Arkitektnytt

Arkitektforbundet

Arkitektforbundet er en fagforening for arkitekter, planleggere, designere og andre personer som beskjeftiger seg med arkitektrelaterte arbeidsoppgaver på akademisk nivå. De har i dag ca. 4500 medlemmer. Av disse er det ca. 1600–1700 som er offentlig ansatt – de fleste i kommunene. Men arkitektene i Danmark arbeider ikke bare innenfor arkitektur i tradisjonell betydning, men innenfor mange andre nisjer, som for eksempel Tivoli og Legoland. Dette på godt og ondt!

Arkitektforbundet beskjeftiger seg med arkitektenes arbeidsmarkedsforhold og arkitektenes arbeidsområder. De har mange utvalg og arbeider med en rekke oppgaver.

En av Arkitektforbundets strategier er å informere medlemsmassen om eksisterende virksomheter som kan være interessante for det enkelte medlem å bli kjent med. De informerer også om ulike virksomheter som kanskje trenger arkitekthjelp. De tilbyr juridisk bistand ved ansettelser, lønn, avtaler, kontrakter og andre forhold i arbeidslivet.

Arkitektforbundet arrangerer arkitekturreiser, kurs og etterutdannelse innenfor mange tema i samarbeid med andre institusjoner og universiteter.

Forbundet er opptatt av profesjonens fremtid og arbeid innenfor arkitekturforskning, som kanskje deres viktigste strategi. De er særlig opptatt av å supplere med etterutdannelse der de mener arkitektene er svake. Dette gjelder spesielt ledelse og prosjektstyring, økonomi, data, kommunikasjon og teknikk, men også byplanlegging, som de mener er på etterskudd i Danmark.

Når det gjelder å få midler til arkitekturforskningen, så forhandler Arkitektforbundet med Videnskaps- og forskningsministeriet. For private ansatte forhandles det om et beløp til etterutdannelse på 17 000 danske kroner hvert år per person.

Akademisk arkitektforening

Akademisk arkitektforening er en standsforening med ca. 7000 medlemmer. Den arbeider også med etterutdannelse innenfor arkitektur, da arkitektskolene i Danmark ikke er forpliktet til å gi etterutdannelse etter endt mastergrad.

Mens Arkitektforbundet har en bred ververpolicy, verver Akademisk arkitektforening sine medlemmer kun fra Universitetet i Århus og fra Kunstakademiets Arkitektskole i København. Akademisk arkitektforening lager etterutdanningsprogram sammen med de to nevnte skolene og har hovedansvaret for dette. Kursprogrammene for høsten 2010 er om alt fra arkitekturrådgivning til private, kulturarv og bygningsbevaring, bæredyktig helhetstanke, arkitektur og energi til arkitekten som prosessleder. Men «det er den estetisk objektrelaterte arkitektutdannelse og kunstnerisk utviklingsarbeid som alltid må stå i sentrum», som det uttrykkes.

Akademisk arkitektforening er opptatt av å finne ulike fora for å informere hverandre om pågående forskningsaktiviteter, og har websider med ulike presentasjoner. De søker forskningsmidler i Kulturdepartementet.

Danske Arkitektvirksomheter

Den tredje gruppen som arbeider med etterutdannelse i Danmark, er Danske Arkitektvirksomheter. Dette er arkitektenes erverv- og arbeidsgiverorganisasjon.

Året 2006 fokuserte Danske Arkitektvirksomheter på arkitektenes utdanningspolitikk – arkitektvirksomhetenes hovedutfordringer i dagens og morgendagens samfunn. Som konsekvens ble det bestemt å nedsette et kompetanseutvalg av innehavere av danske arkitektvirksomheter.

For å ivareta medlemmenes behov på aktuell ny kompetanse, som ansvarlige for kvalitetsbyggeri, var det viktig å kartlegge dagens situasjon.

Hvilke utfordringer sto man overfor? For eksempel konsekvensene av globaliseringen? Den voksende miljømessige utfordringen med krav om bæredyktige konseptutviklingsprinsipper, den teknologiske utvikling med IT-kompetanse og med bruk av digital fremstilling i markedsføringen? Hadde for eksempel ledelse og medarbeider relevant kompetanse for virksomheten?

På bakgrunn av det materiale arkitektvirksomhetene fremla, gjorde Danske Arkitektvirksomheter en analyse av medlemmenes aktuelle virksomheter og kompetanseprofiler, for å få frem et grunnlag for en fremtidig og strategisk kompetanseutviklingsprosess og -profil. Det skal fremheves at så godt som alle informanter pekte på at en stor utfordring for de fleste danske arkitektvirksomheter var å profesjonalisere sin forretningsutvikling, nettopp for å håndtere globaliseringen, den teknologiske utviklingen og miljøutfordringen.

Med denne innfallsvinkelen ble kompetansegapet mellom nåværende situasjon og den ønskelige tydelig. Dette kompetansegapet var en viktig strategisk indikator som viste hvilke utdannelsestilbud som var nødvendige for ledere og medarbeidere i arkitektvirksomhetene for å optimere danske arkitekters kompetanseprofil. Dette krevde relevante kunnskaper og ledelse på høyt nivå, en kunnskapsbase som Danske Arkitektvirksomheter nå var i stand til å forhandle med institusjoner og samarbeidspartnere ut ifra.