Nyheter
Arkitektene og regnskogen
I forrige nummer av Arkitektnytt skrev Svein Rasmussen om arkitektkontoret Telje-Torp-Aasens bruk av bilinga-parkett på Universitetet i Tromsø. Ifølge kampanjeleder Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet har arkitektstanden mange slike overtramp på samvittigheten.
2. juni 2004
Ranum er nettopp hjemkommet fra et opphold i Malaysia som sammen med Indonesia er de største leverandørene av regnskogstømmer til Norge. I Malaysia transformeres naturen som følge av hogsten, områdene blir arenaer for oljepalmeplantasjer, med katastrofale konsekvenser for økologien og lokalbefolkningen. Det samme skjer i mange tropiske land.
– I regnskogsområdene bor det mange mennesker, forteller Ranum, totalt anslås det at 50-60 millioner er helt avhengige av skogen som næringsgrunnlag og bosted. Og samme områder rommer mellom 50 og 90 prosent av verdens dyre- og plantearter som i skremmende omfang trues av utslettelse.
– Hvor store arealer kan det dreie seg om?
– Hvert år på 1990-tallet ble 158 000 kvadratkilometer tropisk skog – i Sør-Amerika, Asia og Afrika – fullstendig rasert, det tilsvarer halve Norge.
– Og her er vi nordmenn medskyldige.
– Ja, vi importerer et stort volum tropisk trevirke som brukes til gulv, kledning, møbler, kjøkkeninnredning og så videre. Blant tresortene som inngår i synderegisteret er bilinga, merbau, teak, mahogni og wenge. For eksempel selges det 300 000-400 000 kvadratmeter tropisk parkett her hjemme, halvparten er merbau.
– Dere har skrevet om arkitektens kritikkverdige rolle i dette bildet i bladet Nytt fra Regnskogsfondet, blant annet om Telenors bygg på Fornebu, Thon-hotellet i Bjørvika og Buchardts hotell og kulturhus i Tønsberg – i tillegg til Universitetet i Tromsø.
– Jeg kan også nevne Rica-hotellet i Haugesund og Fritzøe Brygge i Larvik. Listen kan gjøres lang, noe som viser at arkitektstanden ennå ikke har innsett alvoret i saken. Det er uansvarlig av arkitekter å beskrive materialer som ødelegger regnskog og de må regne med å bli gjenstand for offentlig kritikk. Arkitektene må ha en kritisk vurdering når de foretar sine materialvalg. Vi har kontakt med NAL og NABU om dette, blant annet ønsker vi å utarbeide et informasjonshefte om tropisk tømmer i samarbeid med NAL, NLA og NIL. Og vi har tatt kontakt med arkitektskolene, men venter fortsatt på svar. I tillegg jobber vi med byggvarebransjen, og har fått positive signaler derfra. Byggmakker skal foreta en opprydningsaksjon, og Skanska har nå som offisiell politikk å ikke an- vende trevirke fra regnskogen.
– Men hvordan skal arkitektene få oversikt i det villnis av hva som er tillatte og hva som er ulovlige tresorter?
– Per i dag anbefaler vi å unngå bruk av tropisk trevirke. Den eneste miljøsertifiseringen med tilfredsstillende miljøkrav og sosiale kriterier har vært signert FSC (Forest Stewardship Council), sier Nils Hermann Ranum, men det er påvist en rekke feil og merket gir derfor foreløpig ingen garanti for bærekraftig skogsdrift. Regnskogsfondet har derfor utarbeidet retningslinjer for handel med tropisk trevirke og anbefalinger for de forskjellige norske aktørene. Interesserte kan se www.regnskog.no eller ta kontakt med timber@rainforest.no for opplysninger.
– Arkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta sa i et nummer av Regnskogsfondets blad at bruk av tropisk tømmer «skyldes bare hodeløse folk».
– Det stemmer, avslutter Ranum, og daværende NAL-president Ketil Kiran hevdet at «når det gjelder produkter av regnskogstømmer så må vi rett og slett ta oss sammen». Det er ikke enkelt, men heller ikke håpløst.
– I regnskogsområdene bor det mange mennesker, forteller Ranum, totalt anslås det at 50-60 millioner er helt avhengige av skogen som næringsgrunnlag og bosted. Og samme områder rommer mellom 50 og 90 prosent av verdens dyre- og plantearter som i skremmende omfang trues av utslettelse.
– Hvor store arealer kan det dreie seg om?
– Hvert år på 1990-tallet ble 158 000 kvadratkilometer tropisk skog – i Sør-Amerika, Asia og Afrika – fullstendig rasert, det tilsvarer halve Norge.
– Og her er vi nordmenn medskyldige.
– Ja, vi importerer et stort volum tropisk trevirke som brukes til gulv, kledning, møbler, kjøkkeninnredning og så videre. Blant tresortene som inngår i synderegisteret er bilinga, merbau, teak, mahogni og wenge. For eksempel selges det 300 000-400 000 kvadratmeter tropisk parkett her hjemme, halvparten er merbau.
– Dere har skrevet om arkitektens kritikkverdige rolle i dette bildet i bladet Nytt fra Regnskogsfondet, blant annet om Telenors bygg på Fornebu, Thon-hotellet i Bjørvika og Buchardts hotell og kulturhus i Tønsberg – i tillegg til Universitetet i Tromsø.
– Jeg kan også nevne Rica-hotellet i Haugesund og Fritzøe Brygge i Larvik. Listen kan gjøres lang, noe som viser at arkitektstanden ennå ikke har innsett alvoret i saken. Det er uansvarlig av arkitekter å beskrive materialer som ødelegger regnskog og de må regne med å bli gjenstand for offentlig kritikk. Arkitektene må ha en kritisk vurdering når de foretar sine materialvalg. Vi har kontakt med NAL og NABU om dette, blant annet ønsker vi å utarbeide et informasjonshefte om tropisk tømmer i samarbeid med NAL, NLA og NIL. Og vi har tatt kontakt med arkitektskolene, men venter fortsatt på svar. I tillegg jobber vi med byggvarebransjen, og har fått positive signaler derfra. Byggmakker skal foreta en opprydningsaksjon, og Skanska har nå som offisiell politikk å ikke an- vende trevirke fra regnskogen.
– Men hvordan skal arkitektene få oversikt i det villnis av hva som er tillatte og hva som er ulovlige tresorter?
– Per i dag anbefaler vi å unngå bruk av tropisk trevirke. Den eneste miljøsertifiseringen med tilfredsstillende miljøkrav og sosiale kriterier har vært signert FSC (Forest Stewardship Council), sier Nils Hermann Ranum, men det er påvist en rekke feil og merket gir derfor foreløpig ingen garanti for bærekraftig skogsdrift. Regnskogsfondet har derfor utarbeidet retningslinjer for handel med tropisk trevirke og anbefalinger for de forskjellige norske aktørene. Interesserte kan se www.regnskog.no eller ta kontakt med timber@rainforest.no for opplysninger.
– Arkitekt Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta sa i et nummer av Regnskogsfondets blad at bruk av tropisk tømmer «skyldes bare hodeløse folk».
– Det stemmer, avslutter Ranum, og daværende NAL-president Ketil Kiran hevdet at «når det gjelder produkter av regnskogstømmer så må vi rett og slett ta oss sammen». Det er ikke enkelt, men heller ikke håpløst.