Nyheter
Arkitekter æresmedlemmer i Fortidsminneforeningen
Håkon Christie og Arne Berg er utnevnt til æresmedlemmer i Fortidsminneforeningen. De mottar hederen for mangeårig og betydningsfull innsats for norsk kulturminnevern.
23. juni 2006
I en pressemelding fra Fortidsminneforeningen heter det:
– Berg og Christie gjøres til æresmedlemmer for sin mangeårige forskningsinnsats som både er mangfoldig og dyptpløyende. Arne Berg har gått i spissen for dokumentasjon av vår eldre gårdsbebyggelse og særlig kastet lys over vår bevarte byggekunst fra middelalderen. Håkon Christie er vår fremste kjenner av stavkirkene og deres byggemåte. Begge er nå i 80-årene og stadig aktive – i spissen for sine respektive fagfelt. Begge de to ferske æresmedlemmene har i alle år øst av sine kunnskaper, til beste for Fortidsminneforeningen, for studenter og yngre kolleger og for kulturminnevernet i hele sin bredde.
Det er Fortidsminneforeningens representantskap som enstemmig har utnevnt de nye æresmedlemmene. Æresmedlemskap er den fremste æresbevisning foreningen gir, og bare tre andre har tidligere mottatt den: H. M. Kongen, H. M. Dronningen - som er foreningens høye beskytter - og tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen.
Berg og Christie mottok i fjor Europa Nostras gullmedalje.
OM ÆRESMEDLEMMENE
Arne Berg
Arne Berg (født 1917) ble ansatt som førstekonservator ved Norsk folkemuseum i 1949 med et særlig ansvar for museets samling av bygninger, både tilflytting og vedlikeholdet av den eksisterende samlingen på friluftsmuseet.
Arne Berg har alltid vært virksom som forfatter av fagbøker, men særlig oppmerksomhet fikk det originale arbeidet Norske gardstun (Oslo 1968). I boken presenterte han gjennom egne tegninger eldre norske gårdstun slik de hadde vært før jordskiftet. Rekonstruksjonene var basert på muntlige overleveringer sammenholdt med eldre billedmateriale.
Etter at Arne Berg ble pensjonist i 1984, har han gjennomført en ny bragd. Han har arbeidet med å dokumentere hus fra middelalderen på den norske landsbygden. Gjennom oppmålinger og studier av byggeskikk og bygningsdetaljer, sammenholdt med årringsdateringer, har han påvist at vårt land har bevart en rekke bygg fra middelalderen i tillegg til stavkirkene. Foreløpig er resultatene presentert gjennom seks bind i bokverket Norske tømmerhus frå mellomalderen (Oslo 1989-98). Han har i dag nye utgivelser på beddingen.
Håkon Christie
Håkon Christie (født 1922) er av våre fremste bygningshistorikere og den fremste kjenner av stavkirkene. Allerede før og under studietiden i Trondheim gjorde han seg kjent med kulturminnevernet, som assistent hos Riksantikvaren og for bygningshistorikeren Gerhard Fischer.
Han fortsatt sitt arbeid hos Fischer som nyutdannet arkitekt, og deltok dermed i arbeidet med undersøkelser og dokumentasjon av de fleste større middelalderanlegg i landet.
Fra 1950 var han engasjert hos Riksantikvaren til arbeidet med bokverket Norges Kirker, som gjennom grundig dokumentasjon beskriver en stor del av våre kirker. I dette samarbeidet han i alle år tett med sin ektefelle, kunsthistorikeren Sigrid Christie (1923-2004).
Håkon Christie deltok som norsk representant i arbeidet med utgravninger av bispesetet Kirkjubø på Færøyene og Skålholt domkirke på Island. Der knyttet han forbindelser med fagfeller i andre europeiske land, en nettverksbygging som har kommet norsk kulturminnevern til gode like til i dag. Tilsvarende ble hans arbeid med utgravninger av Bryggen i Bergen svært viktig for vår oppfatning av bybebyggelsen i middelalderen og av varig verdi. Bryggen er nå et verdensarvminne.
Utviklingen av vår kunnskap om stavkirkene har vært Håkon Christies særlige interessefelt. I dette arbeidet bygger han både på arkeologiske utgravninger, på studier av konstruksjonene og de spor av gammel byggemåte som de kan berette om, og på vår tids årringsdatertinger. Ikke minst gjennom Håkon Christies innsats er stavkirkeforskningen blitt en internasjonal forskningsgren.
I tiden etter at Håkon Christie ble pensjonist, har han – dels hos Riksantikvaren, dels ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU – viet seg til studiet av Urnes stavkirke. Også dette et byggverk på UNESCOs verdensarvliste.
– Berg og Christie gjøres til æresmedlemmer for sin mangeårige forskningsinnsats som både er mangfoldig og dyptpløyende. Arne Berg har gått i spissen for dokumentasjon av vår eldre gårdsbebyggelse og særlig kastet lys over vår bevarte byggekunst fra middelalderen. Håkon Christie er vår fremste kjenner av stavkirkene og deres byggemåte. Begge er nå i 80-årene og stadig aktive – i spissen for sine respektive fagfelt. Begge de to ferske æresmedlemmene har i alle år øst av sine kunnskaper, til beste for Fortidsminneforeningen, for studenter og yngre kolleger og for kulturminnevernet i hele sin bredde.
Det er Fortidsminneforeningens representantskap som enstemmig har utnevnt de nye æresmedlemmene. Æresmedlemskap er den fremste æresbevisning foreningen gir, og bare tre andre har tidligere mottatt den: H. M. Kongen, H. M. Dronningen - som er foreningens høye beskytter - og tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen.
Berg og Christie mottok i fjor Europa Nostras gullmedalje.
OM ÆRESMEDLEMMENE
Arne Berg
Arne Berg (født 1917) ble ansatt som førstekonservator ved Norsk folkemuseum i 1949 med et særlig ansvar for museets samling av bygninger, både tilflytting og vedlikeholdet av den eksisterende samlingen på friluftsmuseet.
Arne Berg har alltid vært virksom som forfatter av fagbøker, men særlig oppmerksomhet fikk det originale arbeidet Norske gardstun (Oslo 1968). I boken presenterte han gjennom egne tegninger eldre norske gårdstun slik de hadde vært før jordskiftet. Rekonstruksjonene var basert på muntlige overleveringer sammenholdt med eldre billedmateriale.
Etter at Arne Berg ble pensjonist i 1984, har han gjennomført en ny bragd. Han har arbeidet med å dokumentere hus fra middelalderen på den norske landsbygden. Gjennom oppmålinger og studier av byggeskikk og bygningsdetaljer, sammenholdt med årringsdateringer, har han påvist at vårt land har bevart en rekke bygg fra middelalderen i tillegg til stavkirkene. Foreløpig er resultatene presentert gjennom seks bind i bokverket Norske tømmerhus frå mellomalderen (Oslo 1989-98). Han har i dag nye utgivelser på beddingen.
Håkon Christie
Håkon Christie (født 1922) er av våre fremste bygningshistorikere og den fremste kjenner av stavkirkene. Allerede før og under studietiden i Trondheim gjorde han seg kjent med kulturminnevernet, som assistent hos Riksantikvaren og for bygningshistorikeren Gerhard Fischer.
Han fortsatt sitt arbeid hos Fischer som nyutdannet arkitekt, og deltok dermed i arbeidet med undersøkelser og dokumentasjon av de fleste større middelalderanlegg i landet.
Fra 1950 var han engasjert hos Riksantikvaren til arbeidet med bokverket Norges Kirker, som gjennom grundig dokumentasjon beskriver en stor del av våre kirker. I dette samarbeidet han i alle år tett med sin ektefelle, kunsthistorikeren Sigrid Christie (1923-2004).
Håkon Christie deltok som norsk representant i arbeidet med utgravninger av bispesetet Kirkjubø på Færøyene og Skålholt domkirke på Island. Der knyttet han forbindelser med fagfeller i andre europeiske land, en nettverksbygging som har kommet norsk kulturminnevern til gode like til i dag. Tilsvarende ble hans arbeid med utgravninger av Bryggen i Bergen svært viktig for vår oppfatning av bybebyggelsen i middelalderen og av varig verdi. Bryggen er nå et verdensarvminne.
Utviklingen av vår kunnskap om stavkirkene har vært Håkon Christies særlige interessefelt. I dette arbeidet bygger han både på arkeologiske utgravninger, på studier av konstruksjonene og de spor av gammel byggemåte som de kan berette om, og på vår tids årringsdatertinger. Ikke minst gjennom Håkon Christies innsats er stavkirkeforskningen blitt en internasjonal forskningsgren.
I tiden etter at Håkon Christie ble pensjonist, har han – dels hos Riksantikvaren, dels ved Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU – viet seg til studiet av Urnes stavkirke. Også dette et byggverk på UNESCOs verdensarvliste.
Håkon Christie.
Arne Berg.