Nyheter
Arkitektens «omtale» i Byggekunst
Jan Carlsen tar i sitt innlegg «– La Kari Nordmann tegne ditt hus» (arkitektnytt.no 1.9.05) opp et viktig tema, nemlig arkitektstandens mulighet for og tradisjonelle motstand mot å markedsføre sine tjenester. I sitt innlegg sier Carlsen bl.a.: «... og det faktum at arkitekter selv skriver omtaler av egne bygg i blader som Byggekunst, Byggeindustrien og Byggenytt m.m., peker i samme retning (man kan vanskelig forestille seg at en romanforfatter skriver positivt om sin siste bok i et litteraturtidsskrift).»
13. september 2005
La det være helt klart: Arkitektene skriver ikke «omtaler» av sine egne bygg i Byggekunst. Det Byggekunst tradisjonelt har basert sine presentasjoner på, er arkitektens beskrivelse. Beskrivelse eller omtale – dette kan virke som et akademisk poeng, men Carlsens bruk av ordet «omtaler» gir inntrykk av at arkitektene uimotsagt får legge frem en vurdering av sine egne prosjekter.
Byggekunst har, som Jan Carlsen naturligvis er klar over, en redaksjon, som både står for utvelgelse og bearbeidelse av de prosjektene som vises, og som også inviterer uavhengige kritikere (bl.a. Jan Carlsen) til å kommentere dem. Mange av de beskrivelsene som leveres til Byggekunst bærer unektelig preg av at arkitektene selv synes de har fått til noe fint, men alle selvvurderende formuleringer av typen «bygget er vakkert lagt i terrenget» skjærer redaksjonen vekk med hård hånd – noe mange arkitekter, som har fått sine tekster beskåret til det (for dem) ugjenkjennelige, sikkert vil kunne bekrefte.
Det er fremdeles en del arkitekter og utenforstående som tror at Byggekunst er et tidsskrift der NALs medlemmer kan presentere sine bygg, og at det sågar hjelper om man kan betale for seg. Denne forestillingen stammer antakelig fra en tid da Byggekunst som hovedregel ble trykket i svart/hvitt, og arkitektene for byggene som skulle presenteres fikk tilbud om å være med på å betale for fargetrykk av deler av presentasjonen. Dette er etter hvert svært lenge siden.
Man kan, og bør, naturligvis diskutere en presentasjonspraksis basert på innsendte beskrivelser. Jeg håper imidlertid at det etter hvert er blitt klart for de fleste av Byggekunsts lesere at redaksjonen har en kritisk vilje i forhold til det som vises, og vi fortsetter samarbeidet med våre mange ulike skribenter for å tydeliggjøre dette.
Byggekunst har, som Jan Carlsen naturligvis er klar over, en redaksjon, som både står for utvelgelse og bearbeidelse av de prosjektene som vises, og som også inviterer uavhengige kritikere (bl.a. Jan Carlsen) til å kommentere dem. Mange av de beskrivelsene som leveres til Byggekunst bærer unektelig preg av at arkitektene selv synes de har fått til noe fint, men alle selvvurderende formuleringer av typen «bygget er vakkert lagt i terrenget» skjærer redaksjonen vekk med hård hånd – noe mange arkitekter, som har fått sine tekster beskåret til det (for dem) ugjenkjennelige, sikkert vil kunne bekrefte.
Det er fremdeles en del arkitekter og utenforstående som tror at Byggekunst er et tidsskrift der NALs medlemmer kan presentere sine bygg, og at det sågar hjelper om man kan betale for seg. Denne forestillingen stammer antakelig fra en tid da Byggekunst som hovedregel ble trykket i svart/hvitt, og arkitektene for byggene som skulle presenteres fikk tilbud om å være med på å betale for fargetrykk av deler av presentasjonen. Dette er etter hvert svært lenge siden.
Man kan, og bør, naturligvis diskutere en presentasjonspraksis basert på innsendte beskrivelser. Jeg håper imidlertid at det etter hvert er blitt klart for de fleste av Byggekunsts lesere at redaksjonen har en kritisk vilje i forhold til det som vises, og vi fortsetter samarbeidet med våre mange ulike skribenter for å tydeliggjøre dette.