Nyheter
Arkitektene avskoger regnskogbeltet
Statsbygg og arkitektene Telje, Torp og Aasen la i fjor høst 1000 kvm bilinga-parkett på Universitetet i Tromsø. Regnskogtømmeret er levert av et selskap som flere ganger er dømt for ulovlig hogst i Kongo (Brazzavile), skriver Nytt fra regnskogsfondet (1-04). - Dette er en fundamental systemsvikt. Det er ikke mulig å la parketten ligge, uttalte Jon Christian Nordrum, forsker på miljørett ved universitetet, til bladet.
12. mai 2004
Men Are Telje er ikke spesielt angrende i intervju med Regnskogsfondets tidsskrift: - Vi har brukt bilinga tidligere uten slik fokusering. Det er et veldig vakkert gulv og treslag som dette, mahogni og teak, har helt spesielle egenskaper som gjør at de blir foretrukket. Han mener videre at det må være entreprenøren, ikke arkitekten, som passer på at materialet som brukes er miljømessig akseptabelt.
Over halvparten av importen av regnskogtømmer til Norge i fjor var parkett. Ettersom flere byggevarekjeder har stanset salget av tropisk parkett uten at dette har betydd særlig mye for totalimporten, er det sannsynligvis slik at brorparten av regnskogparketten går til prosjekt, det vil si via arkitektenes beskrivelser.
Are Telje er ikke alene om sine holdninger. Jeg slutter ikke å undre meg over at så mange arkitekter fortsatt ikke ser seg selv som del av samfunnet rundt seg. For de fleste andre måtte det virke lite logisk om den som faktisk beskriver bilinga-parkett i sitt anbud ikke skulle ha ansvar knyttet til dette valget, mens det var det utførende leddets oppgave å etterprøve arkitektens materialvalg. Dette er ikke et spørsmål om å være heroisk eller spesielt miljøinteressert. Det handler om vanlig skamvett; om å slutte å skyve samfunnsansvar over på andre. NALs landsstyre har tatt ansvar og nå kreves det av arkitektene at de følger opp.
Norge er et lite land. Hva angår regnskogtømmer dreier det seg naturligvis ikke bare om Norge. Det må oppfordres til samarbeid med arkitektorganisasjoner og -nettverk internasjonalt om felles holdninger. På et slikt grunnlag vil det være vesentlig lettere å få etablert offentlige importforbud og kontrollsystem – også i Norge. Slike ting kommer ikke på plass uten pådrivere. Ansvar for egne handlinger er likevel trinn 1. Kunnskapen finnes og kan lett hentes inn av alle som trenger den.
Over halvparten av importen av regnskogtømmer til Norge i fjor var parkett. Ettersom flere byggevarekjeder har stanset salget av tropisk parkett uten at dette har betydd særlig mye for totalimporten, er det sannsynligvis slik at brorparten av regnskogparketten går til prosjekt, det vil si via arkitektenes beskrivelser.
Are Telje er ikke alene om sine holdninger. Jeg slutter ikke å undre meg over at så mange arkitekter fortsatt ikke ser seg selv som del av samfunnet rundt seg. For de fleste andre måtte det virke lite logisk om den som faktisk beskriver bilinga-parkett i sitt anbud ikke skulle ha ansvar knyttet til dette valget, mens det var det utførende leddets oppgave å etterprøve arkitektens materialvalg. Dette er ikke et spørsmål om å være heroisk eller spesielt miljøinteressert. Det handler om vanlig skamvett; om å slutte å skyve samfunnsansvar over på andre. NALs landsstyre har tatt ansvar og nå kreves det av arkitektene at de følger opp.
Norge er et lite land. Hva angår regnskogtømmer dreier det seg naturligvis ikke bare om Norge. Det må oppfordres til samarbeid med arkitektorganisasjoner og -nettverk internasjonalt om felles holdninger. På et slikt grunnlag vil det være vesentlig lettere å få etablert offentlige importforbud og kontrollsystem – også i Norge. Slike ting kommer ikke på plass uten pådrivere. Ansvar for egne handlinger er likevel trinn 1. Kunnskapen finnes og kan lett hentes inn av alle som trenger den.