Arkitektene og opphavsretten
Komiteen for etikk og tvister i Norske arkitekters landsforbund har laget et nytt Opphavsdokument, som er et kortfattet og funksjonelt redskap for arkitekter. I disse kontroversielle tider framstår dette som en betimelig bruksanvisning for vår yrkesgruppe.
”Arkitekters arbeid er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven), i likhet med musikkverk, litteratur, billedkunst, skulptur og en rekke andre verk.”
-Fra dokumentet Arkitektur og opphavsrett, utarbeidet av NAL i samarbeid med Bull & Co. Advokatfirma AS.
Dokumentet er et nyttig redskap for arkitekter og arkitektbedrifter og omfatter oppdragsgivernes – og andre aktørers – rettigheter når det gjelder bruken av det materialet arkitektene har produsert. Det er forankret i den etablerte bransjepraksisen i Norge og i grunnleggende bestemmelser i Lov om opphavsrett til åndsverk.
Arkitekt MNAL Cathrine Lerche, komiteens leder gjennom flere år, er en primus motor for utarbeidelsen av opphavsrettsdokumentet.
– Vi startet vurderingen av opphavsrettsproblematikken våren 2001, sier Lerche. – Utløsende saker var frustrasjonen over spesielt de offentlige anskaffelsesregler og prosedyrer med oppsplitting av arkitektarbeidet og fasedelte tilbudsregler. Likeledes oppsto behovet for avklaringer knyttet til eierskap og vern av det digitale prosjektmaterialet, som for eksempel tegningsfiler. Kravene fra oppdragsgiver om å få utlevert DAK-filene inngikk i spørsmålsstillingen.
En matnyttig bruksanvisning
Først engasjerte NAL advokatfirmaet Bing & Partners, for å få utredet lovverket og få klargjort hva slags beskyttelse vi som arkitekter har innenfor dette feltet. – De laget et generelt utredningsdokument som dannet plattformen for vår videre virksomhet. Vi oppdaget at det nesten ikke forekommer domsavsigelser i opphavsspørsmål, og slett ikke for arkitekter, sier Cathrine Lerche.
Lerche legger til at komiteen ønsket å tolke og definere kjøreregler som kan skape presedens i framtiden, og dessuten danne en bransjepraksis som vil kunne være avgjørende ved rettssaker, tvister, juridiske vurderinger og liknende situasjoner. Kort sagt sette NAL i førersetet når det gjelder tolkninger av opphavsretten.
– Oppdraget ble deretter gitt til advokatfirmaet Bull & Co. og styrt av komiteen i den hensikt å munne ut i en «matnyttig bruksanvisning» for det daglige arkitektarbeidet, spesielt for avtaleinngåelser, understreker Lerche.
– Kan du sammenfatte de viktigste punktene i Opphavsrettsdokumentet.
– Det viktigste er en bevisstgjøring rundt opphavsrettslige forhold, rettigheter og vern. At arkitektenes arbeid er beskyttet, og at en eventuell annen anvendelse av dette skal godtgjøres økonomisk, svarer Lerche.
Fokus på eierskapet
– Hvilke rettslige forbedringer kan arkitektene forvente seg?
– Først og fremst aktsomhet på oppdragsgiversiden når det gjelder å skalte og valte med arkitekters arbeid, og tilbudssetting av prosjekter i faser, sier Lerche. – Dette resulterer forhåpentligvis i flere komplette arkitektoppdrag. Beskyttelse av vinnerprosjekter i konkurranser, og styrking av krav til samtykke og godtgjørelse for bruk av prosjektmaterialet, er maktpåliggende for komiteen.
På spørsmålet om hva som er de største truslene og den største motstanden, svarer Lerche at det blant annet dreier seg om styring av det elektroniske materialet, filoverføringer, klipp- og lim-muligheter, og om mulige inntekter for arkitektene.
De mange mindre og daglige problemstillingene er ofte seriøse nok, poengterer Lerche, frustrasjoner og avmakt kan være framtredende. Tidligere har man hatt fokus på plagiatbeskyldninger, men slik er det ikke i dag. Derimot knyttes det mest oppmerksomhet til eierskapet og anvendelsen av tegninger, filer og prosjektdokumenter. Altså det materialet som har størst økonomisk betydning for arkitektprofesjonen.
– Er det noen krav som fortsatt er uløste?
– Ja, det gjenstår for eksempel å harmonisere våre egne konkurransergler og praksis i forhold til det opphavsrettslige, uttaler Lerche.
– Justering av de offentlige anskaffelsesreglene i forhold til opphavsrettslige spørsmål er en utfordring.
– Er det noen land som ligger foran oss på dette området?
– Vi har ikke hentet så mye informasjon fra andre lands forbund. Det gjøres noe i de nordiske landene, men vi har primært ønsket å forholde oss til norsk lov og til det vern den kan gi oss, avslutter komitéleder Cathrine Lerche.
Det nye dokumentet om arkitekters opphavsrett kan lastes ned fra NALs hjemmesider
