Nyheter
Arkitekten tilbake i førersetet
Arkitektene har i dag har en stadig mindre innflytelse på det endelige resultatet når særlig større byggeprosjekter gjennomføres. Sagt med andre ord er ikke den ferdige bygningen alltid den bygningen arkitekten i utgangspunktet drømte om.
4. februar 2004
Gründeren av Graphisoft, Bojar Gabor, var på Oslo-visitt i november. I et foredrag holdt i den ungarske ambassade tok han til orde for en renessanse av arkitekten som den ledende i prosessen helt fram til ferdigstilt bygning.
– For noen hundre år siden var arkitekten gjerne en stor personlighet og «master builder» som kontrollerte hele byggeprosjektet ned til hver enkelt stein. Men det var før i tiden. I dag preges bransjen av ekstrem spesialisering på den ene siden og at tid er blitt en knapphetsfaktor på den andre siden. Byggherren vil ha mest fokus på de aktørene som har den største innflytelse på deadlines og budsjetter, sa han og pekte på at arkitekten slik blir marginalisert.
– Arkitekten vil kun være en av dem som påvirker designen sammen med bygningsingeniører, VVS-spesialister, interiørarkitekter og andre. I prinsippet vil arkitekten fortsatt ha ansvaret for å koordinere deres arbeid, men realitetene er annerledes. Informasjonsflyten finner sted på papir med alle dets begrensninger og presset av budsjett og deadlines vil det ofte være hovedentreprenøren som tar de viktigste beslutningene. Taperen er den ferdige bygningen, nærmiljøet og samfunnet generelt.
– For noen hundre år siden var arkitekten gjerne en stor personlighet og «master builder» som kontrollerte hele byggeprosjektet ned til hver enkelt stein. Men det var før i tiden. I dag preges bransjen av ekstrem spesialisering på den ene siden og at tid er blitt en knapphetsfaktor på den andre siden. Byggherren vil ha mest fokus på de aktørene som har den største innflytelse på deadlines og budsjetter, sa han og pekte på at arkitekten slik blir marginalisert.
– Arkitekten vil kun være en av dem som påvirker designen sammen med bygningsingeniører, VVS-spesialister, interiørarkitekter og andre. I prinsippet vil arkitekten fortsatt ha ansvaret for å koordinere deres arbeid, men realitetene er annerledes. Informasjonsflyten finner sted på papir med alle dets begrensninger og presset av budsjett og deadlines vil det ofte være hovedentreprenøren som tar de viktigste beslutningene. Taperen er den ferdige bygningen, nærmiljøet og samfunnet generelt.
Det viktige verktøyet
– Hvordan kan denne trendes forandres? Hvordan kan arkitekten få tilbake kontrollen over byggeprosessen slik han hadde det under renessansen? spurte Gabor og presenterte selv noen svar.
– Den teknologiske utviklingen har i dag skapt verktøy som kan bringe arkitekten tilbake i førersetet når det gjelder å kontrollere hele byggeprosessen. Den komplekse informasjonsstrukturen i et byggeprosjekt krever et verktøy som kan håndtere store mengder informasjon og gi arkitekten eller andre tilgang til den på en enkel og hurtig måte, understreket han og ga et kort historisk overblikk:
– Den første generasjonen av Computer Aided Design (CAD) besto av elektroniske tegnebord for å effektivisere tegneprosessen. Først i de siste ti årene har man gått over fra computer- teknologi til informasjonsteknologi. Nå er ikke lenger computeren først og fremst et automatiseringsverktøy, men snarere et verktøy for informasjonskontroll.
Vår tids IT-revolusjon etterfølger to andre «informasjonsrevolusjoner». For ca 40.000 år siden oppstod språket som gjorde det mulig å overbringe detaljert informasjon fra menneske til menneske. Den neste revolusjonen var utviklingen av skriftspråket som gjorde det mulig å lagre og akkumulere informasjon. Da Gutenberg oppfant trykking på papir, begynte lagringen av informasjon i millioner av bøker rundt om i bibliotek i hele verden. Mengden av bøker er i dag blitt så enorm at det ikke lenger er praktisk mulig å finne tilbake til det man søker på en rask og enkel måte.
– Den første generasjonen av Computer Aided Design (CAD) besto av elektroniske tegnebord for å effektivisere tegneprosessen. Først i de siste ti årene har man gått over fra computer- teknologi til informasjonsteknologi. Nå er ikke lenger computeren først og fremst et automatiseringsverktøy, men snarere et verktøy for informasjonskontroll.
Vår tids IT-revolusjon etterfølger to andre «informasjonsrevolusjoner». For ca 40.000 år siden oppstod språket som gjorde det mulig å overbringe detaljert informasjon fra menneske til menneske. Den neste revolusjonen var utviklingen av skriftspråket som gjorde det mulig å lagre og akkumulere informasjon. Da Gutenberg oppfant trykking på papir, begynte lagringen av informasjon i millioner av bøker rundt om i bibliotek i hele verden. Mengden av bøker er i dag blitt så enorm at det ikke lenger er praktisk mulig å finne tilbake til det man søker på en rask og enkel måte.
Etter at språket gjorde det mulig å formulere informasjon og skriften gjorde det mulig å lagre informasjon, gjør computeren det mulig å organisere, prosessere og kontrollere informasjon i store mengder og med variert kompleksitet. Dette markerer en ny tidsepoke for menneskeheten og kalles «informasjons-alderen», sa Gabor og tok fatt i papirets rolle.
Virtuell frihet
– Det er nå 400 år siden menneskene tok i bruk papir for å designe bygninger. Men papiret som et media for å kommunisere bygningsinformasjon har tre vesentlige begrensninger:
Informasjonsmengden: Det er en stor utfordring å håndtere flere hundre A0-tegninger.
Revisjoner: Hvis arkitekten eller andre gjør en endring på en tegning, vil man ikke automatisk se hva som endrer seg tilsvarende på de andre tegningene.
Begrenset mulighet til å se relasjonene mellom de forskjellige aspekter av den samme informasjonen. Hvilken effekt vil det for eksempel ha på aircondition-anlegget dersom vindusflatene i et rom øker med 25%?
Begrenset mulighet til å se relasjonene mellom de forskjellige aspekter av den samme informasjonen. Hvilken effekt vil det for eksempel ha på aircondition-anlegget dersom vindusflatene i et rom øker med 25%?
Begrensningene nevnt under punkt en og to er løst ved konvensjonelle CAD-systemer. Men begrensningen under punkt tre er en langt større utfordring. For å løse denne utfordringen, må man ta steget fullt inn i informasjonsalderen og simulere den virkelige bygningen. Vi kaller dette den «virtuelle bygningen» og den inneholder all informasjon om den virkelige, fysiske bygningen og relasjonene mellom de forskjellige typer informasjon. Det software-arkitekten trenger til denne oppgaven er ikke bare et produktivitetsverktøy, men faktisk nøkkelen til å både skape, rapportere og kontrollere all nødvendig informasjon i den virtuelle bygningen.
Arkitektens mulighet til å simulere bygningen både før den bygges og deretter gjennom hele dens levetid, vil påvirke hans forhold til byggherre, entreprenør og andre aktører. Som eier og vedlikeholder av den «virtuelle bygningen» vil arkitekten ha konkurransefordeler når det gjelder alle fremtidige arbeider, vedlikehold og administrasjon av den samme bygningen. Og i denne fasen brukes det langt mer penger enn til selve designfasen som arkitekten tradisjonelt har vært ansvarlig for.
Arkitektens mulighet til å simulere bygningen både før den bygges og deretter gjennom hele dens levetid, vil påvirke hans forhold til byggherre, entreprenør og andre aktører. Som eier og vedlikeholder av den «virtuelle bygningen» vil arkitekten ha konkurransefordeler når det gjelder alle fremtidige arbeider, vedlikehold og administrasjon av den samme bygningen. Og i denne fasen brukes det langt mer penger enn til selve designfasen som arkitekten tradisjonelt har vært ansvarlig for.
- Vi tror derfor at arkitektens aktive bruk av IT og den «virtuelle bygningen» kan bidra til å gi ham tilbake plassen i førersetet slik arkitekten hadde for noen hundre år siden, avsluttet han.