Nyheter
Arkitekten og oljekjelen
Med dagens utvinningstakt er norsk sokkel tømt for olje om bare 8–18 år. Gassen varer i bare 26–42 år, ifølge Oljedirektoratets siste ressursregnskap, Sokkelåret. Men fremdeles tegner norske arkitekter bygg som storbruker fossil energi, og beskriver materialer som er svært energikrevende.
1. mars 2005
Bygg har et langt liv, 50–150 år, og byggherrene påføres nå store fremtidige driftsutgifter, idet permanent høye oljepriser vil dra prisen på all annen energi oppover. Kyoto-prosessen er blitt en parodi uten effekt. Mens FNs klimapanel anbefaler at CO2-utslippene må reduseres med 60 prosent globalt for å stabilisere klimaet, fastslår IEA at med dagens utvikling vil klimautslippene økes med hele 62 prosent innen 2030, og gass vil være årsak til 27 prosent av de globale CO2-utslippene i 2030.
The Growing Gap
Stigende energipriser er et resultat av «The Growing Gap», gapet mellom manglende nye globale oljefunn og voksende globalt uttak. Vi tapper ennå kilder som ble funnet på 70- og 80-tallet. Oljen smører økonomien. Hvis etterspørselen opprettholdes og enøk og ny fornybar energi ikke tas i bruk raskt nok, vil markedsøkonomien selv regulere det manglende tilbudet på sin vanlige måte: tilbakeslag i verdensøkonomien og børskrakk. Verden styrer nå stødig mot med dette. Norge vil flyte på høye fossilinntekter ennå noen år, men rammes hardt på sikt.
Arkitektrollen
Nesten 50 prosent av alle CO2-utslipp i verden er byggrelatert. Er vi vårt ansvar bevisst? Arkitekters ukritiske bruk av glass bare øker. Vi overser at selv nye glassfasader er som «hull» i veggen. De slipper ut ti ganger mer varme per kvadratmeter enn en godt isolert ny vegg. Arkitekters ukritiske glassbruk fører til overoppheting og økt behov for energi til kjøling. Tre eksempler:
• Den nye Hovedflyplassen på Gardermoen (Aviaplan) er omtalt som miljøvennlig. Men før planleggingen startet fjernet den norske oljestaten, som byggherre, den foreslåtte miljørådgiveren. Resultat: Uvettig bruk av glass som fører til stort, unødig kjøle- og oppvarmingsbehov. Til oppvarming brukes olje. Det brennes like mye olje på flyplassen på en dag som i en oljefyrt enebolig på ett år!
• Den nye Viking fotballstadion i Stavanger (Signatur) har varmeslynger som sikrer grønt gress året rundt – og det er gassfyrte tribuner! Folk skal ikke fryse når de er på fotballkamp der, så det svies av fossil energi.
• Stavangers gater er nå under oppgraving fordi interkommunale Lyse Energi legger gassnett til nye byggeområder. Arkitektene tar kritikkløst imot tilbudet. De klargjør for mer gassbruk og mer CO2.
Det er følgelig ikke så rart at de norske CO2-utslippene stiger. Norge har signert Kyoto. De norske utslippene i perioden 2008–2012 tillates å ligge 1 prosent over nivået fra 1990, de er allerede 9 prosent over! Det sier mye om den norske «miljøsatsingen» og om norske arkitekter. Det er knusende og pinlig.
Forlenge oljealderen?
Miljøstiftelsen Bellona kjemper for gasskraftverk. CO2 skal skilles ut og brukes som trykkstøtte i oljefeltene for å få ut enda mer olje – forlenge oljealderen! Teknologien er kostbar, på prototypstadiet og ikke utprøvd i stor målestokk over lang nok tid. Uten massiv statssubsidiering er det umulig å gjennomføre. Men barriere nummer 1 er tilgangen på norsk olje og gass. Tallene fra OD viser jo at Nordsjøen snart er tom for olje. Tilgangen på CO2 fra norsk gass er også mer begrenset enn man har trodd. I ODs tall med oljealder på mellom 8 og 18 år, er den siste olje Bellona vil ha ut, allerede medregnet.
Nytt EU-direktiv
Energimerking av bygg fra A til G innføres snart i Norge. Merkeordningen vil bety en del for omsetningsverdien av bygg, da den reflekterer driftsutgiftene. A er best med totalt energibehov under 70 kWh/m2/år (leiligheter/småhus). G er verst, for enheter over 220. G er standarden i de aller fleste boliger og næringsbygg i dag!
A-bygg vil ha så lite behov for kjøpt energi at kostbar sentralisert energiforsyning (fjernvarme og naturgass) ofte ikke vil lønne seg. Fremgangsmåten for å designe lavenergiboliger er beskrevet på et nytt nettsted utarbeidet av undertegnede for ENOVA (se www.enova.no/?itemid=1414).
Slike bygninger vil bare ha behov for en brøkdel av dagens energibehov. Dette gir så lite salg av energi at det ikke kan forrente den kostbare infrastrukturen. Folk kan derved bli tvunget til å kjøpe 2-3 ganger mer energi enn de trenger, for å «redde» fjernvarmeselskap.
Hydrogen fra gass?
De som vil satse på hydrogen som energibærer ved å produsere hydrogenet fra fossil energi, som gass – med eller uten CO2-deponering – bommer stygt på utslipp og timingen. IEA fastslår at det vil ta 30 år å bygge opp en hydrogen-infrastruktur. De norske olje- og gassreservene vil være tømt før en slik hydrogen-infrastruktur er på plass. Det norske naturgass-sporet er derfor en blindvei. Hydrogen vil i fremtiden bli fremstilt ved bruk av forurensningsfri ny fornybar energi, ikke av gass.
NAL og arkitektkonkurransene
Marianne Ryghaugs doktorgrad (NTNU 2003) avslørte nylig at norske arkitekter, arkitektstudenter og –tidsskrifter ikke tar bærekraft på alvor. NAL og NABU flagger endelig miljøsaken høyt, 13 år etter Rio-konferansen, som det ofte refereres til som en milepæl. Som den eneste norske arkitekt som faktisk deltok i Rio(!), og som en av de få arkitekter i Norge som har argumentert for en bærekraftig utvikling i snart 30 år, må jeg dessverre konstatere at utviklingen siden Rio har vært sørgelig. Ordflommen er økt, men norske arkitekter «leverer» ikke.
I begge de siste store internasjonale arkitektkonkurransene i Norge, konserthuset i Stavanger og konsert/ teaterhus i Kristiansand, er det laget ordrike program av NAL. Det brukes mange ord på å beskrive viktigheten av bærekraftig arkitektur. Retorikken er svulstig. «Miljømål» var et av fem bedømmingskriterier. De som tar dette alvorlig, lokkes inn i en arbeidsprosess på falske premisser fordi det oppnevnes en jury helt rensket for bærekraft-kompetanse. Det blir da også slutten på det temaet i juryarbeidet. I Kristiansand er ord som miljø eller bærekraft helt utelatt fra juryens arbeid og fra den 40-siders lange begrunnelsen. Ingeniørene skal tydeligvis løse problemene arkitektene tegner.
fiuni
Tiden for billig olje, gass og vannkraft er forbi. Vi må se fremover. Vi må gi dagens arkitektstudenter verktøy de kan bruke når de om et tiår eller to er på høyden av sin karriere, fordi verdens energisituasjon da vil være helt annerledes. Dagens verktøy duger simpelthen ikke.
I Stavanger har en liten arkitektskole ved navn fiuni innbakt slike bærekraft-tanker bredt i sin undervisning slik at arkitektene som utdannes derfra skal kunne være sitt samfunnsansvar bevisst og levere en vare som ikke ruinerer kloden og byggherren. Skolen tar altså retorikken fra Rio, Kyoto, NAL og NABU på alvor – før Nordsjøen er tømt!
The Growing Gap
Stigende energipriser er et resultat av «The Growing Gap», gapet mellom manglende nye globale oljefunn og voksende globalt uttak. Vi tapper ennå kilder som ble funnet på 70- og 80-tallet. Oljen smører økonomien. Hvis etterspørselen opprettholdes og enøk og ny fornybar energi ikke tas i bruk raskt nok, vil markedsøkonomien selv regulere det manglende tilbudet på sin vanlige måte: tilbakeslag i verdensøkonomien og børskrakk. Verden styrer nå stødig mot med dette. Norge vil flyte på høye fossilinntekter ennå noen år, men rammes hardt på sikt.
Arkitektrollen
Nesten 50 prosent av alle CO2-utslipp i verden er byggrelatert. Er vi vårt ansvar bevisst? Arkitekters ukritiske bruk av glass bare øker. Vi overser at selv nye glassfasader er som «hull» i veggen. De slipper ut ti ganger mer varme per kvadratmeter enn en godt isolert ny vegg. Arkitekters ukritiske glassbruk fører til overoppheting og økt behov for energi til kjøling. Tre eksempler:
• Den nye Hovedflyplassen på Gardermoen (Aviaplan) er omtalt som miljøvennlig. Men før planleggingen startet fjernet den norske oljestaten, som byggherre, den foreslåtte miljørådgiveren. Resultat: Uvettig bruk av glass som fører til stort, unødig kjøle- og oppvarmingsbehov. Til oppvarming brukes olje. Det brennes like mye olje på flyplassen på en dag som i en oljefyrt enebolig på ett år!
• Den nye Viking fotballstadion i Stavanger (Signatur) har varmeslynger som sikrer grønt gress året rundt – og det er gassfyrte tribuner! Folk skal ikke fryse når de er på fotballkamp der, så det svies av fossil energi.
• Stavangers gater er nå under oppgraving fordi interkommunale Lyse Energi legger gassnett til nye byggeområder. Arkitektene tar kritikkløst imot tilbudet. De klargjør for mer gassbruk og mer CO2.
Det er følgelig ikke så rart at de norske CO2-utslippene stiger. Norge har signert Kyoto. De norske utslippene i perioden 2008–2012 tillates å ligge 1 prosent over nivået fra 1990, de er allerede 9 prosent over! Det sier mye om den norske «miljøsatsingen» og om norske arkitekter. Det er knusende og pinlig.
Forlenge oljealderen?
Miljøstiftelsen Bellona kjemper for gasskraftverk. CO2 skal skilles ut og brukes som trykkstøtte i oljefeltene for å få ut enda mer olje – forlenge oljealderen! Teknologien er kostbar, på prototypstadiet og ikke utprøvd i stor målestokk over lang nok tid. Uten massiv statssubsidiering er det umulig å gjennomføre. Men barriere nummer 1 er tilgangen på norsk olje og gass. Tallene fra OD viser jo at Nordsjøen snart er tom for olje. Tilgangen på CO2 fra norsk gass er også mer begrenset enn man har trodd. I ODs tall med oljealder på mellom 8 og 18 år, er den siste olje Bellona vil ha ut, allerede medregnet.
Nytt EU-direktiv
Energimerking av bygg fra A til G innføres snart i Norge. Merkeordningen vil bety en del for omsetningsverdien av bygg, da den reflekterer driftsutgiftene. A er best med totalt energibehov under 70 kWh/m2/år (leiligheter/småhus). G er verst, for enheter over 220. G er standarden i de aller fleste boliger og næringsbygg i dag!
A-bygg vil ha så lite behov for kjøpt energi at kostbar sentralisert energiforsyning (fjernvarme og naturgass) ofte ikke vil lønne seg. Fremgangsmåten for å designe lavenergiboliger er beskrevet på et nytt nettsted utarbeidet av undertegnede for ENOVA (se www.enova.no/?itemid=1414).
Slike bygninger vil bare ha behov for en brøkdel av dagens energibehov. Dette gir så lite salg av energi at det ikke kan forrente den kostbare infrastrukturen. Folk kan derved bli tvunget til å kjøpe 2-3 ganger mer energi enn de trenger, for å «redde» fjernvarmeselskap.
Hydrogen fra gass?
De som vil satse på hydrogen som energibærer ved å produsere hydrogenet fra fossil energi, som gass – med eller uten CO2-deponering – bommer stygt på utslipp og timingen. IEA fastslår at det vil ta 30 år å bygge opp en hydrogen-infrastruktur. De norske olje- og gassreservene vil være tømt før en slik hydrogen-infrastruktur er på plass. Det norske naturgass-sporet er derfor en blindvei. Hydrogen vil i fremtiden bli fremstilt ved bruk av forurensningsfri ny fornybar energi, ikke av gass.
NAL og arkitektkonkurransene
Marianne Ryghaugs doktorgrad (NTNU 2003) avslørte nylig at norske arkitekter, arkitektstudenter og –tidsskrifter ikke tar bærekraft på alvor. NAL og NABU flagger endelig miljøsaken høyt, 13 år etter Rio-konferansen, som det ofte refereres til som en milepæl. Som den eneste norske arkitekt som faktisk deltok i Rio(!), og som en av de få arkitekter i Norge som har argumentert for en bærekraftig utvikling i snart 30 år, må jeg dessverre konstatere at utviklingen siden Rio har vært sørgelig. Ordflommen er økt, men norske arkitekter «leverer» ikke.
I begge de siste store internasjonale arkitektkonkurransene i Norge, konserthuset i Stavanger og konsert/ teaterhus i Kristiansand, er det laget ordrike program av NAL. Det brukes mange ord på å beskrive viktigheten av bærekraftig arkitektur. Retorikken er svulstig. «Miljømål» var et av fem bedømmingskriterier. De som tar dette alvorlig, lokkes inn i en arbeidsprosess på falske premisser fordi det oppnevnes en jury helt rensket for bærekraft-kompetanse. Det blir da også slutten på det temaet i juryarbeidet. I Kristiansand er ord som miljø eller bærekraft helt utelatt fra juryens arbeid og fra den 40-siders lange begrunnelsen. Ingeniørene skal tydeligvis løse problemene arkitektene tegner.
fiuni
Tiden for billig olje, gass og vannkraft er forbi. Vi må se fremover. Vi må gi dagens arkitektstudenter verktøy de kan bruke når de om et tiår eller to er på høyden av sin karriere, fordi verdens energisituasjon da vil være helt annerledes. Dagens verktøy duger simpelthen ikke.
I Stavanger har en liten arkitektskole ved navn fiuni innbakt slike bærekraft-tanker bredt i sin undervisning slik at arkitektene som utdannes derfra skal kunne være sitt samfunnsansvar bevisst og levere en vare som ikke ruinerer kloden og byggherren. Skolen tar altså retorikken fra Rio, Kyoto, NAL og NABU på alvor – før Nordsjøen er tømt!