Arkitektnytt

I fjor ble Edel Eikeseth, kommunaldirektør i Byrådsavdeling for miljø, byutvikling og tekniske tjenester i Bergen kommune, kåret av Bergens Tidende til Hansabyens tredje mektigste person. Den slags utmerkelser er uvant kost for arkitektstanden, og Eikeseth ble en opplagt intervjukandidat i Arkitektnytts serie «Arkitekt i det offentlige».

Samtalen med Eikeseth (side 6-7) viser at hun ikke er spesielt opptatt av personlig makt. Derimot har hun ambisjoner på vegne av saksfeltet hun har ansvar for. – Jeg liker å få ting til, og jeg synes det er morsomt å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og fag, sier hun selv og gir innblikk i de av og til kompliserte avveielser og valg som er knyttet til dette skjæringspunktet. Byråkraten Eikeseth er særdeles bevisst de politiske mekanismer som ligger nedfelt i samlebegrepet «det muliges kunst».

Selv mener Eikeseth at den viktigste drivkraft for hennes profesjonelle progresjon har vært å søke mot de faglig mest interessante oppgavene. Hun fant disse innenfor planlegging, både i privat og offentlig regi. At arkitekter går inn i slik oppgaver, hevder hun er uhyre viktig, i offentlige stillinger trengs «sterke fagfolk som våger og liker å være i dialog».

Kanskje ligger kimen til en suksessoppskrift her, i kombinasjonen av faglige kvalifikasjoner, høy grad av bevissthet rundt de ulike aktørenes roller samt en sterk vilje til å få fram resultater. Sikkert er det at engasjement og innslag av lidenskap er vesentlige egenskaper, også for ledere i etablerte, offentlige etater!

Engasjement og lidenskap må også til for den som vil gå utenom etablerte kanaler for å fremme ung, norsk kunst og arkitektur på en så stor og støyende kulturscene som Berlin. Det har Espen Røyseland og Øystein Rø – to arkitektstudenter fra NTNU – fått til gjennom sitt kombinerte produksjons- og presentasjonssted Projekt 0047 (side 4-5).

Skikkelig gjennomslag fikk Projekt 0047 da galleriet presenterte Brendeland & Kristoffersens Svartlamo-prosjekt under Berlins designfestival DESIGNMAI. Da kom kulturminister Svarstad Haugland på besøk, til tross for at utstillingstittelen «Punk.Architecture.Technology» refererer til en av forrige århundres mest aggressive anti-establishmentbevegelser, både politisk og kulturelt.

For undertegnede, som i 1976 fikk sitt verdensbilde kraftig forskjøvet i møtet med «Anarchy in the UK», gjenstår det bare – som en ørliten kommentar til punken som arkitekturideologi – å modifisere siste linje i Sex Pistols debutlåt, fra «Get pissed. Destroy!» til «Get pissed. Build!»