Arkitekthjelpen - til tjeneste
Prosjektet Arkitekthjelpen skal gi studentene i Trondheim utfordringer og kunnskap utover undervisningen. Gi råd og veiledning til «mannen i gata», og på sikt bidra til å senke terskelen for å bruke arkitektbistand.
Hva Arkitekthjelpen skal:
• ha lav brukerterskel
• ha fleksibel organisering
• bidra til å heve nivået på bygg som i dag ikke tegnes av arkitekter
• ha en sosial profil
Hva Arkitekthjelpen ikke skal:
• ikke være gratis
• ikke ta arbeid som oppfattes som useriøst eller uinteressant
• ikke ta opp konkurransen med etablerte arkitektkontor
I snart et år har arkitektstudenter og lærere ved NTNU jobbet med Arkitekthjelpen. Selv karakteriserer de dette som virkelighetsnær kunnskapsinnhenting.
– Vi ønsker at det skal være et tilbud om arkitekttjenester på små tiltak og idé-prosjekter, forklarer student Solvår Nyhavn, som sitter i prosjektgruppa.
– Disse skal leveres av arkitektstudenter i 3. og 5. klasse og nyutdannede arkitekter. Vi ønsker at Arkitekthjelpen skal kunne avlaste i et marked som arkitektkontorene ikke finner tid og råd til å betjene. Tilbudet er rettet mot dem som i utgangspunktet ikke ville søkt eller sett seg råd til arkitektfaglig kompetanse. Alt som Arkitekthjelpen foretar seg, skal selvsagt skje under kyndig bistand fra profesjonelle.
Første oppdrag klart
Men selv om visjonene er klare, er veien frem til målet fremdeles litt kronglete.
I januar samlet prosjektgruppa deltagere fra forskjellige miljø til arbeidsseminar i Trondheim. Her var både NTNU, BAS, AHO, Arkitektbedriftene og NAL, samt Trondheim kommune representert. Og kommunen har allerede invitert Arkitekthjelpen inn i varmen. Første konkrete prøve blir rådgivningstjeneste for Trondheims beboere som besøker kommunens Bytorg til sommeren.
– Dette kommer vi i gang med selv om organisasjonen ikke er dannet og vi ikke har en reell selskapsform, sier Hilde Bøkestad, høgskolelektor ved NTNU og initiativtager. Hun får støtte av kollega, førsteamanuensis, Steffen Wellinger.
– Arkitekthjelpen er en mulighet til å få til andre ting enn det man gjør i undervisningen. Mange studenter er frustrerte i møtet med arkitekthverdagen. Her kan Arkitekthjelpen bidra til å forklare hva som skal til, slik at de lærer å mestre situasjonen bedre, og får innblikk i hele prosessen. Men det får man ikke bare med rådgivning. Studentene driver allerede i dag med prosjektering ved siden av, men dette er helt ukontrollert. Det er viktig å få det inn i kontrollerte former, sier Wellinger.
Høyne kompetansen
Tore Haugen, dekanus ved arkitektutdanninga ved NTNU, mener at universitetet kan bane vei for en god modell som de andre høyskolene kan adoptere etter hvert. Haugen trekker også frem Arkitekthjelpen som en måte å høyne studentenes kompetansenivå på, og viser til legestudiet, som har praksisnær undervisning. Når 80 prosent av studiet er tilbakelagt, har legestudentene lov til å praktisere innenfor et begrenset område og skrive ut resepter. I byggeindustrien strammer plan- og bygningsloven inn mulighetene for at studenter alene kan ta ansvar for prosjektering. Med Arkitekthjelpen mener Haugen at skolen kan bidra til å skape et redskap som kan tilrettelegge for studentprosjektering innenfor en trygg juridisk ramme.
Et annet aspekt som har blitt fremmet i diskusjonene omkring Arkitekthjelpen, er at den vil kunne konkurrere med arkitektkontorene. Gunnar Næss, styreleder i Arkitektbedriftene, tror ikke at dette blir noen konkurrent til kontorene, og er positiv til økt samarbeid skolene imellom.
Prosjektgruppen mener det er viktig å klargjøre grensesnittet mot arkitektkontorene, og ønsker videre dialog med Arkitektbedriftene og arkitektkontorene om hvordan dette kan gjøres.
Ansvarsrett
Deler av diskusjonen på arbeidsseminaret dreide seg om organisasjonsform og ansvar. Hvis Arkitekthjelpen skal stå ansvarlig for tiltak innenfor tiltaksklasse 1, må de være en juridisk enhet. Konkurransesekretær Per Rygh, Norske arkitekters landsforbund, mener at Arkitekthjelpen er et godt tiltak, men at konkret prosjektering er en utfordring. Erfaringene til NAL er at de mottar mange klager på små saker. Disse går mindre på byggeforskriftene, men mer på tidsbruk, honorar og avtalt arbeidsomfang. Derfor er det svært viktig å avklare hva som er begrensingen og kompetansen til Arkitekthjelpen.
– Men Arkitekthjelpen må ikke organiseres slik at organisasjonsformen blir et hinder, sa Steffen Wellinger. – Ansvarsrett i tiltaksklasse 1 bør være et mål slik at man har bredde i mulighetene. På sikt håper vi det skal være attraktivt å jobbe i Arkitekthjelpen.
Det videre arbeidet til prosjektgruppa skal nå dreie seg om tre ting:
• Profil – hva skal Arkitekthjelpen tilby.
• Kvalitet – faglig ledelse, fadderordning, kvalitetssystemer.
• Ressurser – drift, etablering og ideell bistand.
Les mer på: www.arkitekthjelpen.no
