene til det ferdige prosjekt.
Men også forbundets egne medlemmer har et ansvar for å bidra til at gjennomføring av konkurransene følger etiske normer. Vi blir alle skadelidende hvis vi ikke forsvarer det overordnede prinsippet om at vinneren av konkurransen får mulighet til å oppføre vinnerprosjektet i samsvar med premissene for konkurransen.
