Arkitektenes Hus eller Arkitekturens Hus
NAL-styret har i den senere tid jobbet mye med å utforme innspill til regjeringens nye satsningsområde – arkitekturpolitikk. Vi ønsker å sette arkitekturens betydning i fokus, både innen miljø-, nærings- og kulturpolitikk. En styrket arkitekturpolitikk vil medføre større fokus på den utøvende arkitekt og på oss som yrkesgruppe. Interessen fra publikum er uansett økende, med god drahjelp fra Operaen og de gjennomførte prestisjekonkurransene i Bjørvika.
Hvordan møter vi som arkitekter og som forbund dette økende engasjement fra publikum? Vi er så heldige å ha vårt eget hus, Arkitektenes Hus i Josefines gate 34 – et samlingssted og standens ansikt utad. Her er bibliotek, vår administrasjon, gode møtefasilitieter og en nokså god beliggenhet i byen. Medaljen har en bakside: Huset er dyrt i drift, og er ikke et foregangseksempel på universell utforming (...«tilgjengelighet for alle»...). Det tilbyr ingen utadrettede, publikumsåpne funksjoner (utover biblioteket), og få utenfor standen kjenner til huset. Huset er helt klart et Arkitektenes Hus, ikke Arkitekturens Hus – navnet er altså helt i tråd med innholdet. Men er det klokt at det forblir slik?
I disse tider med opphetede og opprivende debatter om omlokalisering og flytting av tunge kulturinstitusjoner er spørsmålet vi bygger opp til, kanskje en brannfakkel. Her kommer det likevel: Er det på tide å flytte?
Tesen vår er at en omlokalisering og en omdefinering av «Arkitektenes Hus» til «Arkitekturens Hus» vil kunne gi standen og faget et nytt ansikt utad, skape nye muligheter for nærkontakt med byens befolkning og derigjennom generere positive synergieffekter. Et første og helt konkret skritt mot å sette arkitekturen i sentrum.
Biblioteket er flott, men hva med en dedikert arkitekturbokhandel i tillegg? Og en (arkitektur-)kafé og et arkitekturgalleri? Ecobox og konkurransene opplever i dag stadig stor oppmerksomhet fra media; disse kunne synliggjøres bedre i et nytt Arkitekturens Hus. Vi kjenner eksempler fra bl.a. København, Wien og Rotterdam; der har man klart å skape gode arkitekturinstitusjoner som kommuniserer aktivt med omverdenen.
Det er ingen tvil om at Josefines gate 34 for mange medlemmer representerer en verdifull ressurs, er en viktig del av forbundets historie og identitet, og fyller mange viktige funksjoner. Landsstyret mener at tiden er moden for å stille spørsmålet og oppfordre til meningsutveksling. Kan dette bli «a change we can believe in»?