Arkitektnytt

Arkitektnytt møter duoen bak Softroom i kontorene i Oxford street. Her, høyt hevet over hektiske shoppere og dundrende trafikk, sitter deres ansatte med bøyde nakker og tastende fingre. Klienter er på veg ut og inn. Steinprøver er spredd utover et bord.

Bagot sitter i klientmøte, men vi får med oss Salway ut på takterrassen. Der har de laget en liten oase med palmer, en minigressbakke og urter som mynte og timian. Disse er klare til å slenges på grillen i neste ukes innvielsesfest. Da begynner nemlig fire nye arkitekter.

– Ja, det er hektisk. Vi har ikke kontorplasser til dem ennå, sier Salway, og blir stresset i blikket.

Rød tråd
Softroom har travle tider. Prosjektene står i kø. De har nylig jobbet med interiøret til Virgin Atlantics nye fly og er i ferd med å lage sitt første nybygg i London, 14 leiligheter og to kontorer i Southwark. Et transportprosjekt, som det er for tidlig å si noe mer om, er nesten i boks, og en offentlig skulptur i Swindon er snart ferdig. De er også i gang med et islam-galleri, et utdanningssenter og nye direktørkontorer for Victoria & Albert Museum, en av Storbritannias viktigste designinstitusjoner.
Prosjektene er varierte og krever ulike løsninger, men Softroom prøver å la det gå en rød tråd gjennom arbeidene.

– Vi vil være nytenkende, men med blikk på det som har vært før oss. Vi er ikke retro og ikke futuristiske. Men vi lager nye løsninger, uten å fornekte fortiden, sier Salway.

– Vekk med mystikken
Softroom ble dannet i 1995. Salway og Bagot møttes allerede da de gikk sammen på Bartlett School of Architecture, ved University College London, som i dag er kjent som en av verdens ledende arkitektskoler. Slik var det ikke da.

– Da vi begynte, var det en veldig praktisk og teknisk utdanning. Vi lærte om materialer. Om lyssetting. Men halvveis i utdanningen tok arkitekturprofessor Peter Cook, kjent fra arkitektgruppen Archigram, over, og da ble det andre boller. Han ga skolen et mer kunstnerisk fokus. Så vi var egentlig heldige. Fikk med oss begge deler, både det tekniske og det å alltid ha øynene åpne for muligheter, sier Salway.

De to studiekameratene ble venner og fant fort ut at de hadde samme syn på arkitektur.
– Vi er begge imot at alt skal være så ekskluderende. At de arkitektene som oppfattes som mest «interessante», er de med helt uforståelige tegninger og mystiske forklaringer. Dette er bare med på å forsterke den stereotype oppfatningen av arkitekter som selvopptatte alpeluetyper som sitter på toppen av elfenbenstårnet. Vi vil skrelle vekk mystikken. Gjøre arkitektur tilgjengelig for flest mulig. Få folk involvert.

Men Softroom vil ikke forenkle eller fordumme.
– Nei, vi mener ikke å fri til minste felles multiplum, men vi vil heller ikke være avantgarde bare for å være avantgarde.

Salway illustrerer denne filosofien med et av Softrooms mest kjente prosjekter, «Maison Canif», en tenkt leilighet de gjorde for designmagasinet Wallpaper.

– Oppdraget var å lage fleksible rom. Vi hadde på forhånd sett en del andre forslag som det var umulig for uinnvidde å tyde. Så vi valgte å lage det lett å forstå. Vi arrangerte leiligheten som en sveitserkniv. Alle vet jo hvordan en slik kniv virker.

Det hadde appell. Etter at plantegningene hadde vært på trykk i Wallpaper, ble Softroom kontaktet av det populære tv-showet Richard & Judy og måtte snakke arkitektur i beste sendetid foran millioner av tv-seere.

– Slik blir vi aktuelle for flere. Vi er tilgjengelige. Dette er kanskje grunnen til at vi stadig får i oppdrag å tegne ting som brukes av mange, for eksempel flyinteriør og museer, sier Salway.

Venterom
Softrooms aller første byggeprosjekt, «Kielder Belvedere», er virkelig allemannseie. Det er et vente- og leskur i Kielder, en av Storbritannias største skoger.

– Det var store forventninger knyttet til det bygget. Vi måtte vise at vi klarte overgangen fra å være nytenkende på papiret til å være nytenkende i realiteten.

Det klarte de. Leskuret er laget av rustfritt stål og reflekterer naturen rundt. Skog, himmel og innsjø. Vinduer rammer inn utsikten. På innsiden er veggene gullfarget, og taket har skylight av gult glass. Dette gir interiøret en varm sommerglød, selv om det er full storm utenfor.

– Vi ville lage noe som var moderne og uventet. Samtidig spiller det på at naturen du ser rundt er menneskeskapt. Innsjøen er gravet ut og skogen er plantet, sier Salway.

Softrooms løsning slo ut både Peter Salter og Future Systems. Den ble et springbrett og vant Royal Institute of British Architects Stephen Lawrence-pris for bygninger under 6,5 millioner kroner. Den bidro også til at de kom på andre plass i konkurransen Young Architect of the Year i 2001.

Virtual reality
Mens «Room» i Softroom viser til ønsket om å skape fysiske strukturer, viser «Soft» til duoens fascinasjon av det virtuelle rom.

Tegnebord er helt ut. Og all modellbygging går på data, med hjelp av det siste innen software. Men Salway understreker at digital arkitektur er mye mer enn et praktisk hjelpemiddel. Den er et forskningsverktøy i seg selv.

– Vi er interessert i å strekke grensene. Og virtuell arkitektur gir fantasien frihet og spillerom. Her kan vi raskt «bygge» boliger vi drømmer om, uten tanke på verken budsjett eller tyngdekraft. Dette er viktig fordi det er først når du forestiller deg en ting, at du kan skape den.
Softroom er helt i spissen på dette feltet og mener at virtuell arkitektur stadig blir mer aktuelt.
– Ja, vi har for eksempel laget flere virtuelle rom for tv-studioer og musikkvideoer. Virtual reality-nettsteder er også på vei inn, og fly blir konstruert med hjelp av virtual reality-modeller i full størrelse. På denne måten kan team på forskjellige steder samarbeide om design og konstruksjon. En dag bygges nok bygninger på samme måte.

Samler inntrykk
Salway ser på klokken. Et nytt klientmøte nærmer seg, og der må både han og kollega Bagot stille. De jobber for det meste sammen på prosjektene.

– Vi samarbeider svært bra. Kan nesten lese hverandres tanker, sier Salway, og nevner timer på takterrassen, vandreturer i mangfoldige London og reiser som inspirasjonskilder.

– For å få inspirasjon til Islam-galleriet har vi for eksempel fått reise til Kairo, Damaskus, Istanbul og Iran for å få impulser rundt bruk av lys, materialer og rom. Og så er det en god idé å samle på fotografier, utklipp og annet som kan trigge kreativiteten.

Ellers har Salway et godt tips for å holde liv i gleden ved arkitektyrket.
– Jeg prøver å unngå å tilbringe for mye tid med andre arkitekter. Som i så mange andre yrker er vi ganske selvopptatte. Jeg prøver å komme vekk fra dette, sørge for at jeg har venner i andre bransjer, og prøver å se hvordan de oppfatter arkitektur. De blir nesten som forsøkskaniner, sier han.
Og så hjelper det alltid å stresse ned med en god fest på takterrassen.