Arkitektkonkurransene - hva med dem?
Et av NALs aller fremste policymål er som kjent flere arkitektkonkurranser, men hvordan er praksis?
Rundt 35 OAF SENIORer hadde trosset det flotte sommerværet og møtt opp i Josefines gate 34 til dette møtet produsert og ledet av Gaute Baalsrud.
Konkurransesekretær Per Rygh fortalte at det avholdes 30 til 35 konkurranser per år, hvorav ca. 4 til 5 åpne og resten lukkede.
Lukkede («innbudte») konkurranser er:
• konkurranse med forhandlinger (f.eks. scene på Akershus festning)
• konkurransepreget dialog om en grunnleggende idé, f.eks. hvorvidt en løsning skal være bro, ferje, tunnel, fly eller helikopter (konkurranse-eksempel: EXPO 2010)
• totalentreprisekonkurranse (de ekte, som omfatter løsningsforslag; de uekte, som bygger på et allerede foreliggende, prinsipielt prosjekt)
• fastpriskonkurranser (om løsninger av en eller flere enheter ut fra en gitt enhetspris)
Konkurranser som kan være lukkede eller åpne:
• prosjektkonkurranser (med sikte på kontrakt)
• idékonkurranser (uten sikte på noe oppdrag)
• arkitekturkonkurranser (med et bredere siktemål enn NALs tradisjonelt faglige)
• anbudskonkurranser (etter prekvalifisering med honorar, kompetanse, erfaring etc. som kriterier)
Rygh understreket sterkt at «parallelle oppdrag» ikke er konkurranse. Byggherren betaler honorarer til et antall innbudte arkitekter for deres forskjelligartede utredninger/prosjektutkast, for å bli mer klar over hva han skal bygge. En privat byggherre kan uten videre velge en av disse innbudte som sin arkitekt for prosjektet, men en offentlig byggherre må etter «parallelle oppdrag» arrangere en regulær konkurranse for å kåre arkitekt.
Dessuten fremhevet Rygh at heller ikke «prekvalifisering» er konkurranse, men derimot kun en formell prosess (særlig anvendt av offentlige byggherrer) for å få et bredest mulig utvalg av ikke de «beste», men av «gode nok» arkitekter å velge blant.
Rygh henviste hele tiden til EØS-regelen om offentlige anskaffelser fra 1997, den såkalte «forskriften» eller «tjenesteregulativet», som faktisk bestemmer det meste, og som stort sett harmonerer med NALs eldgamle, både skrevne og uskrevne lover om anonymitet, premiering, program, faglig kvalitet, jury, alminnelig respekt samt offentlig utstilling av resultatet.
På ett punkt mente dog Rygh at det nye systemet adskilte seg fra det gamle: Det er blitt mer «jussifisering». Uklarheter eller tvetydigheter i programmet kan åpne for klager, som i siste instans leder til rettssaker. Eksempelvis ble vinneren av konkurransen om Hemne rådhus utpekt av Tingretten i Trondheim, som ga saksøkeren rett i at programmets krav om «to etasjer» måtte forstås som et absolutt krav.
Randi Klippgen talte for flere åpne idékonkurranser. Hun og Alf Halvorsen hadde deltatt i Holmenkollbakkekonkurransen, men måtte gi opp, da de fikk beskjed (underveis!) om at materialet skulle leveres digitalt. Her repliserte Rygh at man kun hadde krevd en CD. (Klippgen og Halvorsen kunne altså bare fått scannet sine håndtegninger for å kunne levere.)
Ole Jan Skogen mente det var riktig at programmets formuleringer skal være bindende for konkurransedeltagerne og juryen, men han foreslo at konkurranseinnbyderen skulle stilles friere med hensyn til valg av utførende arkitekt. Diskusjonen viste at det i praksis eksisterer en slik frihet, men at det bare er i sjeldne tilfelle at oppdragsgiver fraviker juryens avgjørelse.
Dagens sensasjon
Noen timer før møtet startet, innløp meldingen om at Erling Lae og Trond Giske på morgenkvisten hadde flyttet Nasjonalmuseet fra Tullinløkka til Vestbanestasjonen.
Dermed bortfalt møtets planlagte diskusjon om ny konkurranse på Tullinløkka, og Peter Butenschøn ga isteden en rask orientering om de rokeringene som nå foreligger: Nasjonalmuseet inklusive Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Samtidskunstmuseet (forhåpentligvis ikke Arkitekturmuseet) til Vestbanestasjonen; Deichmanske til like nord for, og Munchmuseet inklusive Stenersen like øst for Operaen.
Usikkerhet hefter ved Historisk museum og Vikingeskipene: Blir de værende der de er? Eller skal de til øst i Bjørvika? Helt åpent er det også hva som skal skje med de nåværende bygningene til Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Samtidskunstmuseet, Munchmuseet og Deichmanske.
Møtet ble avsluttet med et innlegg av Petter Kongsli, som arbeider for Arkitektbedriftene med veilederen om norske arkitektkonkurranser. Han ønsket et samarbeid med NAL.